Oversikt

Forskningsetikk handler om a beskytte forskningsdeltakerne og sikre at forskningen gjennomfores pa en ansvarlig mate. I psykologisk forskning er dette saerlig viktig fordi forskningen ofte involverer mennesker i saarbare situasjoner. Selv om etikk sjelden utgjor en hel eksamensoppgave, veves det inn i andre oppgaver og er viktig bakgrunnskunnskap.

Grunnleggende etiske prinsipper

Informert samtykke: Deltakerne ma fa tilstrekkelig informasjon om studien til a ta et fritt valg om a delta. De ma vite hva deltakelsen innebarer, mulige risikoer, og at de nar som helst kan trekke seg.

Konfidensialitet: Deltakernes identitet og data ma beskyttes. Data skal anonymiseres der det er mulig, og oppbevares sikkert.

Rett til a trekke seg: Deltakerne kan nar som helst avbryte sin deltakelse uten a oppgi grunn og uten negative konsekvenser.

Nytte-risiko-vurdering: Forskningens potensielle nytte ma veies opp mot risikoen for deltakerne. Forskning som paaforer unodvendig skade er uetisk, uansett hvor nyttig den kunne vaere.

Historisk bakgrunn

Moderne forskningsetikk har sin bakgrunn i overgrep som Nurnbergprosessene (uetisk medisinsk forskning under 2. verdenskrig), Milgrams lydighetsforsok og Zimbardos fengselsforsok. Disse studiene ville ikke faatt etisk godkjenning i dag. Helsinki-deklarasjonen (1964, revidert flere ganger) er det viktigste internasjonale dokumentet for etiske retningslinjer i medisinsk forskning.

Institusjonelle vurderinger i Norge

REK (Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk) godkjenner medisinsk forskning. NSD/Sikt vurderer personvernaspekter ved forskning. All forskning som involverer mennesker eller personopplysninger ma godkjennes for den starter.

Etikk i kvantitativ vs. kvalitativ forskning

I kvalitativ forskning er etiske utfordringer ofte mer fremtredende fordi forskeren har naerere kontakt med deltakerne, og det kan vaere vanskeligere a sikre anonymitet nar man rapporterer detaljerte beskrivelser av enkeltpersoners erfaringer.

Eksempel 1: Milgrams lydighetsforsok

Scenario: Milgram (1963) lurte deltakere til a tro at de ga elektriske stot til en annen person. Studien avdekket viktig kunnskap om lydighet, men deltakerne ble utsatt for betydelig psykisk stress uten tilstrekkelig informert samtykke. I dag ville studien ikke faatt etisk godkjenning fordi: (1) deltakerne ble villedet (mangelfull informasjon), (2) de ble utsatt for unodig stress, og (3) de hadde begrenset mulighet til a trekke seg fordi forskeren presset dem til a fortsette.

Eksempel 2: Etisk vurdering av en behandlingsstudie

Scenario: Du skal undersoke effekten av en ny terapiform mot depresjon. Halvparten av deltakerne faar terapi, halvparten settes pa venteliste (kontrollgruppe). Er det etisk a la noen vaere pa venteliste? Vurdering: Det kan vaere forsvarlig dersom (1) ventelistegruppen faar behandling etter studien, (2) deltakerne er informert om at de kan faa venteliste, (3) alvorlig syke pasienter ekskluderes og far behandling umiddelbart, og (4) nytten av kunnskapen veier opp for ulempen med a vente. REK ville vurdert disse aspektene for godkjenning.

Studieguide: Forskningsetikk

Studieguide: Forskningsetikk