Løse likninger med sinus.
Sinuslikninger er likninger der den ukjente star som argument i en sinusfunksjon. Slike likninger dukker opp i mange praktiske sammenhenger, som bolgefenomener, periodiske svingninger og lydanalyse.
Hva skal vi laere?
- Lose grunnleggende likninger av typen
- Finne den generelle losningen med
- Lose mer sammensatte likninger som
- Tolke losningene grafisk
- Finne antall losninger i et gitt intervall
- Anvende sinuslikninger på praktiske problemer
Hvorfor er dette viktig?
Sinusfunksjonen beskriver periodiske fenomener overalt i naturen: havbolger, lydbolgr, vekselstrom, pendelbevegelser og mye mer. Aa kunne lose sinuslikninger er derfor essensielt for aa forstaa og modellere slike fenomener.
En sinuslikning er en likning på formen der er en konstant.
Losbarhet: Likningen har losning hvis og bare hvis .
Hvis , har likningen ingen losning siden sinusfunksjonen kun tar verdier i intervallet .
Noen sinusverdier bor du kunne utenat:
Dette kan ogsaa skrives som:
Forklaring: Sinusfunksjonen har periode , og for hver verdi (unntatt ) finnes det to vinkler i med samme sinusverdi. Disse ligger symmetrisk om .
1. Sjekk om . Hvis ikke, har likningen ingen losning.
2. Finn en vinkel slik at . Bruk kalkulator eller kjente verdier.
3. Skriv opp begge losningsgrener:
-
-
4. Hvis du skal finne losninger i et bestemt intervall, sett inn verdier for (typisk ).
Los likningen .
Steg 2: Finn en vinkel slik at .
Fra tabellen vet vi at , sa .
Steg 3: Skriv opp den generelle losningen.
Svar: eller der .
Los likningen og angi den generelle losningen.
Los likningen .
Steg 2: Finn en vinkel slik at .
Vi vet at .
Siden vi trenger en negativ verdi, bruker vi .
Steg 3: Skriv opp den generelle losningen.
Alternativ form: Vi kan ogsaa skrive losningene som:
Los likningen og angi den generelle losningen.
Los likningen .
Steg 2: Finn vinkelen.
kun nar .
Steg 3: Generell losning.
Siden dette er en ekstremverdi, far vi bare en losningsgren:
Merk: Ved faller de to losningsgrenene sammen fordi .
Los likningen .
Los likningen .
Konklusjon: Likningen har ingen losning siden for alle .
Husk aa sjekke at for likningen har losning. Mange glemmer dette og forsaker aa lose likninger som eller , som ikke har losninger.
Ofte blir vi bedt om aa finne alle losninger i et gitt intervall, for eksempel eller .
Fremgangsmate:
1. Finn den generelle losningen
2. Sett inn ulike verdier for ()
3. Behold kun de losningene som ligger i det angitte intervallet
Finn alle losninger av i intervallet .
Steg 2: Finn losninger i .
For :
- : \checkmark (i intervallet)
- : (utenfor)
- : (utenfor)
For :
- : \checkmark (i intervallet)
- : (utenfor)
- : (utenfor)
Svar: og
Finn alle losninger av i intervallet .
Finn alle losninger av i intervallet .
Steg 2: Finn losninger i .
For :
- : \checkmark
For :
- : (utenfor, )
- : \checkmark
Svar: og
Finn alle losninger av i intervallet .
Aa lose grafisk betyr aa finne skjaringspunktene mellom grafen til og den horisontale linjen .
Viktige observasjoner:
- Sinusgrafen svinger mellom og med periode
- For skjaerer linjen sinusgrafen to ganger per periode
- For skjaerer linjen sinusgrafen en gang per periode (i topp/bunnpunktene)
- For skjaerer linjen aldri sinusgrafen
Denne grafiske forstaelsen hjelper oss aa:
1. Raskt avgjore om en likning har losning
2. Finne antall losninger i et gitt intervall
3. Estimere losningene visuelt
Dra glideren for aa endre verdien av og se hvor linjen skjaerer sinusgrafen.
Hvor mange losninger har likningen i intervallet ?
Intervallet inneholder fulle perioder.
Antall losninger: losninger.
Verifisering med regning:
radianer.
Løsningene er omtrent:
- (1. periode, stigende)
- (1. periode, synkende)
- (2. periode, stigende)
- (2. periode, synkende)
Alle fire ligger i .
Hvor mange losninger har likningen i intervallet ?
For likningen der :
I et intervall som inneholder fulle perioder (lengde ), er antall losninger lik .
Spesialtilfeller:
- Hvis eller : losninger
- Hvis : losninger
Merk: For intervaller som ikke inneholder hele perioder, ma man telle mer noyaktig ved aa finne de eksakte losningene.
Nar sinusfunksjonen har et mer komplisert argument, som eller , bruker vi substitusjon.
Strategi:
1. Sett (det indre uttrykket)
2. Los for
3. Los for fra
Viktig: Husk at perioden til er , ikke !
Los likningen .
Steg 2: Los for .
Steg 3: Los for .
Fra far vi :
Merk: Perioden er halvert fra til fordi koeffisienten foran er .
Los likningen .
Los likningen .
Steg 2: Los for .
Steg 3: Los for fra , altsaa :
Svar: eller der .
Los likningen .
Los likningen .
Steg 2: Los for .
Vi bruker :
Steg 3: Los for fra :
For :
For :
Svar: eller der .
Los likningen og finn alle losninger i .
Nar du har funnet den generelle losningen for , deler du -leddet på for aa fa riktig periode for .
For eksempel: Hvis og , da blir:
Perioden til losningen er , ikke .
Noen sinuslikninger krever ekstra manipulasjon for de kan loses. Her ser vi på noen vanlige situasjoner.
Los likningen og finn alle losninger i . Angi svarene med tre desimaler.
Steg 2: Den generelle losningen er:
Steg 3: I :
-
-
Svar: og .
Los likningen og finn alle losninger i . Angi svarene med tre desimaler.
Los likningen .
Steg 2: Los den enkle sinuslikningen.
Vi vet at .
Alternativ form: eller der .
Los likningen .
Los likningen i intervallet .
I intervallet :
- :
- :
- :
- :
- :
Svar: (5 losninger).
Los likningen i intervallet .
Sinuslikninger dukker opp i mange praktiske situasjoner der vi modellerer periodiske fenomener. Her er noen typiske eksempler.
a) Nar er vannstanden noyaktig 2.75 meter i løpet av det forste dognet?
b) I hvilke tidsperioder er vannstanden over 3 meter?
Sett :
Los for :
I det forste dognet ():
- time (kl. 01:00)
- timer (kl. 05:00)
- timer (kl. 13:00)
- timer (kl. 17:00)
b) Finn nar :
rad.
Sinusfunksjonen er storre enn nar:
For : timer
For : timer
Svar: Vannstanden er over 3 meter mellom ca. kl. 01:24-05:36 og kl. 13:24-17:36.
Nar i løpet av dognet er temperaturen noyaktig 21.5 grader?
a) Nar er fjoerarmen noyaktig 2 cm over likevektspunktet i de forste 3 sekundene?
b) Hvor ofte krysser fjaoerarmen likevektspunktet?
Sett :
I de forste 3 sekundene ():
- s
- s
- s
- s
b) Kryssing av likevektspunktet:
nar , altsaa , dvs. sekunder.
Fjaoerarmen krysser likevektspunktet hvert sekund (ved ).
a) Nar passerer pendelen gjennom stillingen grader for forste gang?
b) Hvor ofte star pendelen vertikalt ()?
Hvor mange ganger per sekund er trykket noyaktig null?
Antall nullpunkter per sekund:
For far vi .
Det gir 881 nullpunkter (inkludert begge endepunktene).
Hvis vi teller antall ganger trykket passerer gjennom null (ikke inkludert ), far vi 880 passeringer per sekund.
Merk: Frekvensen til lyden er Hz, som er kammertonen A4.
Grunnleggende likning :
- Har losning kun nar
- Generell losning: eller , der
Sammensatt likning :
1. Sett
2. Los for
3. Los for :
4. Perioden blir
Antall losninger:
- I et intervall med lengde : vanligvis 2 losninger (for )
- For : multipliser med
Grafisk tolkning:
- Løsningene er skjaringspunktene mellom og