Definisjoner av demokrati

Et sentralt tema i komparativ politikk er hvordan vi definerer og maler demokrati. Det skilles vanligvis mellom minimalistiske (prosedyrelle) og substansielle definisjoner. Den minimalistiske definisjonen, ofte knyttet til Joseph Schumpeter, fokuserer pa frie og rettferdige valg med reell konkurranse mellom partier. Robert Dahls begrep polyarki utvider dette og krever bade konkurranse (contestation) og deltakelse (inclusiveness) - det vil si at borgerne har rett til a stille til valg, stemme, organisere seg, og at det finnes ytringsfrihet og pressefrihet.

Substansielle definisjoner legger til krav om rettsstat, menneskerettigheter, sosial likhet eller deliberasjon. Valget av definisjon har direkte konsekvenser for forskning: en smal definisjon gir flere «demokratier» i datasettet, mens en bred definisjon gir faerre. Pa eksamen kan du bli spurt om hva som skiller ulike demokratidefinisjoner, og du bor kunne gjore rede for Dahls polyarki-dimensjoner.

Demokratisering og demokratisk tilbakegang

Samuel Huntington identifiserte tre «bolger» av demokratisering: den forste (1828-1926), den andre (1943-1962) og den tredje (1974-). Etter den tredje bolgen har statsvitere diskutert en mulig fjerde bolge eller, alternativt, en demokratisk tilbakegang (democratic backsliding). Tilbakegang innaebaerer at demokratiske institusjoner gradvis uthules innenfra, ofte av folkevalgte ledere som svekker rettsstaten, mediene eller opposisjonen uten a gjennomfore et formelt statskupp.

Sentrale forklaringsfaktorer for demokratisering inkluderer okonomisk utvikling (Lipsets moderniseringsteori), sosial mobilisering, elitesplittelse, og internasjonalt press. Moderniseringsteorien hevder at hoyere BNP per capita oker sannsynligheten for demokrati, men det er debattert om okonomisk vekst foraarsaker demokratisering eller bare stabiliserer eksisterende demokratier (jf. Przeworski og Limongi).

Eksempel 1 - Flervalg: Polyarki

Sporsmal: «Hvilke to dimensjoner utgjor Robert Dahls polyarki-begrep?» Riktig svar: konkurranse (contestation) og deltakelse (inclusiveness). Feil svar vil typisk vaere «direkte demokrati og representativt demokrati» eller «flertallsstyre og mindretalsvern». Poenget er at Dahl definerer demokrati langs to akser, ikke som en enkel dikotomi.

Eksempel 2 - Flervalg: Demokratisk tilbakegang

Sporsmal: «Hva kjennetegner demokratisk tilbakegang (democratic backsliding)?» Riktig svar: Gradvis uthuling av demokratiske institusjoner innenfra, ofte av folkevalgte ledere. Feil svar: «Et militaerkupp som fjerner en folkevalgt regjering» - dette er et regimeskifte, ikke backsliding. Backsliding er nettopp karakterisert ved at det skjer innenfor formelt demokratiske rammer.

Maling av demokrati

Forskere bruker ulike malesystemer: Freedom House klassifiserer land som «frie», «delvis frie» eller «ikke frie» basert pa politiske rettigheter og sivile friheter. Polity IV/V bruker en skala fra -10 (autokrati) til +10 (demokrati). V-Dem (Varieties of Democracy) maler ulike dimensjoner av demokrati separat (elektoral, liberal, deliberativ, egalitaer, partisipatorisk). Valg av indeks pavirker forskningsresultatene, noe som er et viktig metodisk poeng for langsvarsoppgaven.

Studieguide: Demokrati og demokratisering

Studieguide: Demokrati og demokratisering