Komplett pensumoversikt for innføring i sosiologi ved UiO — med forklaringer, sentrale begreper, eksamenstips og vanlige fallgruver. Eksamensoptimalisert basert på tidligere eksamener.
SOS1004 Innføring i sosiologi er UiOs introduksjonsemne i sosiologi (10 studiepoeng, høst). Det erstattet SOS1000 fra høsten 2021, med nytt og kortere pensum og kortere eksamen. Emnet handler om samspillet mellom individ og samfunn: hvordan sosial orden holdes oppe samtidig som konflikt og endring pågår — i velferdsstaten, i familien, i arbeidslivet og i et samfunn preget av innvandring.
Eksamen er en fire timers skoleeksamen (hjelpemiddel: kontrollert ordbok) i to deler som begge må bestås:
Guiden er bygd på 19 eksamenssett H2008–H2025 og sensorveiledningene H2016–H2025. Tallene viser hvor ofte et tema er tilbudt. De tyngste temaene er klasse og ulikhet (14 av 19 sett), velferdsstaten (12 av 19, og 7 av de 10 siste), innvandring og integrasjon (9 av 19, og alle fem SOS1004-settene), diskriminering og rasisme (9 av 19, 7 av de 10 siste) og befolkning, familie og fruktbarhet (9 av 19, 6 av de 10 siste). SOS1004-oppgavene kobler gjerne to temaer — velferdsstat og innvandring, familiepolitikk og ulikhet, religion og arbeidsmarked. Klassisk teori og metode har ikke vært eget langsvar siden 2016, men er kjernen i flervalget og verktøyet i alle drøftinger.
Hver seksjon starter med eksamensmønsteret for temaet, går gjennom begrepene sensor ser etter, lister typiske flervalgsfeller, og har en egenskrevet eksempeloppgave i langsvarsform med disposisjon og konklusjon.
Klassikerne, de tre perspektivene, grunnbegrepene og metodene. Før 2017 var dette den vanligste begrepsoppgaven (9 av 9 sett); etter at begrepsdelen ble byttet ut med flervalg, har det ikke vært eget langsvar, men det er kjernen i læringsutbyttet og dermed i flervalget — og det er verktøyene du bruker i alle langsvar.
Teori var med i alle ni settene H2008–H2016, som regel som begrepsoppgave: Gemeinschaft/Gesellschaft (H2009, H2010, H2012), Webers handlingstyper (H2011) og autoritetstyper (H2016), mekanisk og organisk solidaritet (H2013), mikro–makro (H2009), posisjon og rolle (H2014), klasse og stand (H2015). Som langsvar: de tre perspektivene (H2011), Webers forstående sosiologi (H2012) og Durkheim mot Tönnies (H2015). I de 10 settene siden H2017 er det 0 langsvar om teori alene. Metode står ikke i en eneste oppgavetekst, men læringsutbyttet i SOS1004 sier at du skal kunne grunnbegreper som aktør/struktur, mikro/makro og stabilitet/endring, hovedtrekk i faghistorien og hovedtyper av metoder og forskningsdesign med styrker og svakheter. Det er nettopp det flervalget sjekker. I langsvarene belønner veiledningene at du bruker teori og perspektiver aktivt, og veiledningen H2016 trekker ned for eksempler uten presis terminologi.
| Perspektiv | Samfunnet sett som | Spør typisk |
|---|---|---|
| Funksjonalisme | system der delene bidrar til stabilitet | Hvilken funksjon har institusjonen? |
| Konfliktteori | arena for kamp om makt og ressurser | Hvem tjener på ordningen? |
| Handlingsteori/symbolsk interaksjonisme | skapt i samhandling og tolkning | Hva betyr situasjonen for aktørene? |
Eksempeloppgave (egen): En forskergruppe vil finne ut hvorfor mange unge menn i et lite industristed slutter i videregående skole. Redegjør for Durkheims begrep sosiale fakta og for Webers forstående sosiologi. Drøft hvilket forskningsdesign hver av de to tilnærmingene peker mot, og hva gruppen kan vinne ved å kombinere dem.
Svar: Durkheims tilnærming peker mot registerdata som viser frafall som et stabilt mønster knyttet til strukturelle forhold, mens Weber peker mot intervjuer som avdekker hvilken mening valget har. Kombinert gir de den sterkeste forklaringen: registerdataene viser hvem som slutter, intervjuene hvorfor.
Nøkkelformler
Vanlige feil
Eksamenstips
Laster...