Komplett pensumoversikt for politisk teori ved UiO — med forklaringer, sentrale begreper, eksamenstips og vanlige fallgruver. Eksamensoptimalisert basert på tidligere eksamener.
Innhold
Studieguiden dekker STV1100 Politisk teori ved UiO: normativ argumentasjon om rettferdighet, frihet, autoritet og demokrati, fra Platon og Machiavelli via Locke og Mill til Rawls, Nozick, Cohen, Nussbaum og Pettit. Den bygger på eksamenssettene H2010–H2025, tyngst på de ti settene H2018–H2025, og på sensorveiledningene til settene fra H2018.
Politisk teori er normativ: den spør hvordan institusjoner og handlinger bør være, og begrunner svaret med argumenter. Seksjonen gir verktøyene resten av guiden bruker: hvordan et normativt argument er bygd opp, de tre etiske grunnposisjonene og normativ beslutningsteori (valg under risiko og usikkerhet). Ingen oppgave i vinduet handler bare om dette, men begrepene trengs i Rawls-, Machiavelli- og Platon-oppgavene.
En deskriptiv påstand sier hvordan noe er («arbeidsledigheten er fire prosent»). En normativ påstand sier hvordan noe bør være («ingen bør leve under fattigdomsgrensen»). Et normativt argument trenger minst én normativ premiss: av fakta alene følger ingen konklusjon om hva vi bør gjøre. David Hume påpekte dette i bok III av A Treatise of Human Nature (1740), og poenget kalles ofte Humes lov.


Normative teorier testes mot faste moralske overbevisninger vi har etter ettertanke, for eksempel at slaveri og religiøs forfølgelse er urett. Rawls kaller dem veloverveide overbevisninger (considered judgments). En teori som gir resultater i strid med dem, må revideres, og omvendt kan en god teori få oss til å revidere en overbevisning. Når teori og overbevisninger passer sammen etter slik justering fram og tilbake, kaller Rawls det reflektert likevekt.


| Posisjon | Hva gjør en handling riktig? | Typiske navn | Brukes i emnet |
|---|---|---|---|
| Konsekvensetikk | de beste følgene; i utilitarismen størst samlet velferd | Bentham, Mill | Machiavelli (resultatet rettferdiggjør), kritikken av utilitarismen hos Rawls |
| Pliktetikk (deontologi) | handlingen er riktig eller gal i seg selv; noen ting gjør man ikke, uansett følger | Kant | Rawls’ utgangspunkt: frihet for noen kan ikke ofres for andres større goder; Nozicks rettigheter som sidebetingelser |
| Dydsetikk | handlingen uttrykker en god karakter; målet er et godt menneskeliv | Aristoteles | Platons dyder, Nussbaums kapabiliteter |
Utilitarismen summerer velferd på tvers av personer. Innvendingen som går igjen hos Rawls og Nozick, er at den ikke tar forskjellen mellom personer på alvor: et tap for én person blir ikke rettferdig av at andre vinner mer.
Beslutningsteori spør hva det er rasjonelt å velge når man ikke vet sikkert hva som skjer.
| Situasjon | Hva vi vet | Vanlig regel |
|---|---|---|
| Sikkerhet | utfallet av hvert alternativ | velg det beste utfallet |
| Risiko | mulige utfall og sannsynlighetene | velg høyest forventet verdi (sannsynlighetsveid gjennomsnitt) |
| Usikkerhet | mulige utfall, men ikke sannsynlighetene | maximin: velg alternativet med best verste utfall; maximax: best beste utfall |
Maximin i én setning
Ranger alternativene etter det verste som kan skje med hvert av dem, og velg det alternativet der det verste er minst ille.
Maximin er en forsiktig regel. Den er rimelig når sannsynlighetene er ukjente og det står mye på spill, men urimelig når den gjør at man avviser et alternativ med et ørlite dårligere verste utfall og langt bedre muligheter ellers. Rawls bruker nettopp denne avveiingen (se seksjonen om maximin).
Oppgave (egen øvingsoppgave): «De fleste innbyggerne i kommunen ønsker et nytt badeland. Derfor bør kommunen bygge det.» Hva slags argument er dette, og hvor holdbart er det?
Skrevet svar
Svar: Argumentet er gyldig først når den normative premissen skrives ut, og holdbarheten avhenger av om flertallets ønske kan veie tyngre enn andre forpliktelser.
Oppgave (egen øvingsoppgave): En regjering velger mellom tre pensjonsordninger. Hver ordning gir ulik minstepensjon (i tusen kroner per år) i tre mulige økonomiske framtider:
| Ordning | Krise | Normal | Vekst |
|---|---|---|---|
| A | 150 | 200 | 250 |
| B | 120 | 260 | 400 |
| C | 90 | 300 | 500 |
Hva velger regjeringen etter maximin, og hva etter forventet verdi dersom sannsynlighetene er 0,2, 0,5 og 0,3?
Maximin
Svar: Maximin velger A.
Forventet verdi
Svar: Forventet verdi velger C.
Hvilken regel er rimelig her?
Svar: Regelen avhenger av om sannsynlighetene er kjent og av hvor uakseptabelt det verste utfallet er.
Sjekk at sannsynlighetene summerer til 1: 0,2 + 0,5 + 0,3 = 1. Sjekk at hver forventet verdi ligger mellom ordningens laveste og høyeste utfall: 205 mellom 150 og 250, 274 mellom 120 og 400, 318 mellom 90 og 500.
Nøkkelformler
Vanlige feil
Eksamenstips
Laster...