Studieguide

Grunnlaget: Ivar Aasen og dei første nynorskforfattarane

Ivar Aasen (1813–1896) la grunnlaget for nynorsk som litterært språk gjennom grammatikk, ordbok og eiga dikting. Han viste at det nye skriftspråket kunne brukast i alle sjangrar.

Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870) var ein pioner for nynorsk sakprosa og essay. Han gav ut bladet «Dølen» og skreiv det kjende diktet «Ved Rondane».

Gullalder for nynorsk litteratur (ca. 1890–1910)

I denne perioden fekk nynorsk litteratur sitt gjennombrot:

• Arne Garborg (1851–1924): Nyromantisk meisterverk «Haugtussa» (1895) og den psykologiske romanen «Fred» (1892) om religiøs angst.
• Per Sivle (1857–1904): Nasjonale og historiske dikt som «Den fyrste song» og «Tord Foleson».

Nyromantikk og nyrealisme

Nyromantikken (ca. 1890–1910) i nynorsk dikting er prega av mystikk, natur og det irrasjonelle — tydeleg i Garborg sin «Haugtussa». Nyrealismen (ca. 1905–1930) la vekt på realistisk skildring av kvardagsliv:

• Olav Duun (1876–1939): Romanserien «Juvikfolke» (6 band, 1918–1923) skildrar ei slekt gjennom generasjonar med tema som makt, skuld og moral.

Modernismen (ca. 1950–1970)

Modernismen brakte nytt formspråk til nynorsk litteratur:

• Tarjei Vesaas (1897–1970): Symbolsk og poetisk prosa. «Fuglane» (1957) om utanforskap, «Is-slottet» (1963) om venskap og tap. Eit av dei fremste verka i norsk litteratur.
• Olav H. Hauge (1908–1994): Konsentrert lyrikk inspirert av kinesisk og japansk dikting. Korte dikt med presise naturbilete og filosofisk djupne.
• Halldis Moren Vesaas (1907–1995): Varme, musikalske dikt om kjærleik og kvardagsliv. «Tung tids tale» (1945) er skrive under krigen.

Frå etterkrigstida til i dag

• Edvard Hoem (f. 1949): Historiske romanar om utvandring, mellom anna «Slåttekar i himmelen» (2014).
• Jon Fosse (f. 1959): Minimalistisk dramatikk og prosa. Nobelprisen i litteratur 2023. «Septologien» (2019–2021) er eit sjudelar romanverk.
• Olaug Nilssen (f. 1977): «Tung tids tale» (2017) om autisme i familien.
• Agnes Ravatn (f. 1983): Psykologisk thriller «Fugletribunalet» (2013).

Natur og landskap i nynorsk litteratur

Naturen er gjennomgåande viktig: mystisk hos Garborg, hard og formande hos Duun, symbolsk hos Vesaas, konkret og filosofisk hos Hauge. Naturen speglar ofte indre tilstandar og understrekar tematikken.