Klassisk sosiologisk teori

SOS1000 bygger paa tre klassiske sosiologer som har formet fagets grunnlag: Karl Marx, Emile Durkheim og Max Weber. Disse tenkerne utviklet ulike perspektiver paa samfunnet som fremdeles preger sosiologisk analyse i dag.

Webers autoritetstyper

Weber skiller mellom tre former for legitim autoritet -- altsaa makt som de underordnede aksepterer som rettmessig: (1) Tradisjonell autoritet bygger paa hevdvunne skikker og tradisjoner, som kongedoemme eller patriarkalsk familiestruktur. (2) Karismatisk autoritet bygger paa en leders personlige utsttraaling og ekstraordinaere egenskaper. (3) Legal-rasjonell autoritet bygger paa formelle regler og byraakratiske prosedyrer, og er den dominerende formen i moderne samfunn. Byraakratiet er Webers eksempel paa legal-rasjonell autoritet i praksis: upersonlige regler, klare hierarkier og formell kompetanse styrer beslutningene. Typologien er viktig fordi den viser at makt ikke bare handler om tvang, men om legitimitet -- hvorfor mennesker adlyder.

Bourdieus kapitalformer

Pierre Bourdieu utvidet Marx' oekonomiske klasseanalyse med begrepene oekonomisk kapital (penger, eiendom), kulturell kapital (utdanning, kulturelle ferdigheter, smak) og sosial kapital (nettverk, forbindelser). Fordelingen av disse kapitalformene forklarer sosial ulikhet paa en mer nyansert maate enn ren oekonomisk klasse. Bourdieu viser hvordan kulturell kapital reproduseres gjennom utdanningssystemet: barn fra hoeyere klasser har en habitus -- innlaerte holdninger og disposisjoner -- som passer bedre med skolens forventninger.

Giddens og det senmoderne samfunn

Anthony Giddens beskriver det moderne samfunnet som preget av refleksivitet: individer maa stadig ta stilling til og vurdere sine egne livsvalg i lys av ny informasjon. Identitet er ikke lenger gitt av tradisjon, men er et refleksivt prosjekt der individet selv former sin livshistorie. Dette henger sammen med individualisering -- en prosess der individet frigjoeeres fra tradisjonelle bindinger (klasse, religion, kjoenn), men ogsaa stilles overfor nye usikkerheter. Giddens' modernitetsteori er relevant for aa forstaa endringer i familie, religion og arbeidsliv i Norge.

Eksamenseksempler

Eksempel 1 (H2016, begrepsoppgave): 'Redegjoer for de ulike autoritetstyper (Weber).' Sensorveiledningen understreker at alle tre autoritetstyper maa vaere med, med definisjoner. Du boer ogsaa si noe om hva autoritet mer generelt forstaaes som hos Weber -- altsaa at dette er en typologi av legitim makt.

Eksempel 2 (H2017, langsvar 2): 'Redegjoer kort for ett av klasseperspektivene/klasseskjemaene.' Her kan du velge mellom Marx, Weber, Goldthorpe eller Bourdieu. Sensor forventer en god redegjoerelse for den valgte teorien, men den behoever ikke vaere lang -- det viktige er presisjon og kobling til oppgavens droeftingsdel.

Studieguide: Sosiologisk teori

Studieguide: Sosiologisk teori