Fullstendig drøfting med både derivasjon og integrasjon.
I tidligere kapitler har vi lært å drøfte funksjoner ved hjelp av derivasjon. Vi har funnet nullpunkter, ekstremalpunkter, vendepunkter og skissert grafer. Nå skal vi utvide verktøykassen vår med integrasjon.
Integrasjon gir oss mulighet til å:
- Finne en funksjon når vi kjenner den deriverte og ett punkt
- Beregne arealet under en graf som en funksjon av
- Analysere hvordan akkumulerte størrelser vokser over tid
- Løse praktiske problemer i fysikk, økonomi og andre fagfelt
Vi skal se at derivasjon og integrasjon utfyller hverandre i funksjonsdrøfting, og at vi ofte trenger begge verktøyene for en fullstendig analyse.
La oss starte med å forstå hvordan en funksjon, dens deriverte og dens integral henger sammen.
Hvis er en funksjon:
- forteller oss vekstfarten til i hvert punkt
- gir oss en funksjon der
Dette betyr at:
- Derivasjon går fra til :
- Integrasjon går fra til :
Derivasjon og integrasjon er inverse operasjoner (med forbehold om konstanten ).
1. Derivasjon opphever integrasjon:
2. Integrasjon opphever derivasjon (nesten):
Den konstante oppstår fordi mange funksjoner har samme deriverte (de skiller seg bare med en konstant).
La .
a) Finn og deretter .
b) Finn og deretter .
c) Kommenter resultatene.
a) Vi deriverer først:
Så integrerer vi :
Vi får tilbake , pluss en konstant.
b) Vi integrerer først:
Så deriverer vi resultatet:
Vi får tilbake nøyaktig .
c) Resultatene viser at:
- Integrasjon etterfulgt av derivasjon gir tilbake originalfunksjonen
- Derivasjon etterfulgt av integrasjon gir originalfunksjonen pluss en konstant
Konstanten forsvinner ved derivasjon, men må legges til ved integrasjon.
Verifiser sammenhengen mellom derivasjon og integrasjon for følgende funksjoner.
Finn og deretter for
Finn og deretter for
Gjør det samme for
Gjør det samme for
En viktig anvendelse av integrasjon er å rekonstruere en funksjon fra dens deriverte.
Hvis vi kjenner , kan vi integrere for å finne :
Men dette gir oss uendelig mange løsninger (én for hver verdi av ). For å finne den spesifikke funksjonen trenger vi tilleggsinformasjon, typisk verdien av i ett punkt.
Steg 1: Integrer :
Steg 2: Bruk betingelsen til å bestemme :
Steg 3: Sett inn verdien av for å få den endelige funksjonen.
En funksjon har den deriverte .
Grafen til går gjennom punktet .
Bestem .
Steg 1: Vi integrerer :
Steg 2: Vi bruker at :
Steg 3: Den endelige funksjonen er:
Sjekk: ✓
Bestem funksjonen i hvert tilfelle.
Noen ganger får vi oppgitt flere betingelser, for eksempel både og . Dette skjer ofte når vi starter fra den andrederiverte .
Hvert integrasjonstrinn introduserer én ny konstant, så:
- Fra til : én konstant
- Fra til : én konstant
Vi trenger like mange betingelser som vi har konstanter.
Finn når , og .
Steg 1: Integrer for å finne :
Bruk :
Så .
Steg 2: Integrer for å finne :
Bruk :
Svar:
Sjekk:
- , så ✓
- ✓
- ✓
Bestem funksjonen fra den gitte andrederiverte og betingelsene.
Vi har tidligere brukt det bestemte integralet til å beregne arealet under en graf mellom to faste grenser. Nå skal vi se på arealet som en funksjon der den øvre grensen varierer.
Hvis vi lar være den øvre grensen, får vi en arealfunksjon som forteller oss arealet fra et fast startpunkt til en variabel øvre grense .
Denne funksjonen gir arealet under grafen til fra til .
Merk: Vi bruker som integrasjonsvariabel for å unngå forvirring med grensen .
Med andre ord: Den deriverte av arealfunksjonen er lik integranden.
Dette betyr at vekstfarten til arealet i punktet er lik funksjonsverdien i det punktet.
La og definer arealfunksjonen .
a) Regn ut eksplisitt.
b) Finn ved å derivere svaret fra a).
c) Verifiser at .
d) Beregn , og , og forklar hva tallene betyr geometrisk.
a) Vi regner ut det bestemte integralet:
b) Vi deriverer:
c) Vi ser at ✓
Dette stemmer med analysens fundamentalteorem.
d) Vi beregner:
- : Arealet under fra til
- : Arealet fra til
- : Arealet fra til
Vi ser at arealet vokser raskt etter hvert som øker.
La for .
Regn ut eksplisitt
Finn og verifiser at
For hvilken verdi av er ?
Beregn og forklar hva tallet betyr
Hva om den øvre grensen ikke bare er , men en funksjon ?
For eksempel, hva er den deriverte av ?
Her må vi bruke kjerneregelen.
Forklaring: Vi deriverer først med hensyn på den øvre grensen (gir ), og multipliserer med den deriverte av selve grensen (kjerneregelen).
Finn den deriverte av:
a)
b)
c)
a) Her er og , så .
b) Her er og , så .
c) Her må vi splitte integralet:
Sjekk c): Vi kan også regne ut eksplisitt:
Finn den deriverte av følgende integralfunksjoner.
Arealfunksjonen forteller oss hvor raskt arealet akkumuleres. Siden , kan vi bruke egenskapene til til å forstå veksten av :
- Når : Arealet vokser (fordi )
- Når : Arealet synker (fordi )
- Når : Arealet har et mulig ekstremalpunkt
Dette gir en dypere forståelse av sammenhengen mellom en funksjon og dens integral.
La og for .
a) Regn ut eksplisitt.
b) Når vokser ? Når synker ?
c) Finn maksimumspunktet til og forklar hvorfor dette skjer.
d) Skisser grafene til og i samme koordinatsystem.
a) Vi integrerer:
b) Vi vet at .
- når , dvs. når : vokser
- når , dvs. når : synker
c) Maksimum skjer når , dvs. når .
Maksimumspunktet er .
Forklaring: Når krysser -aksen. For er , og areal under -aksen trekkes fra. Derfor begynner totalarealet å synke etter .
d) Grafen til er en rett linje som synker fra og krysser -aksen i .
Grafen til er en parabel med topp i .
La og for .
Regn ut eksplisitt
For hvilke verdier av vokser ?
Finn eventuelle ekstremalpunkter til for
Hva forteller det negative arealet oss?
Integralet kan brukes til å finne gjennomsnittsverdien til en funksjon over et intervall. Dette er viktig i mange praktiske sammenhenger.
Tolkning: Hvis representerer en hastighet, temperatur eller lignende over tid, gir gjennomsnittsverdien over tidsperioden .
Temperaturen i et rom over en 6-timersperiode er gitt ved grader Celsius, der er tiden i timer fra til .
a) Finn gjennomsnittstemperaturen over de 6 timene.
b) Når er temperaturen lik gjennomsnittet?
a) Gjennomsnittstemperaturen er:
Vi regner ut integralet:
Gjennomsnittet:
b) Vi løser :
Temperaturen er også lik gjennomsnittet ved timer (symmetri).
Finn gjennomsnittsverdien til følgende funksjoner på de gitte intervallene.
Forklar geometrisk hvorfor svaret i c) er null
En fullstendig funksjonsdrøfting kan involvere både derivasjon og integrasjon. Vi kan:
1. Gå fra til (derivasjon): Finne stigningsforhold, ekstremalpunkter, vendepunkter
2. Gå fra til (integrasjon): Rekonstruere fra vekstfarten
3. Gå fra til arealfunksjonen: Analysere akkumulerte verdier
Denne fleksibiliteten er særlig nyttig når vi arbeider med praktiske problemer der vi får oppgitt ulike typer informasjon.
Hver pil representerer enten derivasjon (høyre) eller integrasjon (venstre).
En funksjon oppfyller , og .
a) Finn .
b) Finn .
c) Finn nullpunktene til .
d) Finn ekstremalpunktene til og avgjør om de er maksimum eller minimum.
e) Finn arealfunksjonen .
a) Vi integrerer :
Fra :
b) Vi integrerer :
Fra :
c) Nullpunkter:
Ved numerisk metode eller CAS finner vi ett reelt nullpunkt ca. .
d) Ekstremalpunkter: gir , som ikke har reelle løsninger.
Siden for alle , har ingen ekstremalpunkter.
e) Arealfunksjonen:
En funksjon oppfyller , og .
Finn
Finn
Finn og klassifiser alle ekstremalpunktene til
Finn og tolk svaret geometrisk
Ofte får vi informasjon om (enten som formel, graf eller tabell) og skal bruke dette til å tegne grafen til . Her bruker vi integrasjon implisitt.
Nøkkelprinsipper:
- betyr at stiger
- betyr at synker
- kan være et ekstremalpunkt for
- skifter fortegn i et ekstremalpunkt for
- Stor betyr bratt graf, liten betyr slak graf
Grafen til er en parabel med toppunkt i som krysser -aksen i og . Vi vet at .
a) Finn et uttrykk for .
b) Finn .
c) Finn ekstremalpunktene til .
d) Skisser grafen til .
a) En parabel med nullpunkter i og kan skrives:
Toppunktet er i (midt mellom nullpunktene). Der er :
Så
b) Vi integrerer:
Fra : , så .
c) Ekstremalpunkter der : og
- For : (synker)
- For : (stiger)
- For : (synker)
Så: Minimum i og maksimum i .
d) Grafen til har minimum , maksimum , og går gjennom .
Grafen til går gjennom punktene , og , og er en parabel. Vi vet at .
Finn
Finn
Finn og klassifiser ekstremalpunktene til
Finn vendepunktet til
Integraler har viktige tolkninger i mange fagfelt:
Fysikk:
- Hvis er hastighet, er tilbakelagt strekning (med fortegn)
- Hvis er akselerasjon, er endring i hastighet
- Hvis er effekt, er arbeid/energi
Økonomi:
- Hvis er en rente (momentan vekstrate), er total akkumulert vekst
- Hvis er marginalkostnad, er endring i totalkostnad
Generelt: Integralet av en rate gir den totale mengden.
Eksempler på rater:
- Hastighet (meter per sekund)
- Effekt (joule per sekund = watt)
- Inntektsrate (kroner per måned)
- Befolkningsvekst (personer per år)
- Vannstrøm (liter per minutt)
En partikkel beveger seg langs en rett linje med hastighet m/s for .
a) Finn posisjonen gitt at m.
b) Finn den totale tilbakelagte strekningen i løpet av de første 4 sekundene.
c) Finn netto forflytning (endring i posisjon) fra til .
a) Posisjonen er integralet av hastigheten:
Fra :
b) Total tilbakelagt strekning tar hensyn til retningsskifter.
når eller .
- For : (partikkelen beveger seg bakover)
- For : (partikkelen beveger seg fremover)
Total strekning:
c) Netto forflytning:
Eller: m
En bil har akselerasjon m/s for . Ved har bilen hastighet m/s og posisjon m.
Finn hastighetsfunksjonen
Finn posisjonsfunksjonen
Når stopper bilen?
Hvor langt har bilen kjørt når den stopper?
En bedrift har marginalkostnad gitt ved kroner per enhet, der er antall enheter produsert. De faste kostnadene (kostnaden ved ) er 1000 kr.
a) Finn totalkostnadsfunksjonen .
b) Hvor mye koster det å produsere de første 10 enhetene?
c) Hvor mye koster det å øke produksjonen fra 10 til 20 enheter?
a) Totalkostnaden er integralet av marginalkostnaden:
Faste kostnader: , så .
b) Kostnad for de første 10 enhetene:
(Merk: Vi regner )
c) Kostnadsøkning fra 10 til 20 enheter:
Alternativt: kr
kr ✓
En bedrift har marginalinntekt kroner per enhet, der er antall enheter solgt.
Finn totalinntektsfunksjonen gitt at
Finn gjennomsnittsinntekten per enhet,
For hvilken verdi av er totalinntekten størst?
Beregn den maksimale totalinntekten
En gjenstand slippes fra ro og faller med akselerasjon , der m/s er tyngdeakselerasjonen og s er en luftmotstandskonstant.
For små hastigheter kan vi tilnærme m/s for s.
a) Finn for .
b) Finn (fallhøyde) for .
c) Hvor langt har gjenstanden falt etter 2 sekunder?
a) Hastigheten er integralet av akselerasjonen:
Fra (slippes fra ro):
b) Fallhøyden er integralet av hastigheten:
Fra :
c) Etter 2 sekunder:
Sammenligning: Uten luftmotstand ville m.
Luftmotstanden har redusert fallet med ca. 6,7 m.
En rakett skytes rett opp med startfart m/s. Akselerasjonen er m/s (tyngdekraften).
Finn
Finn høyden når
Når er raketten på sitt høyeste?
Hva er maksimal høyde?
Når treffer raketten bakken?
Funksjonsdrøfting med integrasjon er et viktig tema på eksamen i R2. Typiske oppgavetyper inkluderer:
1. Finne når og et punkt er gitt
2. Drøfte arealfunksjoner og tolke resultater
3. Kombinere derivasjon og integrasjon i samme oppgave
4. Anvende integraler i praktiske kontekster
5. Vise sammenhenger mellom , , og integraler
6. Tolke grafer av for å forstå
De følgende oppgavene er typiske eksamensoppgaver som tester flere aspekter av dette temaet.
Grafen til er vist. Funksjonen er gitt ved .
a) Bestem når .
b) Finn nullpunktene til .
c) Finn og klassifiser ekstremalpunktene til .
d) Beregn arealet av området mellom grafen til og -aksen for .
a) Vi integrerer:
Fra :
b) Nullpunkter:
Multipliser med :
Ved CAS eller numerisk metode finner vi , og .
c) Ekstremalpunkter:
- : Minimum i
- : Maksimum i
Minimum: , Maksimum:
d) Siden og , må vi finne hvor grafen krysser -aksen mellom og .
Fra b) vet vi at det er et nullpunkt ca. .
Areal
Med numerisk beregning blir arealet ca. .
En funksjon er gitt ved . Vi vet at .
Bestem
Finn og klassifiser ekstremalpunktene til
Finn arealfunksjonen
For hvilke verdier av er ?
Vannstanden i en tank endrer seg med raten liter per minutt, der er tiden i minutter. Ved er det 50 liter vann i tanken.
Finn vannmengden som funksjon av tiden
Når er vannmengden størst, og hvor mye vann er det da?
Når er tanken tom?
Hvor mye vann renner totalt inn i tanken de første 5 minuttene?
La for .
Vis at
Finn ekstremalpunktene til
Vis at ved å derivere høyre side
Beregn og tolk resultatet
En funksjon er gitt ved .
Finn nullpunktene til
Finn ekstremalpunktene til og avgjør om de er maksimum eller minimum
Beregn
Finn gjennomsnittet av på
La for . (Dette er relatert til feilfunksjonen , som ikke har elementær antiderivert.)
Finn
Bestem
Er voksende eller avtagende for ? Begrunn.
Finn og bestem vendepunktet til
Skisser grafen til basert på informasjonen ovenfor
En befolkning vokser med raten personer per år, der er antall år fra nå. Dagens befolkning er 50 000.
Finn befolkningen som funksjon av
Hvor stor er befolkningen om 10 år?
Hvor mange flere personer er det etter 10 år sammenlignet med nå?
Når dobler befolkningen seg?
Konsumentoverskuddet er definert som , der er etterspørselsfunksjonen, er markedsprisen og er solgt kvantum. Anta og markedspris .
Finn solgt kvantum ved markedspris
Beregn konsumentoverskuddet
Tolk konsumentoverskuddet geometrisk
Hva skjer med konsumentoverskuddet hvis prisen synker til ?
I dette kapitlet har vi lært:
1. Sammenhengen mellom , og :
- Derivasjon og integrasjon er inverse operasjoner
- og
2. Bestemme fra :
- Integrer og bruk et kjent punkt til å finne konstanten
- For to betingelser (fra ): integrer to ganger med to konstanter
3. Arealfunksjonen :
- (analysens fundamentalteorem)
- Arealet vokser når og synker når
- Med kjerneregel:
4. Gjennomsnittsverdi:
-
5. Praktiske anvendelser:
- Fysikk: Posisjon fra hastighet, hastighet fra akselerasjon
- Økonomi: Totalkostnad fra marginalkostnad, konsumentoverskudd
- Generelt: Integralet av en rate gir den akkumulerte mengden
Kombinasjonen av derivasjon og integrasjon gir et kraftig verktøy for fullstendig funksjonsanalyse.
1. Les oppgaven nøye - identifiser om du skal derivere, integrere, eller begge deler.
2. Sjekk svarene dine - deriver integralet for å verifisere at du får tilbake integranden.
3. Ikke glem konstantene - hver integrasjon gir en ny konstant .
4. Bruk initialbetingelser - sett alltid inn kjente verdier for å finne .
5. Tegn skisse - en graf hjelper deg å forstå problemet og verifisere svar.
6. Fortegnsanalyse - bruk fortegnet til for å bestemme vekst/avtagning av .
7. Fysiske enheter - i praktiske problemer, sjekk at enhetene stemmer.