Oversikt

Histologi er en viktig del av blokk 2-eksamen. Du ma kunne identifisere vevstyper pa mikroskopiske bilder farget med hematoksylin-eosin (HE). Typiske oppgaver viser 2-3 bilder av ulike vev og ber deg navngi vevstypen og begrunne svaret. I tillegg kan du fa bilder av benvev, nervevev eller andre spesialvev.

Epiteltyper

Epitel klassifiseres etter antall lag og celleform:

Urotel (overgangsepitel): Flerlaget epitel i urinveiene med karakteristiske paraplyceller og fusiforme vesikler. Cellene er ikke plateformede men store og kuppelformede.
Uforhornet flerlaget plateepitel: Flerlaget med plateformede celler ytterst. Cellene inneholder fortsatt cellekjerner. Finnes i spiserøret, skjeden og munnhulen.
Forhornet (keratinisert) flerlaget plateepitel: Plateformede celler ytterst UTEN cellekjerner -- de er døde celler fylt med keratinfilamenter som danner et beskyttende overflatelag. Finnes i huden.

Viktig: Selv om epitel ikke inneholder blodarer, far det naering fra det underliggende bindevevet via papiller -- fingerliknende utstikkere fra bindevevet som øker kontaktflaten.

Benvev (osteoner/Haverske systemer)

Kompakt benvev er organisert i osteoner (Haverske systemer) -- sylindriske enheter med konsentriske lameller rundt en sentral Haversk kanal som inneholder blodkar. Osteoner dannes ved at osteoklaster forst graver ut en kanal, deretter legger osteoblaster nytt benvev lagvis fra utsiden og innover. Osteocyttene (modne benceller) sitter i lakuner og er forbundet via canaliculi -- sma kanaler som transporterer naeringsstoffer fra kapillaeret i den Haverske kanalen.

Nervevev og Schwann-celler

I det perifere nervesystemet er aksoner omgitt av Schwann-celler. Myeliniserte aksoner har en Schwann-celle som kviler membranen sin mange ganger rundt aksonet og danner en tykk myelinskjede. Umyeliniserte aksoner er ogsa omsluttet av Schwann-celler, men uten at det dannes en tett myelinskjede -- flere aksoner deler en Schwann-celle.

Celleidentifikasjon pa elektronmikroskopi

Pa elektronmikroskopiske bilder kan celler av samme type se svart forskjellige ut avhengig av funksjonell tilstand. For eksempel kan to Schwann-celler se ulike ut fordi den ene er myeliniserende (tett membrankveil rundt ett akson) og den andre omslutter flere umyeliniserte aksoner.

Eksempel 1 (Blokk 2, V25, Oppgave A, Spm 1)

Oppgave: Tre bilder viser utsnitt av epitel farget med HE. Identifiser type A, B og C, og forklar hvorfor det er rode blodceller i bilde B selv om epitel ikke inneholder blodarer.

Svar: A: Urotel (overgangsepitel) -- store, kuppelformede paraplyceller og fusiforme vesikler. B: Uforhornet flerlaget plateepitel -- plateformede celler med cellekjerner. C: Forhornet flerlaget plateepitel -- plateformede celler uten cellekjerner ytterst. Blodcellene i B skyldes at bindevevet under epitelet danner papiller med kapillaerer. Pilen treffer en papill som er skarskaret, sa kapillaeret er synlig tvers gjennom snittet.

Eksempel 2 (Blokk 2, V25, Oppgave A, Spm 2)

Oppgave: Et bilde viser kompakt benvev med Schmorl-farging. Identifiser de ovale strukturene og forklar hvordan en osteocytt far naeringsstoffer fra kapillaeret.

Svar: Strukturene er osteoner (Haverske systemer). De dannes ved at osteoklaster graver ut en kanal, osteoblaster legger benvev lagvis, og kapillaerer vokser inn. Osteocytten far naering via canaliculi -- sma kanaler som forbinder lakunene med den Haverske kanalen, der kapillaeret ligger.

Studieguide: Histologi

Studieguide: Histologi