Sammenhengen ΔG° = -RT ln K, beregne K fra termodynamiske data.
I de forrige kapitlene har vi studert kjemisk likevekt (K) og termodynamikk (ΔG) separat. Nå skal vi se den fundamentale sammenhengen mellom disse to konseptene.
Nøkkelinnsikt:
Likevektskonstanten K og Gibbs fri energi ΔG beskriver samme fysiske realitet fra to forskjellige perspektiver:
- K: Beskriver hvor likevekten ligger (forhold mellom produkter og reaktanter)
- ΔG°: Beskriver hvor mye energi som driver reaksjonen mot likevekt
Hovedformel:
Der:
- ΔG° = standard Gibbs fri energi (J/mol)
- R = gasskonstanten = 8.314 J/(mol·K)
- T = absolutt temperatur (K)
- K = likevektskonstanten
Hva denne formelen forteller oss:
1. Hvis K > 1 (produkter favoriseres):
- ln K > 0
- ΔG° < 0 (negativ)
- Reaksjonen er spontan mot høyre under standardbetingelser
2. Hvis K < 1 (reaktanter favoriseres):
- ln K < 0
- ΔG° > 0 (positiv)
- Reaksjonen er ikke-spontan mot høyre under standardbetingelser
3. Hvis K = 1 (balansert):
- ln K = 0
- ΔG° = 0
- Systemet er i likevekt under standardbetingelser
Hvorfor er dette viktig?
Termodynamikk forklarer likevekt:
- Vi kan nå beregne K fra målte termodynamiske størrelser (ΔH°, ΔS°)
- Vi kan forutsi hvordan K endres med temperatur
- Vi får dyp forståelse av hvorfor likevekter ligger der de gjør
Praktiske anvendelser:
- Industrielle prosesser: Optimalisere temperatur for best utbytte
- Biologiske systemer: Forstå metabolske reaksjoner
- Miljøkjemi: Forutsi forurensningsreaksjoner
Den mest direkte anvendelsen av formelen er å beregne likevektskonstanten når vi kjenner Gibbs fri energi.
Prosedyre:
Steg 1: Identifiser ΔG°, R, og T
Steg 2: Bruk formelen
Steg 3: Løs for K:
Steg 4: Beregn K
Viktige enheter:
- Hvis ΔG° er i kJ/mol, må du konvertere til J/mol (multipliser med 1000)
- R = 8.314 J/(mol·K) (ikke kJ!)
- T må være i Kelvin (°C + 273.15)
Tolkning av resultatet:
| K-verdi | ln K | ΔG° | Tolkning |
|---|---|---|---|
| K >> 1 | Positiv | Stor negativ | Produkter dominerer sterkt |
| K > 1 | Liten positiv | Negativ | Produkter favoriseres |
| K = 1 | 0 | 0 | Balansert |
| K < 1 | Liten negativ | Positiv | Reaktanter favoriseres |
| K << 1 | Stor negativ | Stor positiv | Reaktanter dominerer sterkt |
ΔG° = +4.8 kJ/mol
Beregn likevektskonstanten K.
Steg 1: Identifiser verdier
- ΔG° = +4.8 kJ/mol = +4800 J/mol
- R = 8.314 J/(mol·K)
- T = 298 K
Steg 2: Bruk formelen
Steg 3: Løs for K
Svar: K = 0.144 ved 298 K
Tolkning:
K < 1 → Reaktanter (N₂O₄) favoriseres
ΔG° > 0 → Reaksjonen er ikke-spontan mot høyre under standardbetingelser
Fysisk mening:
- Ved likevekt vil N₂O₄ dominere over NO₂
- Hvis vi starter med ren N₂O₄ (1 M), vil bare ~27% dissosieres
- Dette stemmer med at ΔG° er positiv (krever energi for å danne NO₂)
Verifisering:
✓
K = 0.0061
Beregn ΔG° ved denne temperaturen.
Steg 1: Identifiser verdier
- K = 0.0061
- R = 8.314 J/(mol·K)
- T = 500 K
Steg 2: Beregn ln K
Steg 3: Bruk formelen
Svar: ΔG° = +21.2 kJ/mol ved 500 K
Tolkning:
K < 1 og ΔG° > 0 → Reaktanter favoriseres ved 500 K
Hvorfor er ΔG° positiv ved 500 K?
Ammoniakk-syntesen er eksoterm (ΔH° < 0):
- Ved lav T: ΔG° < 0 (favorerer produkter)
- Ved høy T: ΔG° > 0 (favorerer reaktanter)
500 K er relativt høyt → entropi-leddet (TΔS) dominerer → ΔG° blir positiv
Industriell implikasjon:
- Ved 500 K er utbyttet lavt (K liten)
- Men ved lavere T er reaksjonen for langsom
- Løsning: Bruk katalysator + moderat høy T + høyt trykk
En kraftig anvendelse er å beregne K direkte fra termodynamiske tabelldata uten å måle likevekten direkte.
Strategi:
Steg 1: Beregn ΔG° fra ΔH° og ΔS°:
Steg 2: Beregn K fra ΔG°:
Kombinert formel:
Ved å kombinere de to stegene får vi:
Dette er en lineær sammenheng mellom ln K og 1/T!
Praktisk prosedyre:
Steg 1: Finn ΔH° og ΔS° fra tabeller:
- ΔH° = Σ ΔH°f(produkter) - Σ ΔH°f(reaktanter)
- ΔS° = Σ S°(produkter) - Σ S°(reaktanter)
Steg 2: Beregn ΔG° ved ønsket temperatur T:
- ΔG° = ΔH° - TΔS°
Steg 3: Beregn K:
- ln K = -ΔG°/(RT)
- K = e^(ln K)
Viktige antakelser:
1. ΔH° og ΔS° antas konstante med temperatur
- God tilnærming over moderate temperaturområder (< 200 K forskjell)
- For større temperaturforskjeller må vi ta hensyn til varmekapasitet
2. Standardtilstand:
- ΔH° og ΔS° gjelder standardbetingelser (1 bar, 1 M)
- K er også for standardtilstand
Gitt termodynamiske data ved 298 K:
| Forbindelse | ΔH°f (kJ/mol) | S° (J/(mol·K)) |
|---|---|---|
| NO₂(g) | +33.2 | 240.1 |
| N₂O₄(g) | +9.2 | 304.4 |
Steg 1: Beregn ΔH°
Steg 2: Beregn ΔS°
Steg 3: Beregn ΔG° ved 298 K
Merk: Konverter ΔS° til kJ/(mol·K) eller ΔH° til J/mol for konsistens
Steg 4: Beregn K
Svar: K = 6.94 ved 298 K
Tolkning:
K > 1 → Produkter (N₂O₄) favoriseres
Fysisk mening:
- Dimersering av NO₂ til N₂O₄ er favorisert ved 298 K
- ΔH° < 0: Reaksjonen er eksoterm (frigjør varme)
- ΔS° < 0: Entropien minker (2 molekyler → 1)
- Ved romtemperatur dominerer entalpi-leddet → ΔG° < 0 → K > 1
Merknad: Dette er den omvendte reaksjonen fra Eksempel 1, derfor er K = 1/0.144 = 6.94 ✓
En av de viktigste anvendelsene er å beregne hvordan K endres med temperatur.
Van't Hoff-likningen:
Der:
- K₁ = likevektskonstant ved temperatur T₁
- K₂ = likevektskonstant ved temperatur T₂
- ΔH° = standard reaksjonsentalpi (J/mol)
- R = 8.314 J/(mol·K)
Hvordan utlede van't Hoff-likningen:
Fra:
Ved T₁:
Ved T₂:
Subtraher:
Tolkning:
For eksoterme reaksjoner (ΔH° < 0):
- Øke T → K minker (produkter favoriseres mindre)
- Minke T → K øker (produkter favoriseres mer)
- Le Chatelier: Varme er produkt, øke T forskyvver til venstre
For endoterme reaksjoner (ΔH° > 0):
- Øke T → K øker (produkter favoriseres mer)
- Minke T → K minker (produkter favoriseres mindre)
- Le Chatelier: Varme er reaktant, øke T forskyvver til høyre
Grafisk fremstilling:
Hvis vi plotter ln K mot 1/T, får vi en rett linje:
- Stigningstall:
- Skjæringspunkt (y-akse):
Dette er en lineær regresjon som kan brukes til å bestemme ΔH° og ΔS° eksperimentelt!
Ved 800 K er K = 9.1.
Beregn K ved 1000 K.
Steg 1: Identifiser verdier
- K₁ = 9.1 ved T₁ = 800 K
- T₂ = 1000 K
- ΔH° = -198 kJ/mol = -198000 J/mol
- R = 8.314 J/(mol·K)
Steg 2: Bruk van't Hoff-likningen
Steg 3: Beregn ledd for ledd
Steg 4: Løs for K₂
Svar: K = 0.024 ved 1000 K
Tolkning:
Ved 800 K: K = 9.1 (produkter favoriseres)
Ved 1000 K: K = 0.024 (reaktanter favoriseres)
K har minket dramatisk (faktor 380!) ved økt temperatur.
Hvorfor?
- Reaksjonen er eksoterm (ΔH° < 0)
- Høyere temperatur favoriserer endoterm retning (tilbakereaksjon)
- Dette er i perfekt samsvar med Le Chateliers prinsipp
Industriell implikasjon (Kontakt-prosessen for svovelsyre):
- Lavere T gir høyere K (bedre utbytte)
- Men lavere T → tregere reaksjon
- Løsning: Bruk katalysator (V₂O₅) ved moderat temperatur (~450°C = 723 K)
Grunnleggende sammenheng:
Dette er den fundamentale ligningen som knytter termodynamikk (ΔG) til likevekt (K).
Nøkkelkonsekvenser:
1. Tolkning av K fra ΔG°:
- ΔG° < 0 (negativ): K > 1, produkter favoriseres
- ΔG° = 0: K = 1, balansert
- ΔG° > 0 (positiv): K < 1, reaktanter favoriseres
2. Størrelsesorden (ved 298 K):
| ΔG° (kJ/mol) | K | Tolkning |
|---|---|---|
| -50 | 10⁸ | Nesten fullstendig til høyre |
| -20 | 3000 | Sterkt til høyre |
| -10 | 57 | Moderat til høyre |
| 0 | 1 | Balansert |
| +10 | 0.018 | Moderat til venstre |
| +20 | 3 × 10⁻⁴ | Sterkt til venstre |
| +50 | 2 × 10⁻⁹ | Nesten ingen produkter |
- K = e^(-ΔG°/RT)
Van't Hoff-likning (temperaturavhengighet):
Konsekvenser:
For eksoterme reaksjoner (ΔH° < 0):
- Øke T → K minker
- Le Chatelier: Høyere T favoriserer endoterm retning (tilbake)
For endoterme reaksjoner (ΔH° > 0):
- Øke T → K øker
- Le Chatelier: Høyere T favoriserer endoterm retning (frem)
Lineær form (van't Hoff plot):
Plot ln K vs 1/T gir rett linje:
- Stigningstall: -ΔH°/R
- Skjæringspunkt: ΔS°/R
Viktige anvendelser:
1. Industriell kjemi:
- Optimalisere temperatur for best utbytte vs hastighet
- Eksempel: Haber-Bosch (ammoniakk), Kontakt-prosessen (svovelsyre)
2. Miljøkjemi:
- Forutsi forurensningsreaksjoner
- NOₓ-dannelse i bilmotorer
3. Biokjemi:
- Energiproduksjon i celler
- Metabolske reaksjoner
4. Eksperimentell bestemmelse:
- Mål K ved ulike T → bestem ΔH° og ΔS°
- Van't Hoff-analyse
Viktige formler å huske:
Konstanter:
- R = 8.314 J/(mol·K)
- T i Kelvin: K = °C + 273.15
Forbindelse til tidligere kapitler:
- Kapittel 2.3 (Gibbs fri energi): Definisjon av ΔG, spontanitet
- Kapittel 3.2 (Massevirkningsloven): Definisjon av K
- Kapittel 3.3 (Le Chatelier): Kvalitativ forståelse av temperatureffekter
- Kapittel 3.4 (Likevektsberegninger): Kvantitative beregninger av likevektskonsentrasjoner
- Kapittel 3.5 (Dette): Fundamental sammenheng mellom termodynamikk og likevekt
Dette kapittelet gir den dype forståelsen av HVORFOR likevekter ligger der de gjør, og HVORDAN vi kan forutsi og manipulere dem.