Hvorfor ble Helsingforsdeklarasjonen vedtatt, og hva er kjernekravet om forholdet mellom individets interesser og forskningens nytte?
Klikk for å snu kortet
Helsingforsdeklarasjonen ble vedtatt av Verdens legeforening (WMA) i 1964 som en respons på behovet for etiske retningslinjer for medisinsk forskning på mennesker, i kjølvannet av overgrepene avdekket under Nürnberg-prosessen (og senere supplert av Nürnbergkodeksen fra 1947). Et kjernekrav er at hensynet til forsøkspersonens velferd og rettigheter alltid skal gå foran forskningens og samfunnets interesser i ny kunnskap. Deklarasjonen krever blant annet frivillig informert samtykke, forhåndsgodkjenning fra en uavhengig forskningsetisk komité, vitenskapelig forsvarlig protokoll, og en gunstig nytte-risiko-vurdering. Den er revidert flere ganger (sist 2024) og er ikke juridisk bindende, men danner internasjonal standard.
Space / Enter for å snu