God oversikt over pensum med forklaringer, formler, vanlige feil og eksamenstips.
PSYC1201 (ogsaa kjent som PSY1100) er et innforingskurs i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo. Emnet dekker sentrale temaer som sosial pavirkning, holdninger, selvet, aggresjon, fordommer, gruppeprosesser, relasjoner, ledelse og kulturpsykologi. Pensum er basert pa Hewstone & Stroebe (2020) An Introduction to Social Psychology, 7. utgave, supplert med kapitler fra Alcock & Sadava (2014) og Ward (2017).
Eksamen er skriftlig (4 timer) og bestar typisk av 4 sporsmal der du velger 3. Alle oppgaver teller likt. Sporsmaalene er essaybaserte og krever at du definerer begreper, forklarer teorier, gir eksempler og viser psykologisk innsikt. Sensor vektlegger forklaring og forstaelse fremfor ren terminologi -- du kan beskrive fenomener korrekt uten a bruke de eksakte faguttrykkene.
De mest gjennomgaaende temaene pa tvers av eksamener (2021-2023) er: sosial pavirkning (normativ/informativ pavirkning, konformitet), aggresjon (definisjon, faktorer, forskningsmetoder), selvet og selvfolelse (selvoppfatning, selvtillit, kulturelle forskjeller), og fordommer og intergrupperelasjoner. Holdninger, gruppeprestasjon og ledelse er ogsaa hyppige temaer. God eksamensforberedelse innebarer a kunne definere, forklare, eksemplifisere og diskutere hvert tema -- gjerne med referanse til konkrete studier fra pensum.
Normativ og informativ pavirkning, konformitet, compliance, minoritetspavirkning, sosiale normer og gruppepolarisering. Det mest gjennomgaaende temaet pa eksamen -- spurt om i 2022 og 2023.
Sosial pavirkning er et av kjerneteemaene i sosialpsykologi og handler om hvordan andre menneskers narvaar, meninger og handlinger endrer vaar tenkning, foleser og atferd. Temaet er dekket i Hewstone & Stroebe kapittel 8 og er det hyppigst eksaminerte temaet i PSYC1201 -- det har vaert spurt om pa bade V2022 og V2023.
Normativ pavirkning (normative influence) oppstaar nar vi endrer atferd for a vaere i trad med gruppens normer. Motivasjonen er ofte a unngaa sosial straff eller avvisning, eller a oppnaa sosial aksept. Vi folger gruppens forventninger fordi vi er sosiale vesener med et grunnleggende behov for tilhorighet.
Et viktig skille er mellom compliance (ettergivenhet) og konformitet. Ved compliance endrer vi atferd offentlig for a vinne gruppens godkjenning, men vaar private mening forblir uendret. Ved konformitet bringer vi oss genuint i trad med gruppens normer -- ogsaa i private situasjoner.
Innenfor normativ pavirkning skiller vi ogsaa mellom deskriptive normer (hva folk faktisk gjor) og injunktive normer (hva folk mener bor gjores). Deskriptive normer pavirker atferd ved a vise hva som er 'normalt', mens injunktive normer pavirker ved a vise hva som er sosialt godkjent eller misbilliget.
Informativ pavirkning (informational influence) oppstaar nar vi endrer holdninger eller overbevisninger basert pa argumenter og informasjon fra andre. Motivasjonen er et grunnleggende behov for a forsta verden korrekt og redusere usikkerhet. Nar vi er usikre pa hva som er riktig, bruker vi andres meninger og kunnskap som informasjonskilde.
Aschs konformitetseksperiment illustrerer normativ pavirkning: deltakere ga bevisst feil svar pa en enkel persepsjonsoppgave fordi resten av gruppen (konfoderater) ga feil svar. Interessant nok viste Aschs studier at konformiteten okte med gruppestorrelsen (opp til et punkt) og falt dramatisk nar det fantes minst en annen dissenter. Sherifts autokinetiske eksperiment illustrerer informativ pavirkning: i en tvetydig situasjon konvergerte deltakernes vurderinger mot en felles gruppnorm, fordi deltakerne brukte andres svar som informasjonskilde for a redusere usikkerhet.
Moscovicis forskning viste at en konsistent minoritet kan pavirke majoriteten gjennom informativ pavirkning -- ved a presentere et alternativt synspunkt konsistent over tid. Minoritetspavirkning tenderer til a skape privat holdningsendring (konversjon), i motsetning til majoritetspavirkning som oftere skaper offentlig tilpasning (compliance).
Normativ pavirkning kan brukes til a endre atferd for miljoets skyld. Studier viser at a informere folk om at naboene bruker mindre energi (deskriptiv norm) kan redusere eget energiforbruk. Cialdini og kollegers forskning pa hotellgjester viste at beskjeder som 'flertallet av gjester gjenbruker handklaerne' var mer effektive enn generelle miljooppfordringer.
Oppgave: Forklar forskjellen mellom normativ og informativ pavirkning. Gi eksempler for begge prosessene.
Ideelt svar: Normativ pavirkning er nar vi endrer atferd for a tilpasse oss gruppens normer -- motivert av et onske om a unngaa sosial avvisning eller oppnaa aksept. Eksempel: En student som personlig mener at klimaendringer er overdrevet, lar vaere a si dette hoytt i en gruppe der alle er opptatt av klima -- fordi hen frykter sosial misbilligelse. Informativ pavirkning er nar vi endrer holdninger fordi andres argumenter overbeviser oss. Eksempel: En person som er usikker pa om et nytt legemiddel er trygt, leser grundige vitenskapelige artikler og endrer mening basert pa evidensen. Kjerneforskjellen er motivasjonen: normativ = sosial tilpasning, informativ = soking etter sannhet.
Oppgave: Beskriv hvordan funn fra studiet av normativ pavirkning kan brukes til a endre atferd for a beskytte miljoet.
Ideelt svar: Normativ pavirkning kan anvendes pa miljoatferd ved a gjore miljovennlige normer synlige. Deskriptive normer forteller folk hva andre faktisk gjor: 'De fleste i nabolaget kildesorterer.' Injunktive normer forteller hva som er sosialt godkjent: 'Naboene dine mener kildesortering er viktig.' Cialdinis forskning pa hotellgjester viste at deskriptive normer ('75% av gjestene gjenbruker handklaerne sine') var mer effektive enn generelle oppfordringer om a spare miljoet. Forklaringen er at folk bruker andres atferd som en guide for egen handling, saerlig nar gruppen er relevant (f.eks. 'andre gjester pa dette rommet'). For at normativ pavirkning skal vaere effektiv, ma normen vaere knyttet til en relevant inngruppe.
Vanlige feil
Eksamenstips
Laster...