Studieguide for STK1110 Statistiske metoder og dataanalyse
Komplett pensumoversikt for statistiske metoder og dataanalyse ved UiO — med forklaringer, sentrale begreper, eksamenstips og vanlige fallgruver. Eksamensoptimalisert basert på tidligere eksamener.
STK1110 Statistiske metoder og dataanalyse avsluttes med en skriftlig eksamen i desember: 4 timer, godkjent kalkulator og Formelsamling for STK1110 (H2022–H2025). Denne guiden er bygd på alle 22 eksamenssett fra H2004 til H2025 og UiOs løsningsforslag for H2007–H2025, og alle frekvenser under er talt i settene.
Eksamen har hatt samme skjelett i 9 av 9 sett siden 2017:
Estimering — en tetthet er oppgitt, og du skal finne momentestimator, sannsynlighetsmaksimeringsestimator (MLE), Fisher-informasjon og den tilnærmede fordelingen til MLE, ofte med et konfidensintervall eller en sammenligning av estimatorer til slutt. H2022 og H2025 avsluttet med en bayesiansk analyse.
Regresjon med R-utskrift — du får summary(lm(...)) og residualplott, skal tolke estimatene, lage konfidensintervall for β1, vurdere modellantakelsene og forklare hva som skjer når en ny forklaringsvariabel eller et kvadratisk ledd tas med.
Konfidensintervall og test for én forventning (t-intervall, t-test, P-verdi avgrenset fra en t-tabell) eller sammenligning av to grupper (to-utvalg t, F-test for varianser, Welch, enveis variansanalyse).
42 % av deloppgavene siden 2017 er utledninger («Vis at», «Utled»), 32 % regning og 25 % tolkning («Forklar», «Kommenter»). Guiden har én seksjon per tema, ordnet etter dette skjelettet, med eksempler i eksamensform og egne data.
Estimering: moment- og ML-estimatorer
Eksamensrelevant
Momentestimator og maksimum likelihood-estimator utledet steg for steg, med kontroll av maksimum, forventningsretthet og invarians. Oppgavetypen står i alle ni eksamenssettene 2017–2025.
Hva eksamen spør om
Estimeringsoppgaven er fast inventar: den står i alle 9 settene 2017–2025 og i 21 av 22 sett siden 2004. Den har nesten alltid samme gang: momentestimator, så maksimum likelihood, så egenskaper ved estimatoren (og derfra videre til Fisher-informasjon, se Likelihoodteori).
Utled MLE (sett opp likelihood og log-likelihood, deriver, løs): i 9 av 9 sett 2017–2025, sist H2025 1b. Typisk ber settet deg først sette opp likelihood og log-likelihood og så vise at MLE har en oppgitt form (H2022 2a).
Momentestimator: i 6 av 9 sett 2017–2025, sist H2025 1a. H2024 1b ba i tillegg om å kommentere at momentmetoden ikke gir et entydig svar.
Forventningsrett og varians til en estimator: 3 av 9 sett 2017–2025 (H2018 1a, H2023 2b, H2025 1a), som regel med «vis at» og i H2023 som «beregn forventning og varians for ML-estimatet».
Invarians: MLE for en funksjon av parameteren (H2022 2d).
Tall inn i estimatoren fra oppgitte summer (H2024 1e, H2025 1d). Settene gir ∑xi eller ∑lnxi, ikke rådataene.
Slik gjør du det
Momentestimator.
Skriv opp E(X) som funksjon av parameteren (den er som regel oppgitt).
Sett E(X)=Xˉ og løs for parameteren. Med to ukjente trengs også E(X2)=n1∑Xi2.
Skriv svaret med store bokstaver (θ~=g(Xˉ)): det er en estimator, altså en stokastisk variabel.
Maksimum likelihood.
L(θ)=∏i=1nf(xi;θ), med alle ledd (H2023 2a trakk for utelatte konstanter i selve likelihooden).
ℓ(θ)=lnL(θ): produkt blir sum, konstanter kan nå skilles ut.
Løs ℓ′(θ)=0.
Vis at det er et maksimum: ℓ′′(θ^)<0, eller at ℓ′ skifter fra positiv til negativ.
Bytt xi med Xi når oppgaven spør etter estimatoren.
Eksempel 1 (moment og MLE, halvnormal modell). En robotarm plasserer komponenter på kretskort. La X være avstanden i mm, i absoluttverdi, mellom plasseringen og målpunktet langs én akse. Vi antar at X1,…,Xn er uavhengige med tetthet f(x;σ)=2/πσ−1e−x2/(2σ2) for x>0, og det er oppgitt at E(X)=σ2/π. Ti målinger: 2,43 1,62 0,43 0,19 0,08 1,98 0,41 1,89 0,80 0,17, med ∑xi=10,00 og ∑xi2=17,0862. Finn momentestimatoren og MLE, og regn ut begge estimatene.
Derivert: ℓ′(σ)=−σn+σ3∑xi2=0 gir σ2=n1∑xi2, altså σ^=n1∑Xi2.
Maksimum: ℓ′′(σ)=σ2n−σ43∑xi2. Med ∑xi2=nσ^2 blir ℓ′′(σ^)=σ^2n−σ^23n=−σ^22n<0.
Tall: xˉ=1,000 gir σ~=1,000⋅π/2=1,253, og σ^=17,0862/10=1,70862=1,307.
Svar:σ~=Xˉπ/2 og σ^=n1∑Xi2. Estimatene er σ~=1,253 mm og σ^=1,307 mm. De er ulike fordi momentestimatoren bruker ∑xi, mens MLE bruker ∑xi2.
Figuren viser den relative likelihooden L(σ)/L(σ^). Toppen (verdi 1) ligger i σ^. Momentestimatet gir 98 % av den største likelihooden, men ikke den største.
Forventningsrett og varians. Settene spør om dette for estimatorer som er lineære i Xˉ.
E(Xˉ)=E(X) (linearitet), så Xˉ er forventningsrett for E(X).
Var(Xˉ)=Var(X)/n (uavhengighet).
En ikke-lineær funksjon g(Xˉ) er som regel ikke forventningsrett for g(EX). Er g strengt konveks, gir Jensens ulikhet Eg(Xˉ)>g(EXˉ).
Invarians. Er θ^ MLE for θ, er g(θ^) MLE for g(θ). Du trenger ikke derivere på nytt (H2022 2d).
Eksempel 2 (moment = MLE, invarians, geometrisk modell). En kontrollør teller hvor mange feilfrie enheter som passerer før den første defekte. Tellingen gjentas 40 ganger uavhengig, og ∑xi=130. Modell: P(X=x)=p(1−p)x, x=0,1,2,…, med E(X)=(1−p)/p oppgitt. Finn moment- og ML-estimatoren for p, og MLE for sannsynligheten for at minst 5 feilfrie enheter passerer før den første defekte.
Moment: (1−p)/p=Xˉ gir 1/p=1+Xˉ, så p~=1/(1+Xˉ).
Likelihood: L(p)=∏p(1−p)xi=pn(1−p)∑xi, og ℓ(p)=nlnp+∑xiln(1−p).
ℓ′(p)=pn−1−p∑xi=0 gir n(1−p)=p∑xi, altså p^=n+∑Xin=1+Xˉ1.
ℓ′′(p)=−p2n−(1−p)2∑xi<0 for alle p, så stasjonærpunktet er globalt maksimum. Her er moment- og ML-estimatoren like.
Tall: p^=40/170=0,235.
P(X≥5)=∑x≥5p(1−p)x=(1−p)5 (geometrisk rekke). Invarians gir MLE (1−p^)5=(130/170)5=0,262.
Forventningsrett? Xˉ er forventningsrett for (1−p)/p, men g(t)=1/(1+t) er strengt konveks for t>−1. Da gir Jensen E(p^)>1/(1+EXˉ)=p, så p^ er ikke forventningsrett. Den er likevel konsistent, fordi Xˉ→E(X).
Svar:p~=p^=1/(1+Xˉ), med estimat 0,235. MLE for P(X≥5) er (1−p^)5=0,262. p^ er ikke forventningsrett, men den er konsistent.
Her går det galt
Ingen sjekk av maksimum. UiOs løsningsforslag viser ℓ′′<0 eller fortegnsskifte. Et stasjonærpunkt alene er ikke et maksimum.
Likelihood uten alle ledd. Konstanter kan droppes i ℓ når du deriverer, men ikke i selve L(θ) når oppgaven ber deg sette den opp (H2023 2a).
Estimat og estimator blandes. Spør oppgaven etter estimatoren, skal svaret stå i Xi. Tallet du regner ut, er estimatet.
Feil parameter. Deriverer du med hensyn på σ2, får du σ^2. Med invarians blir σ^=σ^2, men svaret må gjelde den parameteren oppgaven spør om.
n−1 i momentmetoden. Momentmetoden bruker empiriske momenter n1∑Xir, ikke S2 med n−1.
Tallene ikke satt inn. Når settet gir ∑xi eller ∑lnxi, skal estimatet regnes ut med de oppgitte summene. Rådataene står sjelden i oppgaven.
\n
Funksjoner av forventningsrette estimatorer. At Xˉ er forventningsrett, betyr ikke at 1/Xˉ, Xˉ eller eXˉ er det.
Nøkkelformler
•Momentmetoden: løs E(X)=Xˉ (og ev. E(X2)=n1∑Xi2) for parameteren
•L(θ)=∏i=1nf(xi;θ), ℓ(θ)=∑i=1nlnf(xi;θ)
•MLE: ℓ′(θ^)=0 og ℓ′′(θ^)<0
•Invarians: MLE for g(θ) er g(θ^)
•E(Xˉ)=μ, Var(Xˉ)=σ2/n
•Forventningsrett: E(θ^)=θ; konsistent: θ^→θ i sannsynlighet
Vanlige feil
⚠️Løser ℓ′(θ)=0 uten å vise at løsningen er et maksimum
⚠️Utelater konstanter i selve likelihooden når oppgaven ber om å sette den opp
⚠️Bruker S2 med n−1 i momentmetoden i stedet for n1∑Xi2
⚠️Tror at g(Xˉ) er forventningsrett for g(μ) når g er ikke-lineær
⚠️Skriver estimatoren med små xi, altså som et tall i stedet for en stokastisk variabel
Eksamenstips
💡Skriv L, ℓ, ℓ′ og ℓ′′ på hver sin linje. Det er det løsningsforslagene gir uttelling for.
💡Står det «vis at MLE blir …», kan du kontrollere svaret ved å sette det inn i ℓ′(θ)=0
💡Uttrykk ∑xi2 ved θ^ når du regner ut ℓ′′(θ^). Da forenkler uttrykket seg
💡Bruk invarians når oppgaven spør om MLE for en funksjon av parameteren. Du trenger ikke derivere på nytt