Målenivåer

Målenivået bestemmer hvilke matematiske operasjoner og statistiske metoder som er tillatt. Det finnes fire nivåer (Stevensons klassifisering):

Nominalt nivå: kategorier uten rangorden. Eksempel: partivalg (Høyre, Ap, SV, …). Eneste tillatte operasjon: telle (frekvenser, modus). Ingen meningsfull aritmetikk.
Ordinalt nivå: kategorier med rangorden, men uten like store intervaller. Eksempel: holdningsskala (svært uenig, uenig, nøytral, enig, svært enig). Medianen er meningsfull, ikke gjennomsnittet.
Intervallnivå: like store intervaller, men intet naturlig nullpunkt. Eksempel: temperatur i Celsius (0 °C betyr ikke «ingen temperatur»). Gjennomsnitt og standardavvik er meningsfulle, men ikke forholdstall (2×20 °C ≠ dobbelt så varmt som 20 °C).
Forholdstallsnivå (ratio): like store intervaller OG naturlig nullpunkt. Eksempel: BNP per innbygger, valgdeltakelse i prosent. Alle operasjoner tillatt, inkludert forholdstall.

Operasjonalisering

Operasjonalisering er prosessen med å oversette et teoretisk begrep til en målbar variabel. Et begrep som «politisk tillit» er abstrakt; operasjonalisert kan det bli «andel som svarer 4 eller 5 på en 5-punktsskala på spørsmålet ‹Stoler du på Stortinget?›». Operasjonaliseringen bestemmer målenivået til variabelen.

Reliabilitet og validitet

Reliabilitet handler om målingens pålitelighet og konsistens – vil gjentatte målinger av samme fenomen gi samme resultat? Lav reliabilitet skyldes tilfeldig målefeil. Validitet handler om vi faktisk måler det vi ønsker å måle – stemmer operasjonaliseringen med det teoretiske begrepet?

Det er mulig å ha høy reliabilitet og lav validitet (f.eks. vekten viser konsekvent 2 kg for lite – pålitelig, men ikke valid). Lav reliabilitet gir automatisk lav validitet. Innholdsvaliditet vurderer om måleinstrumentet dekker alle aspekter av begrepet. Begrepsvaliditet (construct validity) vurderer om operasjonaliseringen samsvarer med den teoretiske definisjonen.

Eksempel: Operasjonalisering av «demokrati»

Teoretisk begrep: demokrati. Alternativ 1 (lav begrepsvaliditet, høy reliabilitet): «Har landet avholdt valg de siste fire år?» (Ja/Nei) – nominalt nivå, men fanger ikke opp om valget var fritt. Alternativ 2 (høyere begrepsvaliditet): Polity V-indeksen, skala –10 til +10 – intervallnivå (i praksis) og dekker mer av det teoretiske innholdet. Valget av operasjonalisering påvirker hvilke statistiske metoder som kan brukes.

Eksempel: Fastslå målenivå og begrunn (eksamensstil, 3–6p)

Et typisk Del 2-spørsmål lyder: «Du måler kommunenes utgifter til kultur per innbygger i kroner i variabelen KULTURUTGIFTER. Hva er målenivået? Begrunn svaret ved å vise til egenskapene til oppgitt målenivå.»

Svar: Variabelen er på forholdstallsnivå (metrisk), fordi (a) verdiene kan rangeres, (b) avstanden mellom verdiene er meningsfull og lik over hele skalaen, og (c) den har et naturlig nullpunkt (0 kroner = ingen utgifter), slik at forholdstall gir mening (40 kr er dobbelt så mye som 20 kr). Sensor gir poeng for rett nivå og for begrunnelsen knyttet til disse egenskapene. Svarer du «intervallnivå» får du delvis uttelling, siden du da fanger rangering og lik avstand, men ikke det naturlige nullpunktet.

Eksempel: Omkoding endrer målenivå

Hvis du grupperer den samme KULTURUTGIFTER-variabelen i fem fargekategorier på et kart («svært lav», «lav», «middels», «høy», «svært høy»), blir den ordinal: verdiene kan fortsatt rangeres, men du kan ikke lenger si noe om avstanden mellom kategoriene. Koder du den om til en dummy (1 hvis over en terskel, 0 ellers), er den nominal/dikotom. Omkoding kan altså bare bevege deg nedover i målenivå, aldri oppover.

Studieguide: Målenivåer og operasjonalisering