Hva eksamen spør om
Metriske rom står i 9 av 13 sett 2017–2026 og i 21 av 28 sett siden 2004. Nesten alt er bevis. Fire typer dominerer:
- Vis at en ny avstandsfunksjon er en metrikk (i 4 av 13 sett 2017–2026, 8 av 28 totalt). 2018 oppg. 3a og 2023 oppg. 2a: maksimum av to metrikker. 2018 (konte) 3a–b: en vektet uendelig sum av metrikker, der du også må vise at summen er endelig. 2023 (konte) 2a: en metrikk opphøyd i en potens mellom 0 og 1.
- Cauchy-følger og fullstendighet (i 3 av 13 sett). 2023 oppg. 1a: en Cauchy-følge med konvergent delfølge konvergerer; 1b: unionen av to komplette mengder er komplett. 2018 oppg. 3b: Cauchy i to metrikker gir Cauchy i maks-metrikken.
- Lukkede mengder og tillukning (i 3 av 13 sett). 2021 oppg. 2: en mengde av funksjoner med verdier i en lukket mengde er lukket i sup-metrikken. 2024 oppg. 1e: lukket i en delmengde kontra lukket i hele rommet, med moteksempel.
- Følger og grenser (i 2 av 13 sett). 2017 oppg. 2: et gjennomsnitt av en konvergent følge i et normert rom konvergerer. 2025 oppg. 1b: regneregler for limsup.
Slik gjør du det
Type 1: vis at ρ er en metrikk
- Sjekk at ρ er veldefinert og endelig. For en uendelig sum må du vise konvergens først.
- Positivitet: ρ(x,y)≥0, og ρ(x,y)=0⟺x=y. Bruk den tilsvarende egenskapen til metrikkene ρ er bygget av.
- Symmetri: arves direkte.
- Trekantulikheten: skriv ρ som φ(d), og bruk at φ er voksende og subadditiv (φ(a+b)≤φ(a)+φ(b)). For maks: max(a1+b1,a2+b2)≤max(a1,a2)+max(b1,b2).
Eksempel 1. La d være en metrikk på X. Vis at ρ=1+dd er en metrikk.
- Sett φ(t)=1+tt for t≥0. Da er ρ=φ∘d, og φ(t)=0⟺t=0. Altså er ρ≥0 og ρ(x,y)=0⟺d(x,y)=0⟺x=y.
- Symmetri: ρ(x,y)=φ(d(x,y))=φ(d(y,x))=ρ(y,x).
- φ er voksende, fordi φ(t)=1−1+t1.
- φ er subadditiv: for a,b≥0 er
φ(a+b)=1+a+ba+1+a+bb≤1+aa+1+bb.
- Trekantulikheten for d og steg 3–4 gir ρ(x,z)≤φ(d(x,y)+d(y,z))≤ρ(x,y)+ρ(y,z).
Svar: ρ oppfyller alle tre aksiomene og er en metrikk. Den er i tillegg begrenset: ρ<1.
Samme oppskrift virker for dα med 0<α<1: φ(t)=tα er voksende, og subadditiv fordi den er konkav med φ(0)=0.
Type 2: Cauchy-følger og fullstendighet
- Skriv opp definisjonen med ε og N for den metrikken du skal vise noe om.
- Sammenlign metrikkene med en ulikhet (d1≤ρ, ρ≤d1+d2, ρ≤Cd). Ulikheten overfører Cauchy-egenskapen i én retning.
- For fullstendighet: ta en vilkårlig Cauchy-følge, finn en kandidatgrense, og vis at grensen ligger i mengden.
- Har du en konvergent delfølge, er du ferdig: en Cauchy-følge med konvergent delfølge konvergerer mot samme grense.
Eksempel 2. d1,d2 er metrikker på X og d=d1+d2. Vis at (xn) er Cauchy i d hvis og bare hvis den er Cauchy i både d1 og d2.
- (⇒) di≤d for i=1,2. Er d(xm,xn)<ε for m,n≥N, er også di(xm,xn)<ε.
- (⇐) Gitt ε>0, velg Ni med di(xm,xn)<ε/2 for m,n≥Ni.
- Med N=max(N1,N2) er d(xm,xn)<ε/2+ε/2=ε for m,n≥N.
Svar: Cauchy i d1+d2 er det samme som Cauchy i begge metrikkene.
Type 3: lukkede mengder og tillukning
- Bruk følgekarakteriseringen: F er lukket hvis og bare hvis grensen til enhver konvergent følge fra F ligger i F.
- I sup-metrikken gir fn→f punktvis konvergens: ∣fn(x)−f(x)∣≤d∞(fn,f)→0 for hver x.
- Før egenskapen gjennom grensen punkt for punkt. Ikke-strenge ulikheter (≤, ≥) og likheter overlever grenser; strenge ulikheter gjør det ikke.
Eksempel 3. Vis at A={f∈C([0,1]): f(0)=0, ∣f(x)∣≤1 for alle x} er lukket i (C([0,1]),d∞).
- La fn∈A og d∞(fn,f)→0 for en f∈C([0,1]).
- For hver x er ∣fn(x)−f(x)∣≤d∞(fn,f), så fn(x)→f(x).
- f(0)=limfn(0)=0, og ∣f(x)∣=lim∣fn(x)∣≤1 for alle x.
Svar: Grensen ligger i A, så A er lukket.
Relativt lukket. Er A⊆X, er C⊆A lukket i (A,dA) hvis og bare hvis C=A∩F for en lukket F⊆X. Eksempel: A=(0,1] og C=(0,21]=A∩[0,21] er lukket i A, men ikke i R, fordi n1→0∈/C.
Her går det galt
- Endelighet glemt. For en vektet sum ∑2−ndn krever fasiten at du viser at rekka konvergerer før du sjekker aksiomene.
- ρ(x,y)=0⇒x=y hoppet over. Kandidater som (x−y)2 eller ∣x2−y2∣ feiler nettopp på ett av aksiomene; sjekk alle, også når svaret virker opplagt.
- Trekantulikheten for maks med bare ett tilfelle. Enten skriver du begge tilfellene (ρ=d1 og ρ=d2), eller du viser hjelpeulikheten for maks først.
- Cauchy forvekslet med konvergent. I (0,1] er n1 Cauchy uten grense i rommet. Fullstendighet må vises, ikke antas.
- Lukket i delrommet forvekslet med lukket i X. Grensen til en følge i A kan ligge utenfor A; da sier lukkethet i A ingenting om den.