Oversikt

Fordommer er blant de mest sosialt relevante temaene i sosialpsykologi, og temaet er et av pensumsbokas viktigste kapitler. Allport (1954) skiller mellom tre parallelle fenomener:

Stereotypier: Kognitive generaliseringer om en gruppe. («Alle X er Y.»)
Fordommer: Negativ affektiv holdning overfor en gruppe og dens medlemmer.
Diskriminering: Negativ atferd rettet mot gruppemedlemmer.

Sosial identitetsteori

Tajfel & Turner (1979) utviklet sosial identitetsteori (SIT). Grunnideen: vi kategoriserer verden i grupper (sosial kategorisering), identifiserer oss med noen grupper (inngruppe), og sammenligner dem med andre (utgruppe). Fordi selvtillit er delvis forankret i gruppetilhørighet, motiveres vi til å oppfatte inngruppen mer positivt enn utgruppen (inngruppe-favorisering). Tajfels minimale gruppe-eksperimenter viste at selv arbitrære kategorier (flippe mynt, preferanse for Klee vs. Kandinsky) utløste inngruppe-favorisering.

Sosial kategorisering og stereotypiaktivering

Kategorisering forenkler den sosiale verdenen, men fører til:

Homogenitets-effekten: Utgruppen oppfattes som mer homogen enn inngruppen («de er alle like»). Inngruppen oppfattes mer differensiert («vi er alle individer»).
Aksentuering: Intragruppe-likheter og intergruppe-forskjeller overdras kognitivt.
Automatisk stereotypiaktivering: Forskning (Devine 1989) viser at stereotypier aktiveres automatisk ved kategorisering – men bevisst kontroll kan undertrykke effektene.

Moderne og subtile fordommer

Åpne fordommer er mindre akseptable i dag. Sears & McConahay beskrev symbolsk rasisme og Gaertner & Dovidio aversiv rasisme: folk som avviser åpne fordommer kan likevel vise subtil diskriminering gjennom tvetydige situasjoner der fordommens rolle er udefinert. Implisitte holdningstester (IAT, Greenwald et al.) dokumenterer automatiske assosiasjoner som avviker fra eksplisitte holdninger.

Strategier for å redusere fordommer

Kontakthypotesen (Allport 1954): Direkte kontakt mellom grupper kan redusere fordommer – men bare under spesifikke betingelser: lik status, felles mål, samarbeid (gjensidig avhengighet), og institusjonell støtte. Jigsaw-klasserommet (Aronson) er en pedagogisk metode der hvert gruppemedlem har unik informasjon og gruppen er gjensidig avhengig – reduserer fordommer mellom etniske grupper i skolen.

Eksempel: Minimale gruppe-eksperimenter (Tajfel)

Deltakere ble tilfeldig fordelt i to grupper basert på angivelig preferanse for to abstrakte malere. Umiddelbart etter fordelte de belønning mellom navnløse gruppemedlemmer (kun identifisert med gruppe og et tall). Deltakerne fordelte konsekvent mer til inngruppe-medlemmer – selv om det ikke ga fordeler for dem selv og de aldri ville møte gruppemedlemmene. Funnet dokumenterte at sosial kategorisering alene, uten interessekonflikt eller historisk fiendtlighet, er tilstrekkelig til å utløse gruppebasert favorisering.

Eksempel: Betingelsene for kontakt (Allport)

En arbeidsplass innfører mangfoldsprogrammer der ansatte fra ulike etniske bakgrunner deltar i felles workshops. Sannsynligheten for at kontakten reduserer fordommer øker dramatisk hvis: deltakerne har lik status i workshopen (ingen hierarki basert på etnisitet), de har et felles mål (løse en felles oppgave), de samarbeider fremfor konkurrerer, og ledelsen aktivt støtter initiativet. Mangler én av disse betingelsene – f.eks. at hierarkiet reproduseres – kan kontakten faktisk forsterke fordommer.

Studieguide: Fordommer, stereotypier og diskriminering

Studieguide: Fordommer, stereotypier og diskriminering