Validitet

Validitet handler om i hvilken grad en studie faktisk måler eller undersøker det den hevder å undersøke. I kvalitativ forskning skiller vi mellom flere typer validitet. Intern validitet (eller kausal validitet) handler om i hvilken grad man kan si at den observerte sammenhengen er kausal – at X faktisk forårsaker Y, og ikke er et resultat av en bakenforliggende variabel (confounder) eller omvendt kausalitet. Ekstern validitet handler om overførbarhet: i hvilken grad er funnene gyldige utover de studerte casene? Dette tilsvarer spørsmålet om generalisering.

Begrepsvaliditet (construct validity) er særlig viktig i kvalitative studier: måler operasjonaliseringen det teoretiske begrepet den hevder å måle? Hvis man operasjonaliserer «politisk tillit» som andelen som sier de stoler på Stortinget i en survey, er det et spørsmål om dette faktisk fanger alle dimensjoner av tillit.

Reliabilitet

Reliabilitet handler om konsistens: ville en annen forsker, eller den samme forskeren på et annet tidspunkt, kommet frem til de samme kodingene, tolkningene og konklusjonene? I kvalitativ forskning er reliabilitet vanskeligere å oppnå enn i kvantitativ forskning fordi fortolkningsprosessen er mer skjønnsmessig. Strategier for å styrke reliabilitet inkluderer detaljert dokumentasjon av analyseprosessen, bruk av kodingsprotokoll og inter-rater reliabilitet (to forskere koder uavhengig og sammenlignes).

Forholdet mellom validitet og reliabilitet

Reliabilitet er en forutsetning for validitet: er målingen inkonsistent, kan den ikke være valid. Men reliabilitet er ikke tilstrekkelig for validitet: man kan konsekvent måle feil ting. En måleinstrument som konsekvent gir alle det samme resultatet har høy reliabilitet, men null validitet hvis det er ment å måle noe annet.

Forskningsetikk

Kvalitativ forskning reiser særlige etiske utfordringer. De grunnleggende prinsippene er: (1) Informert samtykke – informantene skal vite at de deltar i forskning og hva dataene brukes til. (2) Konfidensialitet og anonymisering – sensitiv informasjon skal beskyttes, og informanter anonymiseres der det er mulig og ønsket. (3) Unngå skade – forskning skal ikke sette informanter i fare eller utsette dem for unødig belastning. (4) Transparens overfor informanter – i de fleste tilfeller skal informantene vite hvem forskeren er og hva studien handler om.

Etiske dilemmaer kan oppstå særlig i feltarbeid der man observerer sensitiv politisk aktivitet, i intervjuer med utsatte grupper, og der anonymisering er vanskelig fordi informanten har en særegen posisjon (f.eks. statsminister).

Illustrasjon – validitetstrussel: En forsker studerer om høy valgdeltakelse i en kommune skyldes en lokal kampanje. Hun sammenligner valgdeltakelse før og etter kampanjen. Intern validitet er truet av «history»-effekten: andre hendelser (skandale, interessant kandidat, mediedekning) kan forklare økningen like godt som kampanjen. Ekstern validitet er begrenset: er funnene fra én norsk kommune overførbare til valg i andre land eller kontekster?

Eksamensnær oppgavetype – triangulering og validitet: Et langsvar kan be deg redegjøre for hvordan ulike datatyper i en studie hver for seg belyser hypotesen, og hva fordelen ved triangulering er for validiteten. Et godt svar forklarer at intervjuer gir innsikt i aktørenes erfaringer, vurderinger og uformelle prosesser, partiprogram/tekstdata belyser standpunkter, motivasjoner og legitimering, mens mediedata kan bekrefte eller avkrefte informasjon fra intervjuer (f.eks. om interne konflikter). Triangulering innebærer å sammenligne informasjon på tvers av metoder og/eller kilder; dersom de peker i samme retning, styrker det funnene. Særlig gode besvarelser presiserer at triangulering først og fremst styrker intern validitet – at måten vi trekker slutninger på fra data er overbevisende.

Studieguide: Validitet, reliabilitet og forskningsetikk

Studieguide: Validitet, reliabilitet og forskningsetikk