•Negativ parlamentarisme: regjeringen sitter sa lenge det ikke er flertall MOT den
•Mindretallsregjering: regjering uten flertall, vanlig i Skandinavia
•Partidisiplin: sterkere i parlamentariske systemer fordi regjeringens overlevelse avhenger av det
•Regjeringsplattform: koalisjonsavtale som definerer felles politikk mellom koalisjonspartnere
Presidentstyre
•Presidentstyre: separat valg av president og parlament, maktfordeling, fast mandatperiode
•Parlamentarisme vs. presidentstyre: sammenvevd vs. separat makt, mistillit vs. riksrett
•Linz' kritikk: fasthetsproblemet (rigidity) - ingen konstitusjonell utgang ved politisk krise
•Semi-presidentstyre (Duverger): direkte valgt president + parlamentsavhengig statsminister
•Cohabitation: president og parlamentsflertall fra ulike partier i semi-presidentsystem
•Shugart/Carey: premier-presidential vs. president-parliamentary
Interessegrupper
•Seksjonelle vs. promoteringsgrupper: representerer en gruppe vs. fremmer en sak
•Insider- vs. outsider-grupper: formell tilgang vs. offentlig press
•Korporatisme: formelt samarbeid mellom stat og faa, store organisasjoner (Skandinavia)
•Pluralisme: mange grupper konkurrerer om innflytelse uten formell tilgang (USA)
•Schmitter: statskorporatisme (autoritaer kontroll) vs. samfunnskorporatisme (demokratisk medvirkning)
•Interessegrupper som forskningsobjekt: bade datakilde (intervjuer) og variabel (grad av innflytelse)
Politisk kultur
•Almond/Verba: tre idealtyper - parochial, subjektiv og deltakende politisk kultur
•Inglehart: postmaterialisme - fra materielle til postmaterielle verdier ved okende velstand
•Putnam: sosial kapital - tillit, normer og nettverk som fremmer demokratisk styring
•Generalisert tillit vs. institusjonell tillit: tillit til mennesker vs. tillit til institusjoner
•Kulturell determinisme-kritikken: kultur som aarsak vs. konsekvens av demokrati
•World Values Survey (WVS): den viktigste datakilden for komparativ verdiforskning
Vanlige feil å unngå
Demokrati og demokratisering
•Blander Dahls polyarki med direkte demokrati - polyarki handler om representativt demokrati med konkurranse og deltakelse
•Antar at okonomisk vekst automatisk forer til demokratisering - Przeworski og Limongi viser at sammenhengen er mer nyansert
•Forveksler demokratisk tilbakegang med statskupp - backsliding er nettopp gradvis og skjer innenfor formelt demokratiske rammer
•Bruker demokrati-begreper upresist pa flervalg - vaer noyaktig pa hva som skiller minimalistiske og substansielle definisjoner
Autoritaere regimer
•Forveksler autoritaert og totalitaert - Linz' skille handler om graden av pluralisme og ideologisk kontroll, ikke bare voldsbruk
•Klassifiserer alle ikke-demokratier som like - det er stor variasjon mellom militaerdiktatur, ettpartistater og personalistiske regimer
•Glemmer hybridregimer og kompetitiv autoritarisme - mange av dagens regimer befinner seg i graasonen
•Antar at autoritaere regimer bare overlever gjennom represjon - kooptasjon og legitimering er like viktige mekanismer
Partier og partisystemer
•Forveksler analyseenhet og observasjonsenhet - i studier av partier er partiene analyseenhet, men man kan samle data pa individnivaa (velgere, politikere)
•Skriver om partier generelt uten a koble det til den konkrete studien i langsvarsoppgaven - sensorene ser etter anvendelse, ikke bare definisjon
•Glemmer at partisystemer er et resultat av bade institusjonelle faktorer (valgordning) og sosiale skillelinjer - begge deler er relevante
•Blander Duvergers lov (flertallsvalg gir topartisystem) med Duvergers partitypologi (kader- vs. massepartier)
Valgordninger
•Forveksler flertallsvalg og forholdstallsvalg - husk at FPTP gir topartisystem (Duverger), PR gir flerpartisystem
•Behandler Duvergers lov som en absolutt lov - det er en sterk tendens, men det finnes unntak (f.eks. India, Canada)
•Glemmer den psykologiske mekanismen i Duvergers lov - strategisk stemmegivning er like viktig som den mekaniske effekten
•Blander valgkretsstorrelse med geografisk storrelse - district magnitude handler om antall mandater, ikke areal
Parlamentarisme
•Forveksler parlamentarisme og presidentstyre pa flervalg - husk at det sentrale skillet er om den utovende makten er avhengig av parlamentets tillit
•Antar at alle parlamentariske systemer har flertallsregjeringer - mindretallsregjeringer er vanlige, saerlig i Skandinavia
•Glemmer at koalisjonsdynamikk er relevant kontekst for langsvarsoppgaven - H2022 handlet direkte om dette
•Blander negativ og positiv parlamentarisme - i negativ parlamentarisme trenger regjeringen IKKE et eksplisitt tillitsvotum
Presidentstyre
•Antar at presidenten alltid har mer makt enn en statsminister - det avhenger av kontekst og konstitusjonelle regler
•Glemmer semi-presidentstyre som en viktig mellomform - Frankrike, Finland og mange post-sovjetiske stater bruker dette
•Forveksler maktfordeling (separation of powers) med maktbalanse (checks and balances) - det foerste er prinsippet, det andre er mekanismene
•Overser at presidentstyre har konsekvenser for partisystemet og koalisjonsdannelse - dette er relevant i komparativ forskning
Interessegrupper
•Forveksler korporatisme og pluralisme - i korporatisme er det faa store organisasjoner med formell tilgang; i pluralisme er det mange som konkurrerer
•Glemmer a skille mellom stats- og samfunnskorporatisme - det forste er autoritaert, det andre demokratisk
•Overser at interessegrupper er relevante i langsvarsoppgaven - sensorveiledningene nevner eksplisitt at de kan vaere viktige datakilder
•Behandler interessegrupper som noe negativt - i komparativ politikk er de en normal del av demokratisk politikk
Politisk kultur
•Forveksler sosial kapital med okonomisk kapital - Putnams begrep handler om tillit og nettverk, ikke penger
•Antar at politisk kultur er statisk - Inglehart viser at verdier endres over generasjoner
•Glemmer kausalitetsproblemet: er demokratisk kultur en aarsak til eller en konsekvens av demokrati? Begge retninger er plausible
•Blander Almond/Verbas typologi med Ingleharts dimensjoner - de forstnevnte handler om politisk bevissthet, sistnevnte om verdiendring
Eksamenstips
Demokrati og demokratisering
•Flervalgsoppgavene tester ofte presise definisjoner - kan du Dahls to dimensjoner, Huntingtons bolger og forskjellen mellom demokratimaal?
•Pa langsvarsoppgaven kan demokratisering vaere tema for et tenkt forskningsprosjekt - vaer forberedt pa a diskutere hvordan man operasjonaliserer demokrati som variabel
•Husk at valg av demokratidefinisjon/-indeks er et metodisk valg med konsekvenser for forskningsresultatene - dette viser metodisk bevissthet
•Vit at moderniseringsteorien er omstridt - a kunne referere til kritikken styrker besvarelsen
Autoritaere regimer
•Flervalgsoppgavene tester gjerne typologier - laar deg Linz' skille, Geddes' fire typer og Levitsky/Ways kompetitive autoritarisme
•Vaer presis pa definisjoner: kompetitiv autoritarisme er IKKE det samme som fullt autoritaert - forskjellen er at opposisjon finnes, men konkurrerer pa urettferdige vilkaar
•Kunnskap om autoritaere regimer kan vaere relevant for langsvarsoppgaven dersom forskningsprosjektet handler om regimeendring eller partipolitikk i ikke-demokratier
•Husk at klassifisering av regimetyper er et metodisk sporsmaal - hvilken typologi man bruker pavirker forskningsresultatene
Partier og partisystemer
•Partier er den vanligste analyseenheten i langsvarsoppgaven - oev pa a diskutere hvordan du ville studert partier kvalitativt (intervjuer, dokumentanalyse, observasjon)
•Husk at partiprogram, vedtekter og nominasjonsregler er sentrale datakilder nar man studerer partier - sensorveiledningene nevner dette eksplisitt
•Nar langsvarsoppgaven handler om partier, bor du klargjore om analyseenheten er partiet, partiledelsen, eller den politiske prosessen - dette viser metodisk presisjon
•Kunnskap om Rokkan/Lipsets skillelinjer og Sartoris typologi er typisk flervalg-stoff - vaer sikker pa at du kan disse
Valgordninger
•Duvergers lov er et gjengangertema pa flervalg - vaer sikker pa at du kan bade den mekaniske og den psykologiske mekanismen
•Valgordninger kan vaere relevant kontekst i langsvarsoppgaven - f.eks. pavirker listesystem muligheten for kjonnskvotering (H2023)
•Husk at valg av valgordning er en uavhengig variabel i mye komparativ forskning - det pavirker partisystemer, representasjon og regjeringsdannelse
•Vaer presis pa terminologi: «forholdstallsvalg» er PR, «flertallsvalg» er plurality/majority, «blandingssystem» er mixed
Parlamentarisme
•Forstaa koalisjonslogikken godt - den er relevant bade for flervalg og for langsvarsoppgaver om partipolitikk
•Husk at regjeringsplattformen er en sentral datakilde i studier av koalisjonsregjeringer - sensorveiledningen H2022 nevner dette eksplisitt
•Vaer presis pa terminologi: parlamentarisme vs. presidentstyre, flertalls- vs. mindretallsregjering, positiv vs. negativ parlamentarisme
•Kunnskapen om parlamentarisme er saerlig nyttig som kontekst for langsvarsoppgaven nar forskningsprosjektet handler om regjeringspolitikk
Presidentstyre
•Flervalgsoppgavene tester gjerne det grunnleggende skillet mellom presidentstyre og parlamentarisme - vaer presis pa maktfordeling vs. sammenvevd makt
•Husk Linz' kritikk av presidentstyre (fasthetsproblemet) og kunna det sentrale argumentet
•Semi-presidentstyre er et viktig begrep - vaer klar over at det finnes undertyper med ulik grad av presidentmakt
•I langsvarsoppgaven kan styreform vaere en relevant kontekstvariabel som pavirker forskningsdesignet
Interessegrupper
•Pa flervalg: vaer sikker pa at du kan forskjellen mellom korporatisme og pluralisme, og vet at Skandinavia er korporatistisk
•Pa langsvar: husk at interessegrupper ofte er aktoerer i politiske prosesser som kan intervjues eller studeres gjennom dokumentanalyse
•Schmitters skille mellom stats- og samfunnskorporatisme er et viktig konseptuelt poeng som testes pa flervalg
•Nar langsvarsoppgaven handler om politiske beslutningsprosesser, bor du vurdere om interessegrupper er relevante aktoerer a inkludere i studien
Politisk kultur
•Flervalgsoppgavene tester gjerne Inglehart (postmaterialisme), Putnam (sosial kapital) og Almond/Verba (civic culture) - laar disse godt
•Vaer oppmerksom pa at kulturelle variabler er vanskelige a operasjonalisere - dette er et metodisk poeng du kan bruke i langsvarsoppgaven
•Husk at World Values Survey er den viktigste datakilden for komparativ verdiforskning
•Dersom langsvarsoppgaven handler om holdninger eller verdier, er politisk kultur-litteraturen direkte relevant