Den deriverte geometrisk, algebraisk og numerisk.
I dette kapittelet skal vi utvikle den matematiske definisjonen av den deriverte. Vi starter med det intuitive begrepet vekstfart og ser hvordan vi kan gjore dette presist ved hjelp av grenseverdier.
Tenk på en bil som kjorer langs en vei. Hvis bilen tilbakelegger 100 km på 2 timer, er gjennomsnittsfarten km/t. Men hva er farten akkurat i et gitt oyeblikk? Dette er et sporsmal om momentan vekstfart, og svaret ligger i derivasjonens definisjon.
Nar vi har en funksjon , kan vi beregne hvor mye funksjonsverdien endrer seg i gjennomsnitt mellom to punkter.
Dette er stigningstallet til sekanten gjennom punktene og .
En sekant er en rett linje som skjaerer grafen i to punkter. Stigningstallet til sekanten forteller oss hvor bratt funksjonen stiger (eller synker) i gjennomsnitt mellom disse to punktene.
Hvis vi setter , der er avstanden mellom -verdiene, far vi den alternative formen:
Dette kalles differansekvotienten eller Newton-kvotienten.
La . Finn den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet .
Vi bruker formelen for gjennomsnittlig vekstfart:
Svar: Den gjennomsnittlige vekstfarten er .
Dette betyr at sekanten gjennom og har stigningstall .
Visualisering av sekanten mellom to punkter på parabelen.
Finn den gjennomsnittlige vekstfarten for funksjonen i det oppgitte intervallet.
Hva skjer hvis vi lar de to punktene komme naermere og naermere hverandre? Sekanten vil da naerme seg en tangent - en linje som bare berorer grafen i ett punkt.
Den momentane vekstfarten i et punkt er stigningstallet til tangenten i det punktet.
Tenk på at vi har funksjonen og vil finne den momentane vekstfarten i punktet .
Vi beregner den gjennomsnittlige vekstfarten fra til for stadig mindre verdier av :
| Gjennomsnittlig vekstfart | |
|---|---|
Bruk glidebryteren til a se hvordan sekanten naermer seg tangenten nar h gar mot 0.
Bruk en tabell til a estimere den momentane vekstfarten.
La . Beregn for , og . Hva naermer verdiene seg?
La . Beregn for , og . Hva naermer verdiene seg?
Na er vi klare til a gi den presise matematiske definisjonen av den deriverte. Den deriverte er grenseverdien av differansekvotienten nar gar mot .
forutsatt at denne grenseverdien eksisterer.
Alternativ form: Ved a sette (slik at ) far vi:
Vi bruker flere ulike notasjoner for den deriverte:
- - Lagranges notasjon (mest brukt i Norge)
- eller - Leibniz' notasjon
- - Operatornotasjon
Alle disse betyr det samme: den deriverte av med hensyn på .
Bruk definisjonen til å finne nar .
Vi bruker definisjonen:
Steg 1: Beregn :
Steg 2: Beregn differansen :
Steg 3: Del på :
Steg 4: Ta grenseverdien nar :
Svar:
Dette bekrefter at den deriverte av er .
Bruk definisjonen til å finne nar .
Steg 1: Beregn :
(Vi bruker tredje kvadratsetning: )
Steg 2: Beregn differansen:
Steg 3: Del på :
Steg 4: Ta grenseverdien:
Svar:
Bruk definisjonen til å finne den deriverte.
Bruk definisjonen til å finne nar .
Steg 1: Beregn :
Steg 2: Finn fellesnevner:
Steg 3: Del på :
Steg 4: Ta grenseverdien:
Svar:
Bruk definisjonen til å finne nar for .
Steg 1: Sett opp differansekvotienten:
Steg 2: Utvid med konjugatet:
Steg 3: Forenkle:
Steg 4: Ta grenseverdien:
Svar:
Nar differansekvotienten inneholder rottuttrykk, er det ofte nyttig a utvide med konjugatet:
Dette eliminerer rottene i telleren.
Bruk definisjonen til å finne den deriverte. Vis alle mellomregninger.
Den deriverte har en viktig geometrisk betydning: den er stigningstallet til tangentlinjen til grafen i punktet .
eller på formen :
La . Finn ligningen for tangenten til grafen i punktet der .
Steg 1: Finn :
Berorningspunktet er .
Steg 2: Finn :
Vi vet fra for at .
Steg 3: Finn stigningstallet :
Steg 4: Sett opp tangentligningen:
Svar: Tangentens ligning er .
Grafen til med tangenten i punktet .
Finn ligningen for tangenten til grafen i det oppgitte punktet.
Noen ganger er det vanskelig eller umulig å finne den deriverte analytisk. Da kan vi tilnaerme den deriverte numerisk ved a velge en liten verdi for .
Bakoverdifferanse:
Sentral differanse (mest noyaktig):
Typisk velges til en liten verdi som eller .
Sentral differanse bruker informasjon fra begge sider av punktet , noe som gir en bedre tilnaerming. Feilen i sentral differanse er proporsjonal med , mens feilen i framover/bakover-differanse er proporsjonal med .
For : Sentral differanse har feil , mens de andre har feil .
La . Bruk sentral differanse med til a tilnaerme .
Vi bruker formelen for sentral differanse:
Beregner:
-
-
-
Sammenligning: Den eksakte verdien er , sa .
Tilnaermingen var svaert god!
Bruk numerisk derivasjon til a tilnaerme den deriverte.
Bruk sentral differanse med til a tilnaerme for . Sammenlign med eksakt svar.
Bruk framoverdifferanse med til a tilnaerme for . Sammenlign med eksakt svar.
Bruk sentral differanse med til a tilnaerme for .
En funksjon er deriverbar i et punkt hvis grenseverdien i derivasjonens definisjon eksisterer. Men ikke alle funksjoner er deriverbare overalt.
Hvis er deriverbar i , så er kontinuerlig i .
Merk: Det motsatte gjelder ikke! En funksjon kan være kontinuerlig uten a være deriverbar.
1. Spisse hjorner: Funksjonen er ikke deriverbar i fordi venstre- og hoyresidige grenseverdier er ulike.
2. Vertikale tangenter: Funksjonen har vertikal tangent i (grenseverdien blir uendelig).
3. Diskontinuiteter: Hvis funksjonen har et hopp eller et hull, er den ikke deriverbar der.
Grafen til har et spisst hjorne i og er derfor ikke deriverbar der.
Vis at ikke er deriverbar i .
Vi undersoker grenseverdien fra hoyre og venstre:
Fra hoyre ():
Fra venstre ():
Siden , eksisterer ikke grenseverdien .
Konklusjon: er ikke deriverbar i .
Geometrisk: Grafen har et spisst hjorne i origo, sa det finnes ingen entydig tangent.
Undersok om funksjonen er deriverbar i det oppgitte punktet.
Gjennomsnittlig vekstfart (sekant):
Derivasjonens definisjon:
Alternativ form:
Geometrisk tolkning: er stigningstallet til tangenten i .
Tangentens ligning:
Numerisk derivasjon (sentral differanse):
Deriverbarhet: En funksjon er deriverbar i et punkt hvis grenseverdien i definisjonen eksisterer. Deriverbarhet impliserer kontinuitet, men ikke omvendt.