Oversikt

Prososial atferd er enhver atferd som har positiv nytte for en annen person, inkludert hjelping, deling og samarbeid. Altruisme er prososial atferd motivert utelukkende av andres velferd – uten forventning om personlig gevinst. Debatten om ekte altruisme eksisterer er et sentralt tema: Batson vs. Cialdini-debatten.

Tilskuereffekten

Kitty Genovese-drapet (1964) der vitner tilsynelatende unnlot å hjelpe inspirerte Latané & Darleys (1968) forskning. De identifiserte to mekanismer:

Pluralistisk uvitenhet: I en tvetydig situasjon ser vi på andre for å vurdere alvorlighetsgraden. Hvis alle opptrer rolige (fordi alle ser på hverandre), konkluderer alle feilaktig at situasjonen ikke er alvorlig.
Ansvarsdiffusjon: Jo flere vitner, desto lavere er hvert individs følte ansvar for å gripe inn («Noen andre vil sikkert hjelpe»).

Eksperimenter viste at hjelpsomhet synker drastisk med antall tilstedeværende tilskuere. Dersom en person tror de er eneste vitne, hjelper de i langt høyere grad enn i en gruppe.

Beslutningsmodellen for hjelping

Latané & Darley (1970) beskrev hjelping som en sekvensiell beslutningsprosess med fem trinn: (1) Legg merke til hendelsen, (2) Tolke den som en nødsituasjon, (3) Påta seg ansvar, (4) Vite hva man skal gjøre, (5) Faktisk handle. Svikt i ett ledd stopper hjelpen – tilskuereffekten opererer primært på trinn 2 og 3.

Faktorer som fremmer hjelping

Tydelig nødsituasjon (redusert tvetydighet)
Få tilskuere – helst bare én
Likhet og nærhet til offeret
God humør (positive affect heuristic)
Kompetanse – man vet hvordan man hjelper
Lavt tidspress

Motivasjoner for altruisme

Batsons empati–altruisme-hypotese: Ekte empati (affektiv perspektivtaking) motiverer genuint altruistisk hjelping – ikke bare hjelping for å redusere eget ubehag. Cialdini og kollegaer (negative-state relief model) argumenterte imot: hjelping motiveres alltid av ønsket om å lindre egne negative følelser. Forskning støtter Batson i at empati-betingede deltakere hjelper selv når de lett kunne unngå å vite om nodens utfall.

Evolusjonære perspektiver

Hamilton (1964): slektskapsseleksjon (kin selection) – genet spres ved å hjelpe slektninger. Gjensidighetsbasert altruisme (Trivers 1971): hjelp til ikke-slektninger hvis de sannsynligvis vil gjengjelde. Disse er evolusjonære forklaringer på samarbeid og prososial atferd.

Eksempel: Latané & Darley – røykeksperiment

Deltakere satt alene eller i grupper på to eller fire og fylte ut et spørreskjema. Røyk begynte å sive inn under døren. Alene: 75 % rapporterte hendelsen innen 2 minutter. I grupper av tre: kun 38 % reagerte, og den gjennomsnittlige reaktionstiden var mye lengre. Mekanismer: Deltakerne så på hverandre for å vurdere situasjonen – alle opptrådde rolig (pluralistisk uvitenhet) og ansvarsdiffusjon reduserte hvert individs følte forpliktelse til å handle.

Eksempel: Empati–altruisme vs. egosentrisk motivasjon

I en studie ble deltakere satt i høy eller lav empatibetingelse (lest en søknad fra en syk student som trengte hjelp). I den høye empatibetingelsen hjalp deltakere nesten like mye når de lett kunne unngå å møte studenten igjen som når de visste de ville møtes – noe som støtter Batsons hypotese om at empati motiverer genuint altruistisk hjelping, ikke bare hjelping for å slippe å se nødlidende.

Studieguide: Prososial atferd og altruisme

Studieguide: Prososial atferd og altruisme