Det normative og det empiriske

Et grunnleggende skille i statsvitenskap – og i samfunnsvitenskap generelt – er mellom normative og empiriske spørsmål. Normative spørsmål handler om hva som bør være: Hva er rettferdig fordeling av ressurser? Hvilke rettigheter har borgerne? Hvordan bør et demokrati organiseres? Disse spørsmålene besvares gjennom etisk og politisk-filosofisk argumentasjon, og kan ikke avgjøres med empiriske data alene – de forutsetter verdistandpunkter.

Empiriske spørsmål handler om hva som er: Fører parlamentariske systemer til mer stabile regjeringer enn presidentsystemer? Hvilke faktorer forklarer valgoppslutning om høyrepopulistiske partier? Hvordan tar politiske ledere beslutninger under kriser? Disse spørsmålene kan i prinsippet besvares ved å samle inn og analysere data om den politiske verden.

Verdinøytralitet og forskningsdesign

Max Webers ideal om verdinøytralitet (Wertfreiheit) innebærer at samfunnsvitere bør skille mellom sine egne verdinormer og de empiriske spørsmålene de forsker på. Forskeren kan ha politiske meninger, men disse bør ikke påvirke datainnsamling, analyse og konklusjoner. Dette er et metodologisk ideal, ikke en psykologisk påstand om at forskere er verdifrie. I praksis påvirker verdistandpunkter valg av tema og forskningsspørsmål – men den empiriske analysen bør likevel holdes adskilt fra normative vurderinger.

Det er viktig å merke seg at normative premisser alltid ligger bak empirisk forskning: valget av hva som er et viktig problem å studere, er i seg selv et verdispørsmål. En forsker som studerer årsaker til borgerkrig, gjør det gjerne fordi borgerkrig oppfattes som vondt – et normativt standpunkt. Men selve forklaringen på borgerkrig er et empirisk spørsmål.

Blandede tilnærminger

Mange politiske analyser kombinerer normative og empiriske elementer. En policy-analyse kan starte med et normativt mål (f.eks. redusere fattigdom) og deretter empirisk undersøke hvilke virkemidler som er mest effektive. Det er ikke en feil å blande tilnærmingene, men det er metodologisk viktig å eksplisitt skille mellom de to typene påstander i teksten.

Illustrasjon: «Kvinner bør ha like mange stortingsplasser som menn» er en normativ påstand – den forutsetter et verdistandpunkt om kjønnslikestilling og kan ikke motbevises med data. «Innføring av kjønnskvotering øker antallet kvinner på stortinget» er en empirisk påstand – den kan undersøkes ved å se på effekten av kjønnskvotering i ulike land over tid. Begge kan inngå i en god politisk analyse, men de krever ulike typer argumentasjon.

Studieguide: Normativ og empirisk statsvitenskap

Studieguide: Normativ og empirisk statsvitenskap