Klassisk sosiologisk teori

SOS1000 bygger på de klassiske sosiologene som har formet fagets grunnlag: Karl Marx, Émile Durkheim, Max Weber og Ferdinand Tönnies. Disse tenkerne utviklet ulike perspektiver på overgangen fra det tradisjonelle til det moderne samfunnet som fremdeles preger sosiologisk analyse.

Tönnies: Gemeinschaft og Gesellschaft

Tönnies skiller mellom to idealtyper for sosiale relasjoner. Gemeinschaft (fellesskap) kjennetegner det tradisjonelle samfunnet: tette, personlige bånd basert på slekt, naboskap og felles verdier, der relasjonene er mål i seg selv. Gesellschaft (samfunn) kjennetegner det moderne samfunnet: upersonlige, kontraktbaserte relasjoner der mennesker forholder seg til hverandre som midler for å nå egne mål. Overgangen fra Gemeinschaft til Gesellschaft beskriver moderniseringen.

Durkheim: mekanisk og organisk solidaritet

Durkheim beskriver samme overgang med begrepsparet solidaritet. Mekanisk solidaritet binder sammen tradisjonelle samfunn der menneskene er like, deler samme verdier (sterk «kollektiv bevissthet») og utfører like oppgaver. Organisk solidaritet binder sammen moderne samfunn der den utviklede arbeidsdelingen gjør individene gjensidig avhengige av hverandre nettopp fordi de er ulike og spesialiserte. Et sentralt eksamenspoeng er å sammenligne Durkheim og Tönnies: begge beskriver moderniseringen, men Durkheim ser organisk solidaritet som en ny form for integrasjon, mens Tönnies er mer pessimistisk og ser Gesellschaft som tap av fellesskap.

Weber: handlingstyper og autoritetstyper

Weber knyttes til den forstående sosiologien (verstehen), der målet er å forstå den subjektive meningen aktørene legger i sine handlinger. Han skiller mellom fire handlingstyper: målrasjonell, verdirasjonell, affektuell (følelsesstyrt) og tradisjonell handling. Weber skiller også mellom tre former for legitim autoritet – makt som de underordnede aksepterer som rettmessig: (1) tradisjonell autoritet bygger på hevdvunne skikker, (2) karismatisk autoritet bygger på en leders personlige utstråling, og (3) legal-rasjonell autoritet bygger på formelle regler og er den dominerende formen i moderne samfunn. Byråkratiet er Webers fremste eksempel på legal-rasjonell autoritet: upersonlige regler, klare hierarkier og formell kompetanse styrer beslutningene.

De tre hovedperspektivene

Moderne sosiologi anvender ofte tre overordnede perspektiver: funksjonalisme (samfunnet som et system av deler som bidrar til helhetens stabilitet), konfliktteori (samfunnet som arena for kamp om ressurser og makt mellom grupper) og handlingsteori / symbolsk interaksjonisme (samfunnet skapes nedenfra gjennom aktørenes meningsfulle samhandling). Å kunne kontrastere disse er nyttig i mange drøftingsoppgaver.

Bourdieu og senmoderne teori

Pierre Bourdieu utvidet Marx' økonomiske klasseanalyse med begrepene økonomisk kapital, kulturell kapital (utdanning, kulturelle ferdigheter, smak) og sosial kapital (nettverk). Begrepet habitus – innlærte disposisjoner formet av ens sosiale posisjon – forklarer hvordan ulikhet reproduseres. Anthony Giddens beskriver det senmoderne samfunnet med refleksivitet (individet må stadig revurdere sine livsvalg) og individualisering (frigjøring fra tradisjonelle bindinger, men også nye usikkerheter).

Eksempel – begreps-/langsvarsoppgave (Durkheim og Tönnies)

Oppgave: «Gjør rede for begrepsparene mekanisk/organisk solidaritet (Durkheim) og Gemeinschaft/Gesellschaft (Tönnies). Drøft likheter og forskjeller mellom de to teoretikernes begrepspar.»

Slik bygger du svaret:

Redegjørelse: Definer presist begge begrepspar. Mekanisk solidaritet = likhet og felles kollektiv bevissthet i tradisjonelle samfunn; organisk solidaritet = gjensidig avhengighet gjennom arbeidsdeling i moderne samfunn. Gemeinschaft = nære, personlige fellesskapsbånd; Gesellschaft = upersonlige, kontraktbaserte relasjoner.
Drøfting – likheter: Begge beskriver overgangen tradisjonelt → moderne samfunn; begge ser modernisering henge sammen med arbeidsdeling og individualisering.
Drøfting – forskjeller: Durkheim er mer optimistisk – organisk solidaritet er en ny, fungerende integrasjonsform. Tönnies er mer pessimistisk – Gesellschaft innebærer tap av ekte fellesskap. Pek også på at Durkheim er opptatt av samfunnets integrasjon (orden), mens Tönnies vektlegger relasjonenes kvalitet.

Husk at sensor krever presis terminologi fra pensum, ikke bare eksempler.

Studieguide: Sosiologisk teori

Studieguide: Sosiologisk teori