1.2 Antikken - Hellas og Roma
Utforsk de antikke sivilisasjonene.
60 min
6 oppgaver
HellasRomaDemokratiFilosofi
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver
Antikkens betydning
Antikken (ca. 800 f.Kr. - 500 e.Kr.) la grunnlaget for mye av det vi forbinder med vestlig sivilisasjon: demokrati, filosofi, vitenskap, kunst og arkitektur.
Det gamle Hellas:
- Bystatene (polis) som politisk enhet
- Aten: Demokratiets vugge
- Sparta: Militærstat
- Filosofi: Sokrates, Platon, Aristoteles
- Kunst, teater og idrett
Romerriket:
- Fra bystat til verdensrike
- Republikk og keisertid
- Lover og administrasjon
- Arkitektur og ingeniørkunst
- Kristendommens spredning
Det athenske demokratiet
Demokrati:
Fra gresk "demos" (folk) og "kratos" (styre). Folket har makten.
Fra gresk "demos" (folk) og "kratos" (styre). Folket har makten.
Folkeforsamlingen (ekklesia):
Alle mannlige borgere over 18 år kunne delta og stemme. Direkte demokrati.
Rådet (bule):
500 medlemmer valgt ved loddtrekning. Forberedte saker for folkeforsamlingen.
Embetsmenn:
Mange ble valgt ved loddtrekning for å sikre likhet. Kortvarige perioder.
Begrensninger:
- Bare frie menn var borgere
- Kvinner hadde ingen politiske rettigheter
- Slaver utgjorde en stor del av befolkningen
- Fremmede (metøker) var utelukket
Ostrakisme:
Folket kunne stemme ut borgere de mente var en trussel. 10 års eksil.
Romerrikets styreformer
Kongedømmet (753-509 f.Kr.):
Roma styrt av konger. Endte med fordrivelsen av den siste kongen.
Roma styrt av konger. Endte med fordrivelsen av den siste kongen.
Republikken (509-27 f.Kr.):
- Senatet: Adelsmenn som ga råd og kontrollerte finanser
- Konsulene: To ledere valgt for ett år
- Folkebattningen: Vanlige borgere fikk stemmerett
- Tribunene: Beskyttet folkets interesser
Keisertiden (27 f.Kr. - 476 e.Kr.):
- Augustus ble første keiser
- Keiseren hadde nærmest ubegrenset makt
- Senatet mistet reell innflytelse
- Hæren ble avgjørende for keiservalg
Pax Romana:
Omtrent 200 år med relativ fred og stabilitet (27 f.Kr. - 180 e.Kr.).
✏️Eksempel: Perikles tale
Den athenske lederen Perikles holdt en berømt tale i 431 f.Kr. der han priste det athenske demokratiet. Hva sier talen om demokratiets idealer?
Perikles gravtale (gjengitt av Thukydid):
Hovedpunkter:
- Alle borgere er like for loven
- Politisk deltakelse er en borgerplikt
- Aten er åpen for verden og frykter ikke spioner
- Athenerne kombinerer frihet med disiplin
- Kultur og utdanning gjør Aten til "Hellas' skole"
Demokratiske idealer:
- Folkestyre fremfor fåmannsvelde
- Meritokrati: Dyktighet teller, ikke rikdom
- Frihet i privatlivet kombinert med respekt for lover
- Aktiv deltakelse i fellesskapet
Kritisk vurdering:
Talen er idealisert og overser:
- Utelukkelsen av kvinner og slaver
- Athens imperialisme overfor andre bystater
- Ikke alle borgere deltok aktivt
- Perikles selv hadde stor personlig makt
📝Oppgave 1
Sammenlign det athenske demokratiet med moderne demokrati.
a
Hvilke likheter finnes?
b
Hvilke forskjeller finnes?
c
Var Aten egentlig demokratisk etter moderne målestokk?
📝Oppgave 2
Forklar hvordan den romerske republikken ble til et keiserdømme.
📝Oppgave 3
Hva er en bystat (polis), og hvorfor var den viktig i det gamle Hellas?
📝Oppgave 4
Hvilken betydning har romersk lov hatt for ettertiden?
📝Oppgave 5
Hvorfor falt det vestromerske riket i 476 e.Kr.?
📝Oppgave 6
Drøft: Hva kan vi lære av antikken i dag?