Oversikt

Aggresjon defineres i sosialpsykologi som atferd med intensjon om å skade en annen person som ønsker å unngå skaden. Tre elementer er sentrale: intensjon (skaden må være tilsiktet), offeret (en annen person), og offeret ønsker å unngå skaden (utelukker f.eks. tatovering man betaler for). Aggresjon skilles fra:

Fiendtlig aggresjon: Primært motivert av ønske om å skade («varm aggresjon»).
Instrumentell aggresjon: Aggresjon som middel for et annet mål («kald aggresjon»).

Biologiske teorier

Lorenz (1966) hevdet at aggresjon er en medfødt instinktiv driftsenergi som bygges opp og må utløses. Analogt med hydraulikk: energien akkumuleres og trenger utløp. Katarsis-hypotesen (inspirert av dette perspektivet) hevder at aggressiv utfoldelse reduserer aggressivt potensial – men empirisk støtte er svak. Nevrovitenskap viser at amygdala, prefrontal korteks og serotoninsystemer er involvert i regulering av aggressiv atferd.

Frustrasjon–aggresjon-hypotesen

Dollard et al. (1939) formulerte: aggresjon er alltid et resultat av frustrasjon, og frustrasjon fører alltid til aggresjon. Berkowitz (1989) modererte dette til en neo-associanistisk modell: frustrasjon skaper negativ affekt, og negativ affekt aktiverer aggressive tanker, følelser og atferdstendenser via assosiative nettverk.

Sosial læringsteori

Bandura (1977) demonstrerte med Bobo-dukke-eksperimentet at barn imiterte aggressiv atferd de observerte – og overførte den til nye situasjoner. Aggresjon kan altså læres gjennom observasjon (vikarierende læring), uten direkte forsterkning. Implikasjoner for media-vold-debatten.

Situasjonelle og personlige faktorer

Situasjonelle faktorer som øker aggresjon:

Varme og ubehagelig temperatur (Anderson m.fl.)
Tilstedeværelse av aggressive signaler (våpen, aggressive bilder)
Alkoholinntak (reduserer kognitiv kontroll)
Deindividuering (anonymitet i gruppe)

Personlige faktorer: Type A-personlighet, narsissisme og lav selvkontroll er assosiert med høyere aggresjonsnivå. Kjønnsforskjeller: menn viser mer direkte/fysisk aggresjon; kvinner viser mer relasjonell aggresjon (rykter, sosial utstøting).

Eksempel: Frustrasjon–aggresjon og aggresjonserstatning

En billist blir hindret av en langsom sjåfør i rushtrafikken (frustrasjon). Han kan ikke angripe direkte, men i stedet honker han aggressivt mot en syklist som kuttet linjen (aggresjonserstatning – «displaced aggression»). Berkowitz' neo-associanistiske modell predikerer at frustrasjonen aktiverer et assosiasjonsnettverk av aggressive impulser som søker utløp – ikke nødvendigvis mot den opprinnelige kilden.

Eksempel: Våpen-effekten (Berkowitz & LePage 1967)

Deltakere ble provosert og deretter latt alene med en annen person i et rom. I noen rom lå det et gevær på bordet («tilfeldig plassert»). Deltakerne i rom med våpen ga signifikant flere elektriske støt til den andre personen enn deltakere i kontrollrom uten våpen. Konklusjon: aggressive signaler i omgivelsene aktiverer aggressive tanker og øker sannsynligheten for aggressiv atferd.

Eksamensnært eksempel: Definer aggresjon + to variabler som påvirker aggressiv atferd

En fast oppgavetype lyder: definer aggresjon, gi minst to eksempler, og beskriv to variabler som påvirker aggressiv atferd og forklar hvordan påvirkningen kan forklares. Slik bygges et godt svar:

Definisjon: Aggresjon er atferd med intensjon om å skade en annen levende organisme som er motivert til å unngå skaden. Tre elementer er obligatoriske: intensjon, et offer, og at offeret vil unngå skaden (dette utelukker f.eks. en tannlege som påfører smerte for å hjelpe). Eksempler: et slag i et slagsmål (fysisk, fiendtlig) og spredning av nedsettende rykter (relasjonell).

To variabler (med forklaring): (1) Alkohol – øker aggresjon fordi det svekker kognitiv kontroll og innsnevrer oppmerksomheten mot provoserende signaler. (2) Ubehagelig temperatur – varme øker negativ affekt, og negativ affekt aktiverer aggressive tanker og handlingstendenser (jf. Berkowitz' neo-associanistiske modell).

Et «ideelt» svar viser at det er forskjell på å observere at en faktor henger sammen med aggresjon (korrelasjon) og å ha en teoretisk forklaring på hvorfor (mekanisme), og reflekterer kort over hvorfor aggresjon er et samfunnsproblem.

Eksamensnært eksempel: Forskningsmetoder anvendt på aggresjon

Aggresjon kombineres ofte med metode: velg to forskningsmetoder og beskriv hvordan de kan brukes til å studere aggresjon. (1) Laboratorieeksperiment: man manipulerer en uavhengig variabel (f.eks. provokasjon) og måler aggresjon med et standardisert mål (f.eks. hvor sterk «straff» deltakeren gir en annen). Fordel: kan fastslå årsak. Ulempe: kunstig setting, etiske grenser for reell skade. (2) Observasjonsstudie: man registrerer aggressiv atferd i naturlige omgivelser (f.eks. skolegård). Fordel: høy økologisk validitet. Ulempe: kan ikke fastslå årsak, og observatøren kan påvirke atferden. Et godt svar gjør klart hvilken hypotese hver metode tester, og veier fordeler mot ulemper.

Studieguide: Aggresjon