•Samme modalverb (må/kan/bør) gir systematisk flertydighet mellom de to typene
Betydning, tanke og virkelighet
•Lingvistisk relativitet (Sapir-Whorf): språk påvirker/bestemmer tanke (svak vs. sterk versjon)
•Tankespråkhypotesen (Fodor): tanke er språkuavhengig (mentalese), støtter universell semantikk
•Berlin & Kay: grunnleggende fargetermer dukker opp i fast implikasjonell rekkefølge (svart/hvit > rød > grønn/gul > blå > ...)
•Kriterier for grunnleggende fargeterm: ett morfem, ikke hyponym, bredt anvendelig, framtredende
Vanlige feil å unngå
Referanse og betydningsteori
•Forveksle Freges 'sense' (sinn) med 'reference' (referanse). Husk: to uttrykk kan ha SAMME referanse men ULIKT sinn.
•Tro at alle ord må referere til noe i verden. Mange språklige uttrykk (predikater, konnektiver, kvantorer) er non-referring.
•Blande konstant og variabel referanse. Egennavn har typisk konstant referanse, mens pronomen og bestemte beskrivelser har variabel referanse.
•Glemme å nevne problemene med den referensielle teorien (fiktive entiteter, koreferensielle uttrykk med ulikt sinn) når du forklarer den.
Leksikalske relasjoner
•Forveksle homonymi og polysemi. Homonymi = urelaterte betydninger (tilfeldig lik form). Polysemi = relaterte betydninger (samme ord med flere bruksområder).
•Glemme at graderbare antonymer er knyttet til logisk kontraritet -- begge kan være usanne ('verken varm eller kald').
•Blande hyponymi (er-en) og meronymi (del-av). En hund ER et dyr (hyponymi). En hånd er DEL AV en arm (meronymi).
•Forveksle presupposisjon og entailment. Bruk ALLTID negasjonstesten: overlever slutningen negasjon? Ja = presupposisjon, nei = entailment.
•Glemme å skille mellom leksikalske triggere (enkeltord) og strukturelle/konstruksjonelle triggere (grammatiske konstruksjoner). Oppgaven ber ofte om begge.
•Tro at faktive verb mister presupposisjonen under negasjon. 'Han visste ikke at X' presupponerer FORTSATT at X er sant.
•Formulere presupposisjonen unøyaktig. Sensor krever presis formulering -- 'slark' i formuleringen regnes som feil.
Pragmatikk og Grices implikaturer
•Forveksle implikatur med entailment. Implikaturer er KANSELLERBARE og kontekstavhengige; entailment er logisk nødvendig og ukansellerbart.
•Tro at 'bryte' en maksime alltid betyr å lyve. Flouting (åpent brudd) genererer implikaturer; det er VIOLATING (skjult brudd) som er løgn.
•Blande Q-prinsippet og R-prinsippet. Q = 'si så mye du kan' (talerperspektiv: gi informasjon). R = 'si ikke mer enn nødvendig' (talerperspektiv: vær økonomisk).
•Glemme å vise at implikaturen er kansellerbar når oppgaven ber om egenskaper ved implikaturer.
Formell semantikk og logikk
•Misforstå materiell implikasjon: 'hvis p så q' er SANN når p er usann, uansett hva q er. Dette er kontraintuitivt men logisk korrekt.
•Forveksle analytisk usann med syntetisk usann. 'To pluss to er fem' er analytisk usann (kontradiksjon). 'Oslo er i Sverige' er syntetisk usann.
•Glemme at proposisjoner er ABSTRAKTE -- de er ikke setninger. Samme proposisjon kan uttrykkes på ulike språk.
•Blande inklusiv og eksklusiv disjunksjon. I logikken er 'eller' som standard INKLUSIV (også sann når begge er sanne).
Situasjonstyper og aspekt
•Forveksle accomplishment og achievement. Nøkkelen: accomplishments er DURATIVE (tar tid), achievements er PUNKTUELLE (øyeblikkelige).
•Glemme at telisk/atelisk-skillet ofte avhenger av HELE verbfrasen, ikke bare verbet. 'Løpe' er atelisk, men 'løpe en mil' er telisk.
•Blande statisk/dynamisk med durativ/punktuell. Statisk = ingen endring. Durativ = strekker seg i tid. En tilstand er både statisk OG durativ.
•Bruke diagnostiske tester feil: 'i en time'-testen (atelisk) vs. 'på en time'-testen (telisk). Pass på å argumentere konsekvent.
Tempus og tidsreferanse
•Forveksle tempus (grammatisk tid relativt til ytringsøyeblikket) og aspekt (den indre tidsstrukturen i situasjonen).
•Hoppe over referansetiden R. Det er nettopp R som skiller preteritum fra presens perfektum og forklarer perfektumformene.
•Bytte om E og R, eller plassere punktene i feil rekkefølge. Tegn alltid tidslinjen og marker S, R og E eksplisitt.
•Tro at presens perfektum bare betyr 'fortid'. Poenget er at hendelsen betraktes FRA nåtiden (R = S).
Modalitet
•Forveksle epistemisk og deontisk. Huskeregel: EPISTEMISK = kunnskap/sannsynlighet (hvordan verden ER); DEONTISK = plikt/tillatelse (hvordan verden BØR være).
•Tro at et bestemt modalverb alltid gir en bestemt type modalitet. 'må' og 'kan' brukes for BEGGE typer -- konteksten avgjør.
•Glemme å bruke EGNE eksempler. Oppgaven ber eksplisitt om egne eksempler på hver type.
•Overse evne-/dynamisk lesning av 'kan' (Kari KAN spille piano = har ferdigheten), som er en tredje variant ved siden av epistemisk og deontisk.
Tematiske roller
•Forveksle Theme og Patient. Theme = beveger seg eller befinner seg et sted. Patient = PÅVIRKES eller ENDRES av handlingen.
•Tro at subjektet alltid er Agent. Subjektet kan være Experiencer ('Barna hørte et smell'), Theme ('Løvet falt'), eller Patient ('Vasen knuste').
•Glemme å forklare HVORFOR en rolle er den du påstår. Begrunn alltid med referanse til definisjonen av rollen.
•Forveksle Dowtys proto-roller med de tradisjonelle rollene. Proto-Agent og Proto-Patient er KLYNGER av egenskaper, ikke faste kategorier.
Talehandlinger
•Forveksle illokusjonær og perlokusjonær handling. Illokusjon = hva taleren GJOR (lover, advarer). Perlokusjon = EFFEKTEN på tilhøreren (overbeviser, skremmer).
•Tro at en ytring bare kan være EN type talehandling. Mange ytringer har trekk fra flere kategorier ('Jeg tilstår...' er både representative og expressive).
•Glemme at declarations krever institusjonell autoritet. 'Jeg døper deg' fungerer bare når en prest sier det i riktig kontekst.
•Blande positivt og negativt ansikt. Positivt = ønske om å bli LIKT. Negativt = ønske om FRIHET. Begge kan trues av talehandlinger.
Deiksis og kontekst
•Forveksle character og content. Character er REGELEN (fast), content er RESULTATET av regelen i en spesifikk kontekst (variabelt).
•Glemme at deiksis ikke bare er pronomen -- tids- og stedsuttrykk som 'nå', 'her', 'i morgen' er også deiktiske.
•Blande de tre typene kontekstuell avklaring. Fysisk kontekst = omgivelsene; ko-tekst = andre ytringer; omverdenskunnskap = bakgrunnskunnskap.
•Overse at ny/gitt-informasjon henger sammen med bestemt/ubestemt form på norsk. Bestemt form = gitt, ubestemt = ny.
Proposisjoner og setningsbetydning
•Tro at alle ytringer uttrykker proposisjoner. Imperativsettninger ('Lukk døra!'), spørsmål og utrop uttrykker ikke proposisjoner i tradisjonell forstand.
•Forveksle entailment med implikatur. Entailment er logisk nødvendig og ukansellerbart. Implikatur er kontekstuell og kansellerbar.
•Glemme at entailment er asymmetrisk. Sjekk alltid BEGGE retninger: entailer p q, OG entailer q p?
•Blande setning og ytring. Setning = abstrakt grammatisk enhet. Ytring = konkret bruk i kontekst med taler, tid og sted.
Betydning, tanke og virkelighet
•Forveksle lingvistisk relativitet (språk former tanke) med tankespråkhypotesen (tanke er språkuavhengig) -- de er motsatte posisjoner.
•Behandle Sapir-Whorf som enten/eller. Skill mellom STERK (determinisme) og SVAK (påvirkning) versjon -- det viser nyanse.
•Glemme kriteriene for hva som teller som en GRUNNLEGGENDE fargeterm. 'Lyseblå' og 'gullaktig' er ikke grunnleggende.
•Presentere Berlin & Kays hierarki som rigid lov. Det er en implikasjonell tendens, og det finnes variasjon i antall termer mellom språk.
Eksamenstips
Referanse og betydningsteori
•Referanse og betydningsteori kommer på H22 Sp. 1 og H24 Topic 1. Husk å forklare BEGGE tilnærmingene og kontrastere dem.
•Når oppgaven ber om 'referring vs. non-referring expressions', gi alltid konkrete eksempler på begge typer.
•Linguistic Relativity Hypothesis vs. Language of Thought Hypothesis kan komme (H24). Sapir-Whorf hevder språk påvirker tanke; Fodors 'mentalese' hevder tanke er uavhengig av språk.
Leksikalske relasjoner
•Leksikalske motsetninger og relasjoner opptrer i de fleste sett (H11, H12, H13, H17, H19, H20, H21, H24). Vær klar til å gi egne eksempler på alle fem motsetningstyper.
•Saeed bruker ulik terminologi i ulike utgaver: 'enkle/komplementære antonymer', 'graderbare antonymer', 'reverser', 'konverser' og 'taksonomiske søstre'. Kjenn alle navnene.
•Vis FORSKJELLEN mellom typene, ikke bare ramse dem opp. Graderbare antonymer er knyttet til logisk kontraritet (begge kan være usanne) -- dette spørs eksplisitt.
•Komponentanalyse er testet (H24): bryt ned ord i [SEMANTISKE KOMPONENTER] og gi mer økonomiske representasjoner (f.eks. erstatt [MALE]/[FEMALE] med en binær trekkverdi).
•Husk å kunne skille homonymi (urelatert betydning), polysemi (relatert betydning) og synonymi -- ordpar-klassifisering er en vanlig oppgavetype.
Presupposisjon og triggere
•Presupposisjon er et av de hyppigste temaene (H11, H15, H17, H18, H19, H20, H24). Du må kunne navngi minst seks triggertyper og skille leksikalske fra strukturelle.
•Negasjonstesten er den viktigste diagnostikken -- bruk den eksplisitt når du skiller presupposisjon fra entailment.
•Vær presis i formuleringen av selve presupposisjonen. Upresise formuleringer trekker ned.
•Det klassiske 'Har du sluttet å ...'-eksempelet viser at presupposisjoner overlever både spørsmål og negasjon -- bruk det for å demonstrere forståelse.
•Kombineres ofte med entailment og logikk i samme oppgave -- ha begge begrepene og negasjonstesten klart.
Pragmatikk og Grices implikaturer
•Implikaturer er et av kjernetemaene og opptrer i nesten alle sett (H13, H14, H18, H19, H21, H22, H24). Ha minst 3-4 egne eksempler klare.
•Huang lister 7 egenskaper ved implikaturer; oppgaven ber typisk om at du forklarer FIRE av dem med eksempler. Husk navnene: kansellerbarhet (defeasibility), ikke-avtagbarhet (non-detachability), kalkulerbarhet, ikke-konvensjonalitet, forsterkbarhet (reinforceability), universalitet, ubestemmelighet (indeterminacy).
•Skill tydelig mellom 'flouting' (åpent brudd som SKAPER implikatur) og 'hedging/gardering' (forbehold som signaliserer at en maksime ikke kan oppfylles, f.eks. 'etter hva jeg har hørt ...'). Begge testes.
•Horns Q- og R-prinsipper er testet (H22). Sensorveiledningen krever at du viser INNSIKT i Horns tenkemåte, ikke bare gjenforteller dagligspraks-assosiasjoner, og at du kobler positiv Horn-skala til Q-prinsippet.
•Når du forklarer en implikatur, vis alltid: (1) hva som er sagt, (2) hvilken maksime som tilsynelatende brytes, (3) implikaturen, (4) at den er kansellerbar.
•XOR/eksklusiv 'eller' kan utledes pragmatisk via Q-implikatur -- vær forberedt på å koble logisk disjunksjon til Grice.
Formell semantikk og logikk
•Logikk og formell semantikk opptrer jevnlig (H15, H18, H19, H20, H21, H22, H24). Kunne sannhetsbetingelsene for de fem konnektivene utenat -- de spørs direkte ('... er sann hvis ___').
•Sett opp sannhetstabeller korrekt for konjunksjon, inklusiv disjunksjon OG eksklusiv disjunksjon (XOR) -- forskjellen mellom dem er en vanlig oppgave.
•Analytisk/syntetisk-oppgaver krever at du BEGRUNNER hvorfor, ikke bare klassifiserer. Skill analytisk usann (kontradiksjon) fra syntetisk usann.
•Predikatlogikk-oversetting og modell-evaluering (sjekk om ordnede par er i relasjonsmengden) er testet fra 2024. Jobb systematisk steg for steg.
•'Downward entailment' (implikasjon nedover, fra Elbourne) spørs (H22). Sensorveiledningen advarer mot ren gjetting basert på ordene -- vis at du forstår hvordan negasjon snur entailment-retningen.
•Material implication er kontraintuitiv: 'hvis p så q' er SANN når p er usann. Vær forberedt på egne eksempler.
Situasjonstyper og aspekt
•Situasjonstyper er et kjernetema som opptrer i de fleste sett (H11, H15, H17, H19, H21, H22, H24). Sensorveiledningen sier dette har fått 'mye oppmerksomhet' i pensum og undervisning -- svaret bør være både riktig OG fyldig.
•Vis at du kan BEGRUNNE klassifiseringen via de tre trekkene (statisk/dynamisk, durativ/punktuell, telisk/atelisk), ikke bare navngi klassen.
•Avgrenset/uavgrenset (bounded/unbounded) er en viktig tilleggsdimensjon Saeed trekker inn -- nevn den når du forklarer klassene.
•Fra og med 2024 ber oppgaven eksplisitt om at du BRUKER diagnostiske tester ('i en time' vs. 'på en time', progressiv) -- bruk dem i svaret, ikke bare intuisjon.
•Noen lingvister legger til en femte klasse (semelfaktiver, f.eks. 'hoste', 'banke') -- husk navnet og kjennetegnet (punktuell, atelisk, repeterbar).
Tempus og tidsreferanse
•Reichenbach-analyse er testet som egen oppgave (H13), ofte koblet til en setningsliste med fire tempusformer. Kunne ordningen for presens, preteritum, presens perfektum og preteritum perfektum.
•Tegn tidslinjen og marker S, R, E -- en tydelig figur viser sensor at du behersker systemet.
•Forklar ALLTID hvorfor R trengs (skiller preteritum fra presens perfektum). Det er kjernen i oppgaven.
•Hold tempus og aspekt fra hverandre -- de behandles i ulike deler av pensum og spørs ofte i samme sett.
Modalitet
•Modalitet er testet som egen oppgave på flere sett (H12, H14, H17). Kunne skillet epistemisk/deontisk og ha to egne eksempler klare på hver.
•Den klassiske oppgaven er å vise hvordan EN setning ('Kari kan spille piano') kan tolkes både epistemisk og deontisk -- ov på dette.
•Bruk presise definisjoner: epistemisk = grad av sikkerhet/slutning; deontisk = tillatelse/forpliktelse. Forklar, ikke bare eksemplifiser.
•Knytt gjerne modalitet til modallogikkens nødvendighet/mulighet hvis du vil vise dybde.
Tematiske roller
•Tematiske roller er et av de aller hyppigste temaene (H11, H12, H14, H17, H19, H20, H21, H22, H24). Kunne alle rollene og ha egne eksempler klare.
•Dowtys PROTO-roller må forklares, ikke bare eksemplifiseres (sensorveiledning). Kunne minst 2-3 Proto-Agent-egenskaper og 2-3 Proto-Patient-egenskaper.
•Dowtys 'argument selection principle' (linking) veier tungt: argumentet med flest Proto-Agent-egenskaper blir subjekt, flest Proto-Patient-egenskaper blir objekt. Vis at du forstår koblingen mellom semantikk og syntaks.
•Actor-rollen testes ofte (H19, H21, H22): bruk kontrasten menneskelig Agent vs. naturkraft-subjekt ('Bølgene ødela ...') for å forklare hvorfor rollen trengs.
•Vis at det IKKE er en en-til-en-sammenheng mellom syntaktisk funksjon (subjekt/objekt) og tematisk rolle -- subjekt kan være Agent, Theme, Patient eller Experiencer.
•Jackendoffs konseptuelle teori (to-plans-analyse, tre-diagram for bevegelsessetninger) kan komme (H24). Ov på enkle trestrukturer.
Talehandlinger
•Talehandlinger er det HYPPIGSTE temaet -- det opptrer i nesten alle eksamenssett (bl.a. som egen oppgave H11, H14, H15, H17, H18, H19, H20, H21, H22). Du må kunne både Austin og Searle perfekt.
•Sensorveiledningen presiserer at du ved firetimerseksamenens slutt skal ha tid til å omtale BÅDE Austin og Searle med mer enn et par setninger hver. Ikke vær for knapp -- vis dybde.
•Start alltid med Austins performativ/konstativ-skille, forklar hvorfor det ble problematisk (mange ytringer gjør begge deler), og gå deretter til Searles fem kategorier. Trekk inn lokusjon/illokusjon/perlokusjon.
•Performative VERB er testet direkte (klassifiser en liste verb som performative/ikke-performative og lag setninger). Skill mellom eksplisitte og implisitte performativer.
•Høflighetsteori (ansikt, ansiktstruende handlinger) knyttes ofte til talehandlinger -- ha minst ett eksempel klart på hvordan en directive truer negativt ansikt.
•Når du klassifiserer oppgitte setninger, BEGRUNN alltid valget. Mange setninger har trekk fra flere kategorier.
Deiksis og kontekst
•Deiksis er på H22 Sp. 2 og H24 Topic 3. Forklar character/content-skillet med EGNE eksempler -- ikke bare gjenta boka.
•Språklig underbestemthet: lag eksempler på alle tre typer kontekst (fysisk, ko-tekst, omverdenskunnskap). H21 Sp. 1 ber eksplisitt om dette.
•Ny/gitt-informasjon: pass på å forklare HVORFOR et uttrykk er ny eller gitt med referanse til den foregående diskursen.
•Miscommunication-oppgaver (H24): analyser systematisk HVORFOR misforståelsen oppstår med referanse til pragmatiske prinsipper.
Proposisjoner og setningsbetydning
•Setning/ytring-skillet og språklig betydning/pragmatisk mening er på H21 Sp. 1. Vær presis i forklaringen og bruk konkrete eksempler.
•Entailment-oppgaver (H21 Sp. 6): test SYSTEMATISK ved å spørre: 'Kan p være sann mens q er usann?' Hvis ja, ingen entailment.
•Proposisjons-oppgaver: vær forberedt på grensetilfeller som 'Brød!' og performativer. Diskuter nyansert.
•Entailment vs. presupposisjon: husk negasjonstesten. Dette kan kombineres med dette temaet på eksamen.
Betydning, tanke og virkelighet
•Dette er et typisk drøftingstema (H13, H19, H24). Ov på å skrive ca. en halv side der du veier universalisme mot relativisme.
•Berlin & Kays fargetermhierarki spørs konkret (H13): kunne kriteriene for grunnleggende fargetermer OG hvordan hierarkiet fungerer (implikasjonell rekkefølge).
•Skill eksplisitt mellom Linguistic Relativity Hypothesis og Language of Thought Hypothesis -- dette spørs direkte (H24).
•I drøftingsoppgaver verdsetter sensor at du ser BEGGE sider og lander på en nyansert konklusjon, ikke et bastant standpunkt.