Studieguide for SVMET1010 Kvalitative metoder

Hva et forskningsopplegg er

Et forskningsopplegg (forskningsdesign) er planen som binder sammen hva du vil vite, hvilke data som kan svare på det, hvem eller hva du henter dataene fra, og hvordan du skal tolke dem. Kvaliteten ligger i sammenhengen: hvert valg skal kunne begrunnes med valget før. Et intervjuopplegg kan være godt gjennomført og likevel svakt hvis spørsmålet egentlig handlet om hva folk gjør, ikke om hva de sier at de gjør.

Designoppgaven er den tyngste enkeltoppgaven i emnet. Den var obligatorisk på de to nyeste eksamenene (H2024 som én av to langsvarsoppgaver, H2025 som hele del II med 60 %), og den var et av langsvarsalternativene i 16 av de 29 settene fra 2004 til 2018. Formuleringene varierer – «tenk deg at du skal undersøke …», «beskriv hvordan du ville gått fram», «design et fullstendig forskningsopplegg» – men det som prøves, er det samme: kan du lage et opplegg der delene henger sammen og passer til akkurat det feltet oppgaven gir deg?

De sju leddene – hva hvert ledd skal inneholde

Sensorveiledningene for H2024 og H2025 lister de samme kjerneelementene. H2024 skiller nivåene på om alle delene er med og skrevet ut utfyllende; H2025 på om elementene er begrunnet og sammenhengende. En liste med overskrifter og stikkord havner nederst på skalaen, selv om alle leddene er nevnt.

Sensor vurderer også om du har lest oppgaveteksten. Når du får velge mellom to temaer, skal opplegget vise at de to temaene reiser ulike metodiske og etiske problemer. Et opplegg som kunne vært limt inn under begge alternativene, viser at du ikke har tenkt gjennom feltet.

Fra tema til forskningsspørsmål

Et tema er et område («frivillighet»), et forskningsspørsmål (problemstilling) er det avgrensede spørsmålet data kan svare på. Et godt kvalitativt forskningsspørsmål er empirisk (det kan besvares med data), avgrenset (gjennomførbart med tiden du har), åpent nok til å la deg bli overrasket, og ikke normativt – «bør» kan ikke besvares med data alene.

Spørsmål kan sorteres etter hva slags svar de ber om. Typologien har vært spurt om som eget begrep («konstaterende spørsmål», «konstruktive spørsmål») og som langsvar om ulike typer forskningsspørsmål. Hovedpoenget er at spørsmålstypen styrer hvilke data du trenger:

• Konstaterende spørsmål spør hva som er tilfellet: hva skjer, hvordan foregår det, hva kjennetegner det? «Hvordan fordeles oppgavene mellom faste og nye frivillige på en matutdeling?»
• Forklarende og forstående spørsmål spør hvorfor, eller hva noe betyr for dem det gjelder: «Hvorfor fortsetter noen å stille opp år etter år?»
• Konstruktive spørsmål retter seg mot hvordan noe kan gjøres annerledes eller bedre: «Hvordan kan utdelingen organiseres så mottakerne slipper å stå i kø ute?» Slike spørsmål forutsetter som regel at det konstaterende er besvart først.

Når oppgaveteksten spør om både hvorfor og hvordan

De nyeste designoppgavene er bygd som to spørsmål i ett: hvorfor gjør folk noe (motiver, normer, press), og hvordan foregår det i praksis (samhandling, arbeidsmåter, plattformer). Det er et signal om at opplegget trenger to typer data. Motiver og begrunnelser får du best fram i samtale – individuelt intervju eller fokusgruppe. Praksis får du best fram ved å være til stede – observasjon, walk-along eller webetnografi – fordi folk ofte ikke kan eller vil beskrive det de gjør til daglig. Bruker du bare intervju, svarer du på hvordan informantene forteller om praksisen, ikke på hvordan den faktisk foregår.

Fleksibelt design og forholdet mellom teori og data

Kvalitative opplegg er som regel fleksible: spørsmålet, intervjuguiden og utvalget kan justeres når de første dataene viser noe du ikke hadde tenkt på. Det betyr ikke at du ikke har en plan. Planen sier hva du starter med og hva som vil få deg til å endre kurs, og endringene dokumenteres så leseren kan følge dem.

Forholdet mellom teori og data beskrives ofte på tre måter. Induktivt arbeid går fra data mot begreper og mønstre. Deduktivt arbeid går fra teori mot data og prøver ut forventninger. Abduktivt arbeid veksler: du tolker data med begreper du har med deg, og lar data justere begrepene. Det siste beskriver det meste av kvalitativ forskning, og det er en god begrunnelse for et fleksibelt design på eksamen.

Teori og begreper i et eksamensopplegg

Sensor forventer ikke en teorigjennomgang, men ett eller to analytiske begreper som gjør at du vet hva du ser etter, og som du bruker igjen i analysen. Velg begreper som passer feltet: tillit, stigma, identitetsarbeid, rollekonflikt, sosial kapital eller Goffmans skille mellom frontstage og backstage. Definer begrepet med én setning og si hvor i dataene du forventer å se det. Et begrep som bare står i innledningen, gir ingen uttelling.

Tid, sted og omfang

Gi opplegget en realistisk ramme: hvor lenge du er i felt, hvor mange intervjuer du tar sikte på (med forbehold om metning), og hvilke steder og tidspunkter du observerer. Et opplegg med tre måneder, åtte–tolv intervjuer og observasjon på fire utdelingskvelder er troverdig. Et opplegg med femti dybdeintervjuer på to uker er det ikke. Se også seksjonen om utvalg for hvordan antallet begrunnes.