NOAS1100 · UiO
Studieguide for NOAS1100 Innføring i norsk som andrespråk
Komplett pensumoversikt for innføring i norsk som andrespråk ved UiO — med forklaringer, sentrale begreper, eksamenstips og vanlige fallgruver. Eksamensoptimalisert basert på tidligere eksamener.
Introduksjon
Studieguiden dekker NOAS1100 Innføring i norsk som andrespråk ved UiO: mellomspråk og analyse av innlærertekster, norsk syntaks og morfologi i et sammenlignende perspektiv, teorier om andrespråkstilegnelse, kontrastiv analyse og uttale, ordlæring og kommunikasjon, flerspråklighet, språk og identitet, flerspråklig opplæring og skjønnlitteratur i et flerkulturelt perspektiv. Den bygger på de publiserte eksamenssettene fra våren 2020 til våren 2026 og på veiledningene til dem.
- Eksamen 30.11.2026 er en skriftlig skoleeksamen på 4 timer uten hjelpemidler.
- Langsvaret teller 60 %: en analyse av en kort tekst skrevet av en andrespråksinnlærer. Det har vært med i alle sett.
- Kortsvarene teller 40 %: korte drøftinger og definisjoner av begreper, ofte med valg mellom flere oppgaver.
- Eksemplene viser skrevne deler av besvarelsen: grammatisk analyse, redegjørelse og drøfting. Innlærertekstene i eksemplene er konstruerte.
- Grammatikken må sitte: V2-regelen, inversjon, leddsetningsrekkefølge og bøyning må kunne forklares presist uten oppslag.
Innlærerspråk og mellomspråk
EksamensrelevantMellomspråk er innlærerens eget språksystem på veien mot målspråket: det er regelstyrt, endrer seg over tid, varierer og kan stanse opp. Begrepet er grunnlaget for langsvaret i alle sett, der kjennetegnene ved mellomspråk skal forklares før innlærerteksten analyseres. Andrespråk, transfer og feilanalyse er også gitt som egne begreper i kortsvarene (H2023, H2024, H2025).
Slik prøves temaet
- Langsvaret (alle sett): å gjøre greie for kjennetegnene ved mellomspråket er første ledd fra høsten 2023, og innledningen med definisjonen er et vurderingskriterium i alle veiledningene.
- Definisjoner (H2023, H2024, H2025): andrespråk er gitt tre ganger på rad som kortsvarsbegrep.
- Sammenligning (V2021): innlærerspråk mot kodeveksling og multietnolekt.
Begrepene
| Begrep | Betydning | Merknad |
|---|---|---|
| Førstespråk (L1) | språket eller språkene et barn lærer først | et barn kan ha to førstespråk (simultan tospråklighet) |
| Andrespråk (L2) | språk som læres når førstespråket alt er godt i gang, og som brukes i omgivelsene | også et tredje eller fjerde språk kalles ofte andrespråk |
| Fremmedspråk | språk som læres i et miljø der det ikke er omgivelsenes språk | tysk på skolen i Norge |
| Målspråk | språket som læres | her: norsk |
| Mellomspråk / innlærerspråk | innlærerens system på et gitt tidspunkt | Selinker (1972): interlanguage |
| Fossilisering | trekk i mellomspråket som slutter å utvikle seg | kan gjelde enkelttrekk, ikke hele språket |
- Tilegnelse og læring: noen forskere skiller mellom ubevisst tilegnelse i bruk og bevisst læring i undervisning (Krashen). I faglitteraturen brukes ordene ofte om hverandre.
- Simultan og suksessiv: barn som hører to språk fra fødselen, lærer dem simultant; lærer man norsk etter et etablert førstespråk, er tilegnelsen suksessiv.
Mellomspråket som eget system
Selinker (1972) innførte begrepet mellomspråk om det systemet innlæreren bygger opp. Systemet er verken førstespråket eller målspråket, men har egne regler som kan beskrives. Feil er derfor ikke tilfeldige: de viser hvilke regler innlæreren bruker. Corder (1967) hadde alt pekt på at innlærerens feil viser et system som utvikler seg.
Selinker beskrev fem prosesser som former mellomspråket:
| Prosess | Hva skjer | Tenkt eksempel fra norsk som andrespråk |
|---|---|---|
| Transfer | trekk fra førstespråket brukes i andrespråket | subjektet utelates («er kaldt i dag») hos innlærere med et førstespråk der subjektet kan sløyfes |
| Overføring fra undervisningen | en regel som er overvektet i undervisningen, brukes for mye | «han» om alle personer fordi dialogene i undervisningsmaterialet mest har menn |
| Læringsstrategier | innlæreren forenkler for å lære | én verbform for alle tider («i går jeg spise») |
| Kommunikasjonsstrategier | innlæreren forenkler for å bli forstått | omskriving: «tingen du vasker klær i» |
| Overgeneralisering | en regel brukes også der den ikke gjelder | «gådde» for «gikk», «manner» for «menn» |
Kjennetegn
- Systematisk: innlæreren følger regler, også når de avviker fra norsk. Den som skriver «I går jeg spiste», bruker konsekvent rekkefølgen adverbial – subjekt – verb.
- Foranderlig: systemet endres når innlæreren får mer input og prøver nye hypoteser. Mange går fra én verbform til flere, og fra rett ordstilling etter subjektet til inversjon.
- Variabelt: samme innlærer kan veksle mellom en riktig og en avvikende form, avhengig av ordet, oppgaven og hvor mye oppmerksomhet som rettes mot formen. Variasjon er ofte tegn på at en ny regel er i ferd med å komme inn.
- Fossilisering: enkelttrekk kan stanse i utviklingen, særlig når kommunikasjonen fungerer uten dem. Selinker brukte ordet om dette; senere forskning bruker også stabilisering, fordi det sjelden kan vises at et trekk aldri vil endre seg.
- Felles utviklingsrekkefølger: innlærere med ulike førstespråk går ofte gjennom de samme trinnene for samme trekk (se syntaks og teorier).
Mellomspråk i én setning
Mellomspråk er innlærerens eget, regelstyrte og foranderlige system på veien mot målspråket, formet av førstespråket, av input og av generelle læringsstrategier.
Feil og avvik
- Feil og forsnakkelser: Corder (1967) skilte mellom feil (systematiske, viser kompetansen) og forsnakkelser (tilfeldige glipp, også hos morsmålsbrukere).
- Avvik er et nøytralt ord: i analysen er det tydeligere å si at en form avviker fra normen i norsk, og så forklare hvorfor, enn å kalle den gal.
- Unngåelse: en innlærer som unngår leddsetninger, gjør få feil i dem. Fravær av feil betyr derfor ikke alltid at regelen er lært (Schachter, 1974).
- Transfer eller utvikling: et avvik som finnes hos innlærere med mange ulike førstespråk, er sannsynligvis et utviklingstrekk. Et avvik som bare finnes hos innlærere med et bestemt førstespråk, kan skyldes transfer.
Mellomspråk, kodeveksling og multietnolekt
| Mellomspråk | Kodeveksling | Multietnolekt | |
|---|---|---|---|
| Hvem | den som lærer et språk | flerspråklige som kan begge språk | ungdom i flerspråklige byområder, også med norsk som førstespråk |
| Hvorfor | systemet er under utvikling | et valg i samtalen (sitat, tilhørighet, presisjon) | en måte å snakke på som markerer tilhørighet |
| Avvik fra standard | ufrivillig, viser hvor langt innlæreren har kommet | frivillig | frivillig og stilistisk; kan brukes eller la være |
| Felles | alle tre kan ha trekk som avviker fra standard norsk, for eksempel ordstillingen «i dag jeg …» |
Eksempler
Eksempel 1: Kort redegjørelse for begrepet stabilisering
Oppgave (egen øvingsoppgave): Gjør kort greie for hva som menes med fossilisering og stabilisering i mellomspråket, og gi et eksempel.
Redegjørelse
Fossilisering betyr at et trekk i mellomspråket slutter å utvikle seg mot målspråket, selv om innlæreren fortsetter å bruke språket (Selinker, 1972).
Stabilisering brukes om det samme fenomenet, men uten påstanden om at trekket aldri vil endre seg. Det er vanskelig å vise at et trekk er endelig fastlåst.
Eksempel: en voksen innlærer som har bodd lenge i Norge og snakker flytende, sier fortsatt «nå jeg jobber der» i stedet for «nå jobber jeg der». Utsagnet blir forstått, og avviket påvirker ikke kommunikasjonen.
Mulige årsaker er at trekket ikke hindrer forståelse, at innlæreren sjelden får tilbakemelding på det, og at inversjon er et sent trinn i tilegnelsen av norsk ordstilling.
Svar: Fossilisering er at et trekk stanser i utviklingen; stabilisering er et forsiktigere ord for det samme. Eksempelet er manglende inversjon hos en ellers flytende innlærer.
Kontroll
Svaret har definisjon, et skille mellom to begreper, et eget eksempel og en forklaring. Det er nok til full uttelling på en definisjonsoppgave.
Eksempel 2: Systematikk og variasjon i en konstruert innlærertekst
Konstruert innlærertekst (laget for studieguiden): voksen innlærer med spansk som førstespråk, ett år i Norge.
| 1 | I forrige uke jeg var hos legen fordi jeg hadde vondt i ryggen. |
| 2 | Legen ville vite hvor lenge har jeg hatt vondt. |
| 3 | Jeg sa at er tre uker. |
| 4 | Han ga meg medisin og sa jeg må trene mer. |
| 5 | Etterpå gikk jeg rett hjem. |
Oppgave (egen øvingsoppgave): Vis hvordan teksten er systematisk, og hvor den varierer. Foreslå en forklaring på utelatt subjekt i linje 3.
Systematikk
Linje 2, 3 og 4: når subjektet står først, står det finitte verbet på plass 2 («Legen ville», «Jeg sa», «Han ga»). Det gjelder alle tre helsetningene med subjektet først.
Linje 1: adverbialet «i forrige uke» står i fundamentet, men det finitte verbet kommer etter subjektet (adverbial – subjekt – verb). Norm: «I forrige uke var jeg hos legen.»
Linje 5: etter adverbialet «etterpå» står det finitte verbet foran subjektet («Etterpå gikk jeg»), slik normen krever.
Inversjon etter adverbial i fundamentet varierer altså: avvik i l. 1, riktig form i l. 5 (1 av 2).
Svar: Verbet står systematisk på plass 2 etter subjektet (3 av 3), mens inversjon etter et adverbial i fundamentet varierer (1 av 2).
Andre avvik og forklaring
Linje 2: den indirekte spørresetningen har ordstillingen fra et direkte spørsmål («hvor lenge har jeg hatt»). Norm: «hvor lenge jeg hadde hatt (eller har hatt) vondt», med subjektet rett etter spørreordet.
Linje 4: «sa jeg må trene» er riktig; «at» kan utelates i norsk.
Linje 3: subjektet mangler («at er tre uker»). Spansk kan utelate subjektpronomen fordi verbet viser person. Avviket kan derfor skyldes transfer.
Transfer er ikke sikkert: det formelle subjektet «det» mangler ofte også hos innlærere med andre førstespråk, fordi det ikke har noe innhold.
Variasjonen i inversjon (l. 1 mot l. 5) kan tyde på at regelen er på vei inn. To belegg er likevel et tynt grunnlag; flere tekster fra samme innlærer ville gjort mønsteret sikrere.
Svar: Teksten er systematisk i V2 etter subjektet, mens inversjonen varierer, noe som kan tyde på at regelen er på vei inn. Utelatt «det» kan forklares med transfer fra spansk, men kan også være et vanlig utviklingstrekk.
Kontroll
Hvert funn har linjenummer, normen i norsk er oppgitt, og forklaringen er forsiktig («kan»). Slik skal også langsvaret skrives.
Nøkkelformler
- •Mellomspråk (Selinker, 1972): eget, regelstyrt og foranderlig system
- •Fem prosesser: transfer, overføring fra undervisning, læringsstrategier, kommunikasjonsstrategier, overgeneralisering
- •Feil (kompetanse) og forsnakkelser (utførelse) (Corder, 1967)
- •Fossilisering / stabilisering; unngåelse (Schachter, 1974)
Vanlige feil
- ⚠️Å beskrive mellomspråk som en blanding av førstespråket og norsk; det er et eget system.
- ⚠️Å forklare alle avvik med transfer uten å vurdere utviklingstrekk.
- ⚠️Å tolke fravær av feil som mestring når innlæreren kan ha unngått formen.
- ⚠️Å blande sammen andrespråk og fremmedspråk.
Eksamenstips
- 💡Start langsvaret med en definisjon av mellomspråk og minst to kjennetegn (systematisk, foranderlig, variabelt).
- 💡Skriv «avvik fra normen» og forklar hvorfor, i stedet for å liste feil.
- 💡Skill mellom transfer og utviklingstrekk: finnes avviket hos innlærere med mange førstespråk?
- 💡Ved definisjonsoppgaven om andrespråk: ta med skillet mot førstespråk og fremmedspråk og et eksempel.
Laster...