Hva er en enkeltcasestudie?

En enkeltcasestudie (N=1) er en grundig analyse av ett enkelt tilfelle av et fenomen. Til tross for at man bare har ett case, er dette en legitim og verdifull forskningsstrategi – ikke en sparevariant av komparativ analyse. Enkeltcasestudier egner seg særlig til å avdekke kausale mekanismer, teste teorier grundig og generere nye teoretiske innsikter.

Formål med enkeltcasestudier

Enkeltcasestudier tjener flere formål: (1) Teoriutvikling: man bruker et case til å generere nye hypoteser og begreper som siden kan testes i andre studier. (2) Teorikonfrontasjon: et enkelt avvikende case kan tilbakevise en universell teori. (3) Mekanismeidentifikasjon: gjennom grundig analyse av ett case kan man avdekke de prosessene og mekanismene som binder årsak og virkning. (4) Deskriptiv forståelse: å gi en helhetlig og dyptgående forståelse av ett bestemt politisk fenomen.

Typiske og kritiske case

Et viktig valg er hvilken type case man velger. Et typisk case er representativt for en bredere klasse av fenomener – det er gjennomsnittlig på relevante dimensjoner. Funn fra et typisk case er mer sannsynlig overførbare til lignende tilfeller. Et Most Likely Case er et case der teorien har de beste betingelsene for å stemme: hvis teorien ikke stemmer her, er det lite sannsynlig at den stemmer andre steder. Et Least Likely Case er det motsatte: hvis teorien stemmer her, der betingelsene er svært ugunstige, er det et sterkt argument for teoriens gyldighet.

Illustrasjon – Least Likely Case: Teorien hevder at sterk fagforeningsbevegelse fremmer partikorporatisme. Norge er et Most Likely Case for å teste om sterke fagforeninger fremmer korporatisme. Dersom en forsker finner korporatisme i et land med svake fagforeninger (Least Likely Case), er det et kraftig argument mot teorien om at sterk fagbevegelse er nødvendig – fenomenet oppstår selv der betingelsene er ugunstige.

Analytisk generalisering

Enkeltcasestudier generaliserer ikke statistisk (vi kan ikke si at «70 % av befolkningen mener X»), men de kan gjøre analytisk generalisering: funn fra ett case brukes til å informere, teste eller utvikle teori som kan ha bredere gyldighet. Analytisk generalisering er altså ikke en påstand om representativitet, men om teoretisk relevans.

Studieguide: Enkeltcasestudier

Studieguide: Enkeltcasestudier