9.4 IR- og NMR-spektroskopi

Kromatografi

Kromatografi er en separasjonsteknikk der stoffer fordeles mellom en stasjonær fase og en mobil fase.

Grunnleggende prinsipper

Separasjon skjer fordi ulike stoffer har ulik affinitet til:
- Stasjonær fase (fast eller flytende)
- Mobil fase (væske eller gass)

Stoffer som binder sterkere til stasjonær fase beveger seg saktere.

Kromatografityper

Væskekromatografi

Gasskromatografi (GC)

Tynnsjiktkromatografi (TLC)

Utførelse

1. Påfør prøve nær bunnen av platen
2. Sett platen i kammer med løsemiddel
3. La løsemiddelet stige opp
4. Ta ut når fronten nærmer seg toppen
5. Marker frontlinje og visualiser flekker

Rf-verdi

$$R_f = \frac{\text{avstand prøve har vandret}}{\text{avstand løsemiddelfront har vandret}}$$

- Rf er mellom 0 og 1
- Karakteristisk for hvert stoff under gitte betingelser
- Påvirkes av løsemiddel og stasjonær fase

Gasskromatografi (GC)

Prinsipp

1. Prøven injiseres og fordampes
2. Bæregassen fører prøven gjennom kolonnen
3. Stoffer separeres basert på kokepunkt og polaritet
4. Detektor registrerer stoffene

Kromatogram

- x-akse: Retensjonstid (tid fra injeksjon)
- y-akse: Detektorsignal
- Areal under topp: Proporsjonalt med mengde

Anvendelser

- Analyse av løsemidler og flyktige organiske forbindelser
- Narkotikaanalyse
- Miljøanalyse
- Matvareindustri

HPLC (Høytrykks væskekromatografi)

Prinsipp

- Høyt trykk presser mobil fase gjennom kolonnen
- Gir rask og effektiv separasjon
- Kan analysere ikke-flyktige stoffer

Detektorer

Normalfase vs. omvendt fase

Oppsummering

Sammenligning av teknikker

Nøkkelbegreper

- Retensjonstid: Tid til topp i GC/HPLC