1.1 Historisk metode og kildekritikk
Lær å arbeide med kilder og historisk metode.
55 min
6 oppgaver
KildekritikkHistorisk metodeTolkning
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver
Hva er historie?
Historie handler om å forstå fortiden. Men historikere kan ikke observere fortiden direkte - de må bruke kilder for å rekonstruere hva som skjedde.
Historiefagets mål:
- Forstå hvorfor hendelser skjedde
- Se sammenhenger mellom fortid og nåtid
- Lære av tidligere erfaringer
- Utvikle kritisk tenkning
Historieskrivningens utfordringer:
- Kildene gir bare et ufullstendig bilde
- Historikere påvirkes av sin egen tid
- Ulike perspektiver gir ulike tolkninger
- Nye kilder kan endre vår forståelse
Typer historiske kilder
Primærkilder:
Kilder fra den tiden man studerer. Dagbøker, brev, lover, avisartikler, fotografier, gjenstander.
Kilder fra den tiden man studerer. Dagbøker, brev, lover, avisartikler, fotografier, gjenstander.
Sekundærkilder:
Bearbeidede fremstillinger basert på primærkilder. Historiebøker, artikler, dokumentarer.
Skriftlige kilder:
Dokumenter, brev, lover, litteratur, aviser.
Materielle kilder:
Gjenstander, bygninger, kunst, våpen, redskaper.
Muntlige kilder:
Intervjuer, fortellinger, folkeminner.
Levninger vs. beretninger:
- Levninger: Spor etter fortiden (bygninger, redskaper)
- Beretninger: Fortellinger om fortiden (krøniker, memoarer)
Kildekritiske spørsmål
Opphavsspørsmål:
- Hvem skapte kilden?
- Når ble den skapt?
- Hvor ble den skapt?
- Hvorfor ble den skapt?
- Hvem skapte kilden?
- Når ble den skapt?
- Hvor ble den skapt?
- Hvorfor ble den skapt?
Innholdsspørsmål:
- Hva forteller kilden?
- Er informasjonen troverdig?
- Hvilke perspektiver mangler?
Tendensspørsmål:
- Har kilden en bestemt hensikt?
- Er den partisk eller propagandistisk?
- Hvem var målgruppen?
Representativitetsspørsmål:
- Er kilden typisk for sin tid?
- Kan man generalisere fra den?
✏️Eksempel: Kildekritisk analyse
En historiker finner et brev fra 1814 der en norsk bonde beskriver hvordan han opplevde at Norge fikk sin grunnlov. Hvordan bør historikeren vurdere denne kilden?
Kildekritisk vurdering:
Styrker:
- Primærkilde fra hendelsens tid
- Gir perspektiv fra vanlige folk
- Personlig opplevelse kan gi detaljer som mangler i offisielle kilder
- Førstehåndsberetning
Svakheter:
- Bondens perspektiv er begrenset til hans lokalmiljø
- Personlige meninger kan farge fremstillingen
- Hukommelse kan være upålitelig
- Vi vet ikke om brevet er representativt
Spørsmål å stille:
- Hvor bodde bonden? Nær Eidsvoll eller langt unna?
- Kunne han lese og skrive godt?
- Hvem skrev han til, og hvorfor?
- Finnes det andre kilder som bekrefter hans beskrivelse?
Konklusjon: Kilden er verdifull for å forstå hvordan vanlige folk opplevde 1814, men bør suppleres med andre kilder for å få et helhetlig bilde.
📝Oppgave 1
Forklar forskjellen mellom primærkilder og sekundærkilder.
a
Hva er en primærkilde? Gi eksempler.
b
Hva er en sekundærkilde? Gi eksempler.
c
Hvorfor er det viktig å skille mellom disse?
📝Oppgave 2
Hva menes med at en kilde har tendens?
📝Oppgave 3
En avis fra 1905 beskriver unionsoppløsningen med Sverige. Hvilke kildekritiske spørsmål bør du stille?
📝Oppgave 4
Hvordan kan historie misbrukes?
📝Oppgave 5
Velg en historisk hendelse du kjenner til. Hvilke typer kilder kunne en historiker bruke for å studere den?
📝Oppgave 6
Drøft påstanden: "Historien skrives av seierherrene."