Eksamenssett logo
eksamenssett.noTren målrettet
  • Ungdomsskole/VGS
  • Høyskole
  • Ressurser
  • Privatundervisning
  • Kontakt
eksamenssett.noTren målrettet

Komplett samling av eksamensoppgaver og løsninger for norsk skole.

Om ossPrivatundervisningPriserSlik bruker du sidenFAQPersonvernVilkårAngrerettKontaktKI-deklarasjon

© 2026 Eksamenssett.no · Alle rettigheter forbeholdt

Innholdet er utviklet med KI og kvalitetssikres kontinuerlig – av modellene, og ved at våre tusenvis av brukere kan melde fra om feil. Slik jobber vi med kvalitet →

Eksamenssett.no eies og drives av Studenthjelp Privatundervisning AS

Org.nr. 913 117 387 (Foretaksregisteret) · Aksel Olsens vei 10B, 1597 Moss · Ikke MVA-registrert

Eksamenssett logo
eksamenssett.noTren målrettet
  • Ungdomsskole/VGS
  • Høyskole
  • Ressurser
  • Privatundervisning
  • Kontakt
eksamenssett.noTren målrettet

Komplett samling av eksamensoppgaver og løsninger for norsk skole.

Om ossPrivatundervisningPriserSlik bruker du sidenFAQPersonvernVilkårAngrerettKontaktKI-deklarasjon

© 2026 Eksamenssett.no · Alle rettigheter forbeholdt

Innholdet er utviklet med KI og kvalitetssikres kontinuerlig – av modellene, og ved at våre tusenvis av brukere kan melde fra om feil. Slik jobber vi med kvalitet →

Eksamenssett.no eies og drives av Studenthjelp Privatundervisning AS

Org.nr. 913 117 387 (Foretaksregisteret) · Aksel Olsens vei 10B, 1597 Moss · Ikke MVA-registrert

Eksamenssett logo
eksamenssett.noTren målrettet
  • Ungdomsskole/VGS
  • Høyskole
  • Ressurser
  • Privatundervisning
  • Kontakt
eksamenssett.noTren målrettet

Komplett samling av eksamensoppgaver og løsninger for norsk skole.

Om ossPrivatundervisningPriserSlik bruker du sidenFAQPersonvernVilkårAngrerettKontaktKI-deklarasjon

© 2026 Eksamenssett.no · Alle rettigheter forbeholdt

Innholdet er utviklet med KI og kvalitetssikres kontinuerlig – av modellene, og ved at våre tusenvis av brukere kan melde fra om feil. Slik jobber vi med kvalitet →

Eksamenssett.no eies og drives av Studenthjelp Privatundervisning AS

Org.nr. 913 117 387 (Foretaksregisteret) · Aksel Olsens vei 10B, 1597 Moss · Ikke MVA-registrert

Eksamenssett logo
eksamenssett.noTren målrettet
  • Ungdomsskole/VGS
  • Høyskole
  • Ressurser
  • Privatundervisning
  • Kontakt
  1. Hjem
  2. Høyskole
  3. UiO
  4. MEK1100
  5. Studieguide
MEK1100 · UiO

Studieguide for MEK1100 Feltteori og vektoranalyse

Komplett pensumoversikt for feltteori og vektoranalyse ved UiO — med forklaringer, sentrale begreper, eksamenstips og vanlige fallgruver. Eksamensoptimalisert basert på tidligere eksamener.

Innhold

  • Introduksjon
  • Gradient og skalarfelt
  • Divergens og kontinuitetslikningen
  • Curl og virvling
  • Potensialteori og stromfunksjoner
  • Linjeintegraler og kurveintegraler
  • Flateintegraler og fluks
  • Eulers bevegelseslikning og Bernoullis likning
  • Hydrostatisk trykk og trykkraft pa flater
  • Varmeledning og varmetransport
  • Koordinatsystemer og transformasjoner
  • Eksamensstrategi
  • Formelark

Introduksjon

MEK 1100 Feltteori og vektoranalyse er et sentralt emne ved Universitetet i Oslo som gir det matematiske grunnlaget for stromningsmekanikk, elektromagnetisme og varmetransport. Kurset dekker skalar- og vektorfelt, differensialoperatorene gradient, divergens og curl, samt de store integralsatsene (Gauss' divergensteorem og Stokes' teorem).

Eksamen bestar typisk av 3 oppgaver med totalt 10 delsporsmal, der hvert delsporsmal gir 0-10 poeng (maks 100). Oppgave 1 er vanligvis et rent vektorfelt der du skal beregne divergens, curl, potensial og stromfunksjon. Oppgave 2 og 3 er fysiske anvendelser -- typisk stromning (Eulers bevegelseslikning, Bernoullis likning) eller varmeledning (Fouriers lov, varmelikningen). Formeltillegg og kalkulator er tillatt.

Viktig: Du ma beherske beregninger i bade kartesiske koordinater, sylinderkoordinater {r,θ,z}\{r,\theta,z\}{r,θ,z} og kulekoordinater {r,θ,ϕ}\{r,\theta,\phi\}{r,θ,ϕ}. Formlene for differensialoperatorer i krumme koordinater star pa formelarket -- men du ma vite nar du bruker dem og hvordan du tolker resultatene fysisk.

Gradient og skalarfelt

Gradienten til et skalarfelt gir et vektorfelt som peker i retningen med storst okning. Grunnleggende for potensialteori, varmeledning og trykkberegninger.

Oversikt

Et skalarfelt er en funksjon f(x,y,z)f(x,y,z)f(x,y,z) som tilordner en skalar verdi til hvert punkt i rommet -- for eksempel temperatur TTT, trykk ppp eller hoydefunksjon. Gradienten er en differensialoperator som tar et skalarfelt og produserer et vektorfelt:

∇f=∂f∂xi+∂f∂yj+∂f∂zk\nabla f = \frac{\partial f}{\partial x}\boldsymbol{i} + \frac{\partial f}{\partial y}\boldsymbol{j} + \frac{\partial f}{\partial z}\boldsymbol{k}∇f=∂x∂f​i+∂y∂f​j+∂z∂f​k

Gradienten peker i retningen der fff oker raskest, og ∣∇f∣|\nabla f|∣∇f∣ gir endringsraten i denne retningen.

Gradient i krumme koordinater

I sylinderkoordinater {r,θ,z}\{r,\theta,z\}{r,θ,z}:

∇f=∂f∂rir+1r∂f∂θiθ+∂f∂zk\nabla f = \frac{\partial f}{\partial r}\boldsymbol{i}_r + \frac{1}{r}\frac{\partial f}{\partial \theta}\boldsymbol{i}_\theta + \frac{\partial f}{\partial z}\boldsymbol{k}∇f=∂r∂f​ir​+r1​∂θ∂f​iθ​+∂z∂f​k

I kulekoordinater {r,θ,ϕ}\{r,\theta,\phi\}{r,θ,ϕ}:

∇f=∂f∂rir+1r∂f∂θiθ+1rsin⁡θ∂f∂ϕiϕ\nabla f = \frac{\partial f}{\partial r}\boldsymbol{i}_r + \frac{1}{r}\frac{\partial f}{\partial \theta}\boldsymbol{i}_\theta + \frac{1}{r\sin\theta}\frac{\partial f}{\partial \phi}\boldsymbol{i}_\phi∇f=∂r∂f​ir​+r1​∂θ∂f​iθ​+rsinθ1​∂ϕ∂f​iϕ​

Retningsderiverte

Den retningsderiverte av fff i retning e\boldsymbol{e}e (enhetsvektor) er:

Def=∇f⋅eD_{\boldsymbol{e}} f = \nabla f \cdot \boldsymbol{e}De​f=∇f⋅e

Denne gir endringsraten til fff i retningen e\boldsymbol{e}e. Maksimal endringsrate fas i gradientens retning.

Ekvipotensialflater og nivaflater

Flatene der f(x,y,z)=cf(x,y,z) = cf(x,y,z)=c (konstant) kalles nivaflater. Gradienten ∇f\nabla f∇f star alltid vinkelrett pa nivaflatene. I 2D kalles nivakurvene f(x,y)=cf(x,y) = cf(x,y)=c for ekvipotensiallinjer nar fff er et potensial, og de tegnes med stiplet strek pa eksamen.

Fysisk anvendelse: varmeledning

Fouriers lov sier at varmeflukstettheten er proporsjonal med den negative gradienten av temperaturen:

H=−k∇T\boldsymbol{H} = -k\nabla TH=−k∇T

Her er kkk varmeledningstallet. Varmen strommer altsa fra hoyt til lavt temperaturomrade, i motsatt retning av ∇T\nabla T∇T. Pa eksamen V2018 ble dette brukt med kulekoordinater der T(r,t0)=T0e−αr2+T1T(r,t_0) = T_0 e^{-\alpha r^2} + T_1T(r,t0​)=T0​e−αr2+T1​.

Eksempel 1: Gradient i kulekoordinater

Oppgave (V2018, 2b): Gitt temperaturfeltet T(r,t0)=T0e−αr2+T1T(\boldsymbol{r}, t_0) = T_0 e^{-\alpha r^2} + T_1T(r,t0​)=T0​e−αr2+T1​ i ei kule. Finn varmeflukstettheten H=−k∇T\boldsymbol{H} = -k\nabla TH=−k∇T.

Losning: Siden TTT bare avhenger av rrr, forenkles gradienten i kulekoordinater:

∇T=∂T∂rir=T0⋅(−2αr)e−αr2 ir\nabla T = \frac{\partial T}{\partial r}\boldsymbol{i}_r = T_0 \cdot (-2\alpha r) e^{-\alpha r^2}\,\boldsymbol{i}_r∇T=∂r∂T​ir​=T0​⋅(−2αr)e−αr2ir​

Dermed:

H=−k∇T=2kαrT0e−αr2 ir\boldsymbol{H} = -k\nabla T = 2k\alpha r T_0 e^{-\alpha r^2}\,\boldsymbol{i}_rH=−k∇T=2kαrT0​e−αr2ir​

Varmefluksen peker radialt utover (positiv ir\boldsymbol{i}_rir​-retning) fordi temperaturen avtar med rrr.

Eksempel 2: Gradient og nivaflater

Oppgave: Gitt skalarfeltet ϕ(x,y)=12(x2−y2)\phi(x,y) = \frac{1}{2}(x^2 - y^2)ϕ(x,y)=21​(x2−y2). Finn ∇ϕ\nabla \phi∇ϕ og beskriv nivakurvene.

Losning:

∇ϕ=∂ϕ∂xi+∂ϕ∂yj=x i−y j\nabla \phi = \frac{\partial \phi}{\partial x}\boldsymbol{i} + \frac{\partial \phi}{\partial y}\boldsymbol{j} = x\,\boldsymbol{i} - y\,\boldsymbol{j}∇ϕ=∂x∂ϕ​i+∂y∂ϕ​j=xi−yj

Nivakurvene ϕ=c\phi = cϕ=c gir x2−y2=2cx^2 - y^2 = 2cx2−y2=2c, som er hyperbler. I origo (x=0,y=0x=0, y=0x=0,y=0) er ∇ϕ=0\nabla\phi = \boldsymbol{0}∇ϕ=0, sa dette er et stagnasjonspunkt. Gradienten star vinkelrett pa hyperblene overalt ellers.

Nøkkelformler

  • •∇f=∂f∂xi+∂f∂yj+∂f∂zk\displaystyle \nabla f = \frac{\partial f}{\partial x}\boldsymbol{i} + \frac{\partial f}{\partial y}\boldsymbol{j} + \frac{\partial f}{\partial z}\boldsymbol{k}∇f=∂x∂f​i+∂y∂f​j+∂z∂f​k (Gradient, kartesisk)
  • •∇f=∂f∂rir+1r∂f∂θiθ+∂f∂zk\displaystyle \nabla f = \frac{\partial f}{\partial r}\boldsymbol{i}_r + \frac{1}{r}\frac{\partial f}{\partial \theta}\boldsymbol{i}_\theta + \frac{\partial f}{\partial z}\boldsymbol{k}∇f=∂r∂f​ir​+r1​∂θ∂f​iθ​+∂z∂f​k (Gradient, sylinder)
  • •∇f=∂f∂rir+1r∂f∂θiθ+1rsin⁡θ∂f∂ϕiϕ\displaystyle \nabla f = \frac{\partial f}{\partial r}\boldsymbol{i}_r + \frac{1}{r}\frac{\partial f}{\partial \theta}\boldsymbol{i}_\theta + \frac{1}{r\sin\theta}\frac{\partial f}{\partial \phi}\boldsymbol{i}_\phi∇f=∂r∂f​ir​+r1​∂θ∂f​iθ​+rsinθ1​∂ϕ∂f​iϕ​ (Gradient, kule)
  • •Def=∇f⋅eD_{\boldsymbol{e}} f = \nabla f \cdot \boldsymbol{e}De​f=∇f⋅e (Retningsderiverte)
  • •H=−k∇T\boldsymbol{H} = -k\nabla TH=−k∇T (Fouriers lov)

Vanlige feil

  • ⚠️Glemme faktorene 1/r og 1/(r sin theta) i gradienten for krumme koordinater.
  • ⚠️Blande kulekoordinater og sylinderkoordinater -- sjekk oppgaveteksten noyaktig.
  • ⚠️Glemme at gradienten av en konstant er null -- ledd som T_1 faller bort ved derivasjon.
  • ⚠️Ikke angi retning pa varmefluksen -- husk at H er en vektor.

Eksamenstips

  • 💡Nar T bare avhenger av r, forenkles gradienten enormt -- bare den radielle komponenten overlever.
  • 💡Ekvipotensiallinjer (stiplet) og stromlinjer (heltrukket) skal tegnes vinkelrett pa hverandre.
  • 💡Enhetene til gradient: dersom f har enhet [X], har nabla f enhet [X/m].

Laster...

Laster…
eksamenssett.noTren målrettet

Komplett samling av eksamensoppgaver og løsninger for norsk skole.

Om ossPrivatundervisningPriserSlik bruker du sidenFAQPersonvernVilkårAngrerettKontaktKI-deklarasjon

© 2026 Eksamenssett.no · Alle rettigheter forbeholdt

Innholdet er utviklet med KI og kvalitetssikres kontinuerlig – av modellene, og ved at våre tusenvis av brukere kan melde fra om feil. Slik jobber vi med kvalitet →

Eksamenssett.no eies og drives av Studenthjelp Privatundervisning AS

Org.nr. 913 117 387 (Foretaksregisteret) · Aksel Olsens vei 10B, 1597 Moss · Ikke MVA-registrert