5.2 Faradays induksjonslov | Fysikk 2

Elektromagnetisk induksjon, Faradays lov og indusert spenning.

50 min

14 oppgaver

Elektromagnetisk induksjonFaradays lovIndusert spenningFluksforandringBevegelsesinduksjon

Din fremgang i kapitlet

0 / 14 oppgaver

Fra magnetisme til elektrisitet

I forrige kapittel lærte du at endring i magnetisk fluks induserer elektrisk spenning. Denne oppdagelsen førte til utviklingen av elektriske generatorer – maskiner som konverterer mekanisk energi til elektrisk energi.

Generatorer er hjørnesteinen i moderne sivilisasjon. Nesten all elektrisitet vi bruker kommer fra generatorer – i kraftverk, vindturbiner, vannkraftverk og til og med i bilen din.

I dette kapitlet lærer du:
- Hvordan en vekselstrømgenerator (AC-generator) fungerer
- Den matematiske beskrivelsen av generert AC-spenning
- Hva effektivverdi (RMS) betyr og hvorfor vi bruker det
- Forskjellen mellom AC- og DC-generatorer
- Hvordan kraftverk produserer elektrisitet
- Regenerativ bremsing i elbiler

Vekselstrømgenerator (AC-generator)

En AC-generator består av en roterende spole i et konstant magnetfelt. Når spolen roterer, endres den magnetiske fluksen gjennom den, og dette induserer en spenning.

Oppbygging

En enkel AC-generator har følgende komponenter:
- Rotor: En spole som roterer (ofte kalt armatur)
- Stator: Permanentmagneter eller elektromagneter som skaper magnetfeltet
- Sleperinger: Metallringer som roterer med spolen
- Børster: Stasjonære kontakter som overfører strømmen ut

Hvorfor varierer spenningen?

Når spolen roterer, endres vinkelen mellom spolens normalvektor og magnetfeltet. Dette endrer den magnetiske fluksen gjennom spolen:

$\Phi = NBA\cos(\theta)$

der $\theta = \omega t$ er vinkelen til spolen ved tid $t$ .

Ved ulike posisjoner:
- $\theta = 0°$ : Fluks er maksimal, men endringsraten er null → $\varepsilon = 0$
- $\theta = 90°$ : Fluks er null, men endringsraten er maksimal → $\varepsilon = \varepsilon_0$
- $\theta = 180°$ : Fluks er maksimal (motsatt retning), endringsraten er null → $\varepsilon = 0$
- $\theta = 270°$ : Fluks er null, endringsraten er maksimal (motsatt) → $\varepsilon = -\varepsilon_0$

Resultatet er en sinusformet spenning som veksler mellom positive og negative verdier.

Vekselstrøm (AC)

Vekselstrøm (Alternating Current, AC) er elektrisk strøm som periodisk skifter retning. I en AC-krets veksler både spenningen og strømmen mellom positive og negative verdier med en bestemt frekvens . Karakteristikker: - Strømretningen skifter periodisk - Spenningen varierer sinusformet - I Norge er nettfrekvensen 50 Hz (50 sykluser per sekund) - I USA og noen andre land er frekvensen 60 Hz Fordeler med AC: - Enkelt å transformere til høyere/lavere spenning - Effektivt for overføring over lange avstander - Enkelt å produsere med roterende generatorer

Generert AC-spenning

**Indusert spenning fra en roterende spole:**

\varepsilon(t) = \varepsilon0 \sin(\omega t) $der **toppverdien** (maksimal spenning) er:$ \varepsilon0 = NAB\omega

**Størrelser:** - $\varepsilon(t)$ = øyeblikkelig spenning (V) - $\varepsilon_0$ = toppverdi/amplitude (V) - $N$ = antall vindinger i spolen - $A$ = areal av spolen (m²) - $B$ = magnetisk feltstyrke (T) - $\omega$ = vinkelfrekvens (rad/s) - $t$ = tid (s) **Sammenhengen mellom frekvens og vinkelfrekvens:**

\omega = 2\pi f

der $f$ er frekvensen i Hz.

Utledning av generatorformelen

La oss utlede formelen for generert spenning matematisk.

Steg 1: Magnetisk fluks

Når spolen roterer med vinkelfrekvens $\omega$ , er vinkelen mellom normalvektoren og magnetfeltet:
$\theta = \omega t$

Den magnetiske fluksen gjennom spolen er:
$\Phi = NBA\cos(\omega t)$

Steg 2: Faradays lov

Ifølge Faradays lov er den induserte EMF-en:
$\varepsilon = -\frac{d\Phi}{dt}$

Steg 3: Derivasjon

$\varepsilon = -\frac{d}{dt}[NBA\cos(\omega t)]$

Siden $N$ , $B$ og $A$ er konstante:
$\varepsilon = -NBA \cdot \frac{d}{dt}[\cos(\omega t)]$

Derivert av $\cos(\omega t)$ er $-\omega\sin(\omega t)$ :
$\varepsilon = -NBA \cdot (-\omega\sin(\omega t))$

$\varepsilon = NBA\omega \sin(\omega t)$

Steg 4: Resultat

$\boxed{\varepsilon(t) = \varepsilon_0 \sin(\omega t)}$

der $\varepsilon_0 = NAB\omega$ .

Merk: Noen lærebøker bruker $\cos$ i stedet for $\sin$ – dette avhenger bare av hvilken posisjon vi definerer som $t = 0$ .

✏️Enkel AC-generator

Oppgave:
En generator har en spole med 200 vindinger og areal 0,050 m². Spolen roterer i et magnetfelt på 0,40 T med frekvens 50 Hz. Beregn:
a) Vinkelfrekvensen
b) Toppverdien av den genererte spenningen
c) Spenningen ved

t = 5{,}0

Løsning:

a) Vinkelfrekvens:
$\omega = 2\pi f = 2\pi \cdot 50 = 314 \text{ rad/s}$

b) Toppverdi:
$\varepsilon_0 = NAB\omega = 200 \cdot 0{,}050 \cdot 0{,}40 \cdot 314$
$\varepsilon_0 = 200 \cdot 0{,}050 \cdot 0{,}40 \cdot 314 = 1260 \text{ V} \approx 1{,}3 \text{ kV}$

c) Øyeblikkelig spenning ved t = 5,0 ms:
$\varepsilon = \varepsilon_0 \sin(\omega t) = 1260 \cdot \sin(314 \cdot 0{,}0050)$
$\varepsilon = 1260 \cdot \sin(1{,}57) = 1260 \cdot 1{,}00 = 1260 \text{ V}$

Svar:
a) $\omega = 314$ rad/s
b) $\varepsilon_0 = 1{,}3$ kV
c) $\varepsilon = 1{,}3$ kV (tilfeldigvis nær toppverdien ved denne tiden)

Effektivverdi (RMS)

Siden AC-spenning og -strøm varierer mellom positive og negative verdier, trenger vi en måte å beskrive den "gjennomsnittlige" verdien på. Men vanlig gjennomsnitt av en sinusfunksjon over en hel periode er null!

Problemet med vanlig gjennomsnitt

For $\varepsilon(t) = \varepsilon_0 \sin(\omega t)$ :
- Halvparten av tiden er spenningen positiv
- Halvparten av tiden er spenningen negativ
- Gjennomsnittet over en periode er null

Men vi vet at AC-strøm kan gjøre arbeid og varme opp motstander – så den må ha en effektiv verdi større enn null.

Løsningen: Root Mean Square (RMS)

Effektivverdien er definert som kvadratroten av gjennomsnittet av kvadratet av øyeblikksverdiene:

$V_{rms} = \sqrt{\overline{V^2}}$

Siden $\sin^2$ har gjennomsnitt $\displaystyle \frac{1}{2}$ over en periode:

$V_{rms} = \sqrt{\frac{V_0^2}{2}} = \frac{V_0}{\sqrt{2}}$

Fysisk betydning

Effektivverdien er den likespenningen som ville gitt samme effekt i en motstand.

Hvis du kobler en motstand til AC med effektivverdi 230 V, vil den dissipere like mye effekt som om den var koblet til 230 V likestrøm.

Effektivverdi (RMS)

**Effektivverdi for sinusformet AC:**

V{rms} = \frac{V0}{\sqrt{2}} \approx 0{,}707 \cdot V0I{rms} = \frac{I0}{\sqrt{2}} \approx 0{,}707 \cdot I0

**Omvendt:**

V0 = \sqrt{2} \cdot V{rms} \approx 1{,}414 \cdot V{rms} $**I Norge:** - Nettspenningen er $V_{rms} = 230$ V - Toppverdien er $V_0 = 230 \cdot \sqrt{2} \approx 325$ V **Effekt i en motstand:**$ P = \frac{V{rms}^2}{R} = I{rms}^2 R = V{rms} I_{rms}

Disse formlene ser ut akkurat som for likestrøm, noe som gjør effektivverdier svært praktiske å bruke.

✏️Norsk stikkontakt

Oppgave:
Norsk nettspenning har effektivverdi 230 V og frekvens 50 Hz.
a) Hva er toppverdien av spenningen?
b) Skriv et uttrykk for den øyeblikkelige spenningen som funksjon av tid.
c) En varmeovn med motstand 52,9 Ω kobles til stikkontakten. Hva er effekten?

Løsning:

a) Toppverdi:
$V_0 = \sqrt{2} \cdot V_{rms} = \sqrt{2} \cdot 230 \approx 325 \text{ V}$

b) Uttrykk for spenningen:

Vinkelfrekvens: $\omega = 2\pi f = 2\pi \cdot 50 = 314$ rad/s

$V(t) = V_0 \sin(\omega t) = 325 \sin(314t) \text{ V}$

c) Effekt:
$P = \frac{V_{rms}^2}{R} = \frac{230^2}{52{,}9} = \frac{52900}{52{,}9} = 1000 \text{ W} = 1{,}0 \text{ kW}$

Svar:
a) $V_0 = 325$ V
b) $V(t) = 325\sin(314t)$ V
c) $P = 1{,}0$ kW

Likestrømgenerator (DC-generator)

En likestrømgenerator produserer strøm som alltid går i samme retning. Den bruker samme prinsipp som AC-generatoren, men med en viktig modifikasjon.

Kommutatoren

I stedet for sleperinger bruker DC-generatoren en kommutator – en delt metallring som bytter hvilken børste som er koblet til hvilken ende av spolen.

Hvordan det fungerer:
1. Når spolen roterer og spenningen skifter fortegn...
2. ...bytter kommutatoren samtidig hvilken utgang som er koblet til hvilken børste
3. Resultatet er at utgangsspenningen alltid er positiv (eller alltid negativ)

Pulserende likestrøm

En enkel DC-generator med én spole gir pulserende likestrøm:
- Spenningen varierer mellom 0 og $\varepsilon_0$
- Den er alltid positiv, men ikke konstant

Jevnere DC

For å få jevnere likestrøm kan man:
- Bruke flere spoler som er rotert i forhold til hverandre
- Legge til glattefiltre (kondensatorer) i utgangen
- Moderne løsning: Bruke AC-generator + elektronisk likeretting

Kraftverk – elektrisitet i stor skala

Nesten all elektrisitet i verden produseres av generatorer i kraftverk. Den grunnleggende ideen er enkel:
1. Bruk en energikilde til å rotere en turbin
2. Turbinen driver en generator
3. Generatoren produserer elektrisitet

Energikilder og turbintyper

Varmekraftverk (termiske kraftverk):
- Kullkraftverk: Brenner kull for å koke vann → damp driver dampturbin
- Gasskraftverk: Brenner naturgass → varme gasser driver gassturbin
- Kjernekraftverk: Fisjon varmer vann → damp driver dampturbin

Fornybare energikilder:
- Vannkraftverk: Fallende vann driver vannturbin
- Vindkraftverk: Vind driver vindturbin direkte
- Solkraftverk (CSP): Fokusert sollys koker vann → dampturbin

Generatoren i et kraftverk

Store kraftverksgeneratorer har typisk:
- Effekt: 100 MW – 1500 MW
- Spenning: 10–25 kV (transformeres opp for overføring)
- Rotasjonshastighet: 3000 rpm (for 50 Hz) eller 3600 rpm (for 60 Hz)
- Elektromagneter i stedet for permanentmagneter for sterkere felt

Synkrongeneratorer

De fleste kraftverk bruker synkrongeneratorer:
- Rotasjonshastigheten er nøyaktig synkronisert med nettfrekvensen
- For 50 Hz med 2 magnetpoler: $\displaystyle n = \frac{60 \cdot f}{p/2} = \frac{60 \cdot 50}{1} = 3000$ rpm
- Med 4 poler: 1500 rpm, med 6 poler: 1000 rpm, osv.

✏️Vannkraftverk

Oppgave:
Et vannkraftverk har en fallhøyde på 200 m og vannføring 50 m³/s. Generatoren har virkningsgrad 92%.
a) Beregn den tilgjengelige mekaniske effekten fra vannet.
b) Beregn den elektriske effekten generatoren leverer.
c) Hvis generatoren produserer 50 Hz AC, hvor fort må rotoren spinne hvis den har 4 magnetpoler?

Løsning:

a) Mekanisk effekt fra vannet:

Massestrøm: $\dot{m} = \rho \cdot Q = 1000 \cdot 50 = 50000$ kg/s

Potensiell energi per sekund:
$P_{mek} = \dot{m}gh = 50000 \cdot 9{,}81 \cdot 200 = 98{,}1 \text{ MW}$

b) Elektrisk effekt:
$P_{el} = \eta \cdot P_{mek} = 0{,}92 \cdot 98{,}1 = 90{,}3 \text{ MW}$

c) Rotasjonshastighet:

For en generator med $p$ poler og frekvens $f$ :
$n = \frac{120f}{p} = \frac{120 \cdot 50}{4} = 1500 \text{ rpm}$

Svar:
a) $P_{mek} = 98$ MW
b) $P_{el} = 90$ MW
c) $n = 1500$ rpm (25 omdreininger per sekund)

Regenerativ bremsing

I en elbil eller hybridbil kan elmotoren også fungere som en generator. Dette kalles regenerativ bremsing.

Prinsippet

Når bilen skal bremse:
1. Hjulene driver elmotoren i stedet for omvendt
2. Motoren fungerer nå som en generator
3. Kinetisk energi konverteres til elektrisk energi
4. Energien lagres i batteriet
5. Bilen bremser ned uten å bruke de mekaniske bremsene

Fordeler

- Energigjenvinning: Opptil 70% av bremseenergien kan gjenvinnes
- Mindre slitasje: De mekaniske bremsene brukes mindre
- Lengre rekkevidde: Spesielt nyttig i kuppert terreng og bykjøring
- Jevn bremsing: Gir myk og kontrollerbar nedbremsing

Begrensninger

- Batteriet må kunne ta imot energien (kan ikke være fullt)
- Begrenset bremseeffekt ved høye hastigheter
- Fungerer ikke når batteriet er fullt
- Mekaniske bremser trengs fortsatt for nødbremsing

Effekten som gjenvinnes

$P_{regen} = \eta \cdot \frac{1}{2}m v \cdot a$

der $\eta$ er virkningsgraden for gjenvinningen (typisk 60–70%).

✏️Regenerativ bremsing i elbil

Oppgave:
En elbil med masse 1800 kg bremser fra 90 km/h til 50 km/h. Regenereringssystemet har virkningsgrad 65%.
a) Beregn bilens kinetiske energi før og etter bremsingen.
b) Hvor mye energi kan gjenvinnes til batteriet?
c) Hvis bremsingen tar 8,0 s, hva er gjennomsnittlig regenerert effekt?

Løsning:

a) Kinetisk energi:

$v_1 = 90$ km/h $= 25$ m/s
$v_2 = 50$ km/h $= 13{,}9$ m/s

$E_{k1} = \frac{1}{2}mv_1^2 = \frac{1}{2} \cdot 1800 \cdot 25^2 = 562500 \text{ J} = 563 \text{ kJ}$

$E_{k2} = \frac{1}{2}mv_2^2 = \frac{1}{2} \cdot 1800 \cdot 13{,}9^2 = 173900 \text{ J} = 174 \text{ kJ}$

b) Gjenvunnet energi:

Tapt kinetisk energi: $\Delta E_k = 563 - 174 = 389$ kJ

Gjenvunnet: $E_{regen} = \eta \cdot \Delta E_k = 0{,}65 \cdot 389 = 253$ kJ

c) Gjennomsnittlig effekt:
$P = \frac{E_{regen}}{t} = \frac{253000}{8{,}0} = 31600 \text{ W} \approx 32 \text{ kW}$

Svar:
a) $E_{k1} = 563$ kJ, $E_{k2} = 174$ kJ
b) $E_{regen} = 253$ kJ
c) $P = 32$ kW

Oppsummering

Vekselstrømgenerator (AC)

- Roterende spole i magnetfelt produserer sinusformet spenning
-

\varepsilon(t) = \varepsilon_0 \sin(\omega t)

der

\varepsilon_0 = NAB\omega

- Vinkelfrekvens:

\omega = 2\pi f

- Norsk nettfrekvens: 50 Hz

Effektivverdi (RMS)

\displaystyle V_{rms} = \frac{V_0}{\sqrt{2}} \approx 0{,}707 V_0

- Norsk nettspenning:

V_{rms} = 230

V_0 = 325

V
- Gir samme effekt som tilsvarende likestrøm

Likestrømgenerator (DC)

- Bruker kommutator i stedet for sleperinger
- Produserer pulserende likestrøm
- Flere spoler eller filtre for jevnere DC

Kraftverk

- Energikilde → turbin → generator → elektrisitet
- Synkrongeneratorer synkronisert med nettfrekvens
-

\displaystyle n = \frac{120f}{p}

rpm

Regenerativ bremsing

- Motor fungerer som generator ved bremsing
- Gjenvinning av kinetisk energi til batteriet
- Typisk 60–70% virkningsgrad

Oppgaver

Medium4 oppgaver

Elektromagnetisk induksjon, Faradays lov og indusert spenning.

50 min

14 oppgaver

Elektromagnetisk induksjonFaradays lovIndusert spenningFluksforandringBevegelsesinduksjon

Din fremgang i kapitlet

0 / 14 oppgaver

Fra magnetisme til elektrisitet

Generatorer er hjørnesteinen i moderne sivilisasjon. Nesten all elektrisitet vi bruker kommer fra generatorer – i kraftverk, vindturbiner, vannkraftverk og til og med i bilen din.

Vekselstrømgenerator (AC-generator)

En AC-generator består av en roterende spole i et konstant magnetfelt. Når spolen roterer, endres den magnetiske fluksen gjennom den, og dette induserer en spenning.

Oppbygging

Hvorfor varierer spenningen?

Når spolen roterer, endres vinkelen mellom spolens normalvektor og magnetfeltet. Dette endrer den magnetiske fluksen gjennom spolen:

$\Phi = NBA\cos(\theta)$

der $\theta = \omega t$ er vinkelen til spolen ved tid $t$ .

Resultatet er en sinusformet spenning som veksler mellom positive og negative verdier.

Vekselstrøm (AC)

Vekselstrøm (Alternating Current, AC) er elektrisk strøm som periodisk skifter retning. I en AC-krets veksler både spenningen og strømmen mellom positive og negative verdier med en bestemt frekvens . Karakteristikker: - Strømretningen skifter periodisk - Spenningen varierer sinusformet - I Norge er nettfrekvensen 50 Hz (50 sykluser per sekund) - I USA og noen andre land er frekvensen 60 Hz Fordeler med AC: - Enkelt å transformere til høyere/lavere spenning - Effektivt for overføring over lange avstander - Enkelt å produsere med roterende generatorer

Generert AC-spenning

**Indusert spenning fra en roterende spole:**

\varepsilon(t) = \varepsilon0 \sin(\omega t) $der **toppverdien** (maksimal spenning) er:$ \varepsilon0 = NAB\omega

**Størrelser:** - $\varepsilon(t)$ = øyeblikkelig spenning (V) - $\varepsilon_0$ = toppverdi/amplitude (V) - $N$ = antall vindinger i spolen - $A$ = areal av spolen (m²) - $B$ = magnetisk feltstyrke (T) - $\omega$ = vinkelfrekvens (rad/s) - $t$ = tid (s) **Sammenhengen mellom frekvens og vinkelfrekvens:**

\omega = 2\pi f

der $f$ er frekvensen i Hz.

Utledning av generatorformelen

La oss utlede formelen for generert spenning matematisk.

Steg 1: Magnetisk fluks

Når spolen roterer med vinkelfrekvens $\omega$ , er vinkelen mellom normalvektoren og magnetfeltet:
$\theta = \omega t$

Den magnetiske fluksen gjennom spolen er:
$\Phi = NBA\cos(\omega t)$

Steg 2: Faradays lov

Ifølge Faradays lov er den induserte EMF-en:
$\varepsilon = -\frac{d\Phi}{dt}$

Steg 3: Derivasjon

$\varepsilon = -\frac{d}{dt}[NBA\cos(\omega t)]$

Siden $N$ , $B$ og $A$ er konstante:
$\varepsilon = -NBA \cdot \frac{d}{dt}[\cos(\omega t)]$

Derivert av $\cos(\omega t)$ er $-\omega\sin(\omega t)$ :
$\varepsilon = -NBA \cdot (-\omega\sin(\omega t))$

$\varepsilon = NBA\omega \sin(\omega t)$

Steg 4: Resultat

$\boxed{\varepsilon(t) = \varepsilon_0 \sin(\omega t)}$

der $\varepsilon_0 = NAB\omega$ .

Merk: Noen lærebøker bruker $\cos$ i stedet for $\sin$ – dette avhenger bare av hvilken posisjon vi definerer som $t = 0$ .

✏️Enkel AC-generator

t = 5{,}0

Løsning:

a) Vinkelfrekvens:
$\omega = 2\pi f = 2\pi \cdot 50 = 314 \text{ rad/s}$

b) Toppverdi:
$\varepsilon_0 = NAB\omega = 200 \cdot 0{,}050 \cdot 0{,}40 \cdot 314$
$\varepsilon_0 = 200 \cdot 0{,}050 \cdot 0{,}40 \cdot 314 = 1260 \text{ V} \approx 1{,}3 \text{ kV}$

Svar:
a) $\omega = 314$ rad/s
b) $\varepsilon_0 = 1{,}3$ kV
c) $\varepsilon = 1{,}3$ kV (tilfeldigvis nær toppverdien ved denne tiden)

Effektivverdi (RMS)

Problemet med vanlig gjennomsnitt

For $\varepsilon(t) = \varepsilon_0 \sin(\omega t)$ :
- Halvparten av tiden er spenningen positiv
- Halvparten av tiden er spenningen negativ
- Gjennomsnittet over en periode er null

Men vi vet at AC-strøm kan gjøre arbeid og varme opp motstander – så den må ha en effektiv verdi større enn null.

Løsningen: Root Mean Square (RMS)

Effektivverdien er definert som kvadratroten av gjennomsnittet av kvadratet av øyeblikksverdiene:

$V_{rms} = \sqrt{\overline{V^2}}$

Siden $\sin^2$ har gjennomsnitt $\displaystyle \frac{1}{2}$ over en periode:

$V_{rms} = \sqrt{\frac{V_0^2}{2}} = \frac{V_0}{\sqrt{2}}$

Fysisk betydning

Effektivverdien er den likespenningen som ville gitt samme effekt i en motstand.

Hvis du kobler en motstand til AC med effektivverdi 230 V, vil den dissipere like mye effekt som om den var koblet til 230 V likestrøm.

Effektivverdi (RMS)

**Effektivverdi for sinusformet AC:**

V{rms} = \frac{V0}{\sqrt{2}} \approx 0{,}707 \cdot V0I{rms} = \frac{I0}{\sqrt{2}} \approx 0{,}707 \cdot I0

**Omvendt:**

Disse formlene ser ut akkurat som for likestrøm, noe som gjør effektivverdier svært praktiske å bruke.

✏️Norsk stikkontakt

Løsning:

a) Toppverdi:
$V_0 = \sqrt{2} \cdot V_{rms} = \sqrt{2} \cdot 230 \approx 325 \text{ V}$

b) Uttrykk for spenningen:

Vinkelfrekvens: $\omega = 2\pi f = 2\pi \cdot 50 = 314$ rad/s

$V(t) = V_0 \sin(\omega t) = 325 \sin(314t) \text{ V}$

c) Effekt:
$P = \frac{V_{rms}^2}{R} = \frac{230^2}{52{,}9} = \frac{52900}{52{,}9} = 1000 \text{ W} = 1{,}0 \text{ kW}$

Svar:
a) $V_0 = 325$ V
b) $V(t) = 325\sin(314t)$ V
c) $P = 1{,}0$ kW

Likestrømgenerator (DC-generator)

En likestrømgenerator produserer strøm som alltid går i samme retning. Den bruker samme prinsipp som AC-generatoren, men med en viktig modifikasjon.

Kommutatoren

I stedet for sleperinger bruker DC-generatoren en kommutator – en delt metallring som bytter hvilken børste som er koblet til hvilken ende av spolen.

Pulserende likestrøm

En enkel DC-generator med én spole gir pulserende likestrøm:
- Spenningen varierer mellom 0 og $\varepsilon_0$
- Den er alltid positiv, men ikke konstant

Jevnere DC

Kraftverk – elektrisitet i stor skala

Energikilder og turbintyper

Generatoren i et kraftverk

Synkrongeneratorer

✏️Vannkraftverk

Løsning:

a) Mekanisk effekt fra vannet:

Massestrøm: $\dot{m} = \rho \cdot Q = 1000 \cdot 50 = 50000$ kg/s

Potensiell energi per sekund:
$P_{mek} = \dot{m}gh = 50000 \cdot 9{,}81 \cdot 200 = 98{,}1 \text{ MW}$

b) Elektrisk effekt:
$P_{el} = \eta \cdot P_{mek} = 0{,}92 \cdot 98{,}1 = 90{,}3 \text{ MW}$

c) Rotasjonshastighet:

For en generator med $p$ poler og frekvens $f$ :
$n = \frac{120f}{p} = \frac{120 \cdot 50}{4} = 1500 \text{ rpm}$

Svar:
a) $P_{mek} = 98$ MW
b) $P_{el} = 90$ MW
c) $n = 1500$ rpm (25 omdreininger per sekund)

Regenerativ bremsing

I en elbil eller hybridbil kan elmotoren også fungere som en generator. Dette kalles regenerativ bremsing.

Prinsippet

Fordeler

Begrensninger

Effekten som gjenvinnes

$P_{regen} = \eta \cdot \frac{1}{2}m v \cdot a$

der $\eta$ er virkningsgraden for gjenvinningen (typisk 60–70%).

✏️Regenerativ bremsing i elbil

Løsning:

a) Kinetisk energi:

$v_1 = 90$ km/h $= 25$ m/s
$v_2 = 50$ km/h $= 13{,}9$ m/s

$E_{k1} = \frac{1}{2}mv_1^2 = \frac{1}{2} \cdot 1800 \cdot 25^2 = 562500 \text{ J} = 563 \text{ kJ}$

$E_{k2} = \frac{1}{2}mv_2^2 = \frac{1}{2} \cdot 1800 \cdot 13{,}9^2 = 173900 \text{ J} = 174 \text{ kJ}$

b) Gjenvunnet energi:

Tapt kinetisk energi: $\Delta E_k = 563 - 174 = 389$ kJ

Gjenvunnet: $E_{regen} = \eta \cdot \Delta E_k = 0{,}65 \cdot 389 = 253$ kJ

c) Gjennomsnittlig effekt:
$P = \frac{E_{regen}}{t} = \frac{253000}{8{,}0} = 31600 \text{ W} \approx 32 \text{ kW}$

Svar:
a) $E_{k1} = 563$ kJ, $E_{k2} = 174$ kJ
b) $E_{regen} = 253$ kJ
c) $P = 32$ kW

Oppsummering

Vekselstrømgenerator (AC)

- Roterende spole i magnetfelt produserer sinusformet spenning
-

\varepsilon(t) = \varepsilon_0 \sin(\omega t)

der

\varepsilon_0 = NAB\omega

- Vinkelfrekvens:

\omega = 2\pi f

- Norsk nettfrekvens: 50 Hz

Effektivverdi (RMS)

\displaystyle V_{rms} = \frac{V_0}{\sqrt{2}} \approx 0{,}707 V_0

- Norsk nettspenning:

V_{rms} = 230

V_0 = 325

V
- Gir samme effekt som tilsvarende likestrøm

Likestrømgenerator (DC)

- Bruker kommutator i stedet for sleperinger
- Produserer pulserende likestrøm
- Flere spoler eller filtre for jevnere DC

Kraftverk

- Energikilde → turbin → generator → elektrisitet
- Synkrongeneratorer synkronisert med nettfrekvens
-

\displaystyle n = \frac{120f}{p}

rpm

Regenerativ bremsing

- Motor fungerer som generator ved bremsing
- Gjenvinning av kinetisk energi til batteriet
- Typisk 60–70% virkningsgrad

Oppgaver

Medium4 oppgaver