
Lær om mengdenotasjon, tallmengder, intervaller og absoluttverdi.
I matematikk bruker vi mengder til å beskrive samlinger av objekter. En mengde kan inneholde tall, punkter, eller andre matematiske objekter. Vi bruker spesielle symboler for å beskrive mengder og operasjoner på dem.
En introduksjon til mengdenotasjon og intervaller.
Vi har fire viktige tallmengder som du må kjenne til:
Om de ulike tallmengdene ℕ, ℤ, ℚ og ℝ.
De naturlige tallene er de positive heltallene vi bruker til å telle med.
Heltallene inkluderer alle naturlige tall, null, og de negative heltallene.
Rasjonale tall er alle tall som kan skrives som en brøk med heltall i telleren og et naturlig tall i nevneren.
Eksempler: , , ,
De reelle tallene inkluderer alle rasjonale tall pluss de irrasjonale tallene — tall som ikke kan skrives som brøk.
Irrasjonale tall: , , — disse har uendelig mange desimaler uten gjentakende mønster.
Alle naturlige tall er heltall, alle heltall er rasjonale, og alle rasjonale tall er reelle.
Her er de viktigste symbolene du må kunne:
| Symbol | Betydning |
|---|---|
| er element i / tilhører | |
| er ikke element i | |
| er en delmengde av | |
| union (eller) | |
| snitt (og) | |
| unntatt / differanse | |
| den tomme mengden |
Avgjør om følgende utsagn er sanne eller usanne:
a)
b)
c)
d)
e)
a) er sant — 5 er et naturlig tall.
b) er usant — negative tall er ikke naturlige tall.
c) er usant — heltall kan ikke ha desimaler.
d) er usant — er irrasjonalt og kan ikke skrives som brøk.
e) er sant — er et reelt tall (selv om det er irrasjonalt).
Et intervall er en sammenhengende del av tallinja. Vi bruker parenteser og klammer for å angi om endepunktene er med eller ikke:
| Notasjon | Betydning | Ulikhet |
|---|---|---|
| fra til (begge unntatt) | ||
| fra og med til og med | ||
| fra og med til | ||
| fra til og med | ||
| alle tall større enn | ||
| alle tall til og med |
Ved uendelig ( eller ) bruker vi alltid parenteser, fordi uendelig ikke er et tall vi kan inkludere.
Skriv følgende mengder med intervallnotasjon:
a) Alle tall fra 2 til 7 (begge inkludert)
b) Alle tall større enn 5
c) Alle tall fra og med til (uten 4)
d) Alle tall mindre enn eller lik 10
a) — klammer på begge sider fordi begge er inkludert.
b) eller — parenteser fordi 5 ikke er med.
c) — klammer til venstre (med ), parenteser til høyre (uten 4).
d) eller — klammer til høyre fordi 10 er med.
Avgjør hvilken tallmengde hvert tall hører til. Bruk den minste mengden som passer.
Skriv følgende intervaller med intervallnotasjon:
Alle tall fra 1 til 5 (begge inkludert)
Alle tall større enn 3
Alle tall fra til (uten endepunktene)
Alle tall mindre enn eller lik
Når vi kombinerer mengder, bruker vi union og snitt:
Eksempel:
Eksempel:
La og .
Finn:
a)
b)
a)
Unionen er alle tall som er i minst én av mengdene. Siden dekker fra 2 til 6 og dekker fra 4 til 9, blir unionen fra 2 til 9.
b)
Snittet er alle tall som er i begge mengder. Begge mengder inneholder tallene fra 4 til 6.
La og . Finn:
La og . Finn:
Absoluttverdien til et tall er avstanden fra tallet til 0 på tallinja. Absoluttverdien er alltid positiv (eller null).
Om absoluttverdi og hvordan vi regner med det.
Formelt:
Regn ut:
a)
b)
c)
d)
a)
b)
c)
d)
Regn ut:
Vi kan skrive mengder på to måter:
1. Liste opp elementene:
2. Beskriv egenskapene (mengdebyggernotasjon):
Her betyr «slik at».
Skriv mengdene med mengdebyggernotasjon:
Regn ut:
Differansen («A minus B») er alle elementer som er i men ikke i .
Eksempel: Hvis og , så er
La og . Finn:
La og . Finn:
Avgjør om utsagnene er sanne eller usanne:
Forenkle uttrykkene når du vet at :
La og .
Skriv som et intervall.
Skriv som et intervall.
Finn .
Avgjør om mengdene er disjunkte (har ingen felles elementer):