•Forveksle Freges 'sense' (sinn) med 'reference' (referanse). Husk: to uttrykk kan ha SAMME referanse men ULIKT sinn.
•Tro at alle ord maa referere til noe i verden. Mange spraaklige uttrykk (predikater, konnektiver, kvantorer) er non-referring.
•Blande konstant og variabel referanse. Egennavn har typisk konstant referanse, mens pronomen og bestemte beskrivelser har variabel referanse.
•Glemme aa nevne problemene med den referensielle teorien (fiktive entiteter, koreferensielle uttrykk med ulikt sinn) naar du forklarer den.
Leksikalske relasjoner
•Forveksle homonymi og polysemi. Homonymi = urelaterte betydninger (tilfeldig lik form). Polysemi = relaterte betydninger (samme ord med flere bruksomraader).
•Glemme at graderbare antonymer er knyttet til logisk kontraritet -- begge kan vaere usanne ('verken varm eller kald').
•Blande hyponymi (er-en) og meronymi (del-av). En hund ER et dyr (hyponymi). En haand er DEL AV en arm (meronymi).
•Forveksle implikatur med entailment. Implikaturer er KANSELLERBARE og kontekstavhengige; entailment er logisk noedvendig og ukansellerbart.
•Tro at 'bryte' en maksime alltid betyr aa lyve. Flouting (aapent brudd) genererer implikaturer; det er VIOLATING (skjult brudd) som er loegn.
•Blande Q-prinsippet og R-prinsippet. Q = 'si saa mye du kan' (talerperspektiv: gi informasjon). R = 'si ikke mer enn noedvendig' (talerperspektiv: vaer oekonomisk).
•Glemme aa vise at implikaturen er kansellerbar naar oppgaven ber om egenskaper ved implikaturer.
Formell semantikk og logikk
•Misforstaa materiell implikasjon: 'hvis p saa q' er SANN naar p er usann, uansett hva q er. Dette er kontraintuitivt men logisk korrekt.
•Forveksle analytisk usann med syntetisk usann. 'To pluss to er fem' er analytisk usann (kontradiksjon). 'Oslo er i Sverige' er syntetisk usann.
•Glemme at proposisjoner er ABSTRAKTE -- de er ikke setninger. Samme proposisjon kan uttrykkes paa ulike spraak.
•Blande inklusiv og eksklusiv disjunksjon. I logikken er 'eller' som standard INKLUSIV (ogsaa sann naar begge er sanne).
Situasjonstyper og aspekt
•Forveksle accomplishment og achievement. Nokkelen: accomplishments er DURATIVE (tar tid), achievements er PUNKTUELLE (oeyeblikkelige).
•Glemme at telisk/atelisk-skillet ofte avhenger av HELE verbfrasen, ikke bare verbet. 'Lope' er atelisk, men 'lope en mil' er telisk.
•Blande statisk/dynamisk med durativ/punktuell. Statisk = ingen endring. Durativ = strekker seg i tid. En tilstand er baade statisk OG durativ.
•Bruke diagnostiske tester feil: 'i en time'-testen (atelisk) vs. 'paa en time'-testen (telisk). Pass paa aa argumentere konsekvent.
Tematiske roller
•Forveksle Theme og Patient. Theme = beveger seg eller befinner seg et sted. Patient = PAVIRKES eller ENDRES av handlingen.
•Tro at subjektet alltid er Agent. Subjektet kan vaere Experiencer ('Barna hoerte et smell'), Theme ('Loevet falt'), eller Patient ('Vasen knuste').
•Glemme aa forklare HVORFOR en rolle er den du paastaar. Begrunn alltid med referanse til definisjonen av rollen.
•Forveksle Dowtys proto-roller med de tradisjonelle rollene. Proto-Agent og Proto-Patient er KLYNGER av egenskaper, ikke faste kategorier.
Talehandlinger
•Forveksle illokusjonaer og perlokusjonaer handling. Illokusjon = hva taleren GJOR (lover, advarer). Perlokusjon = EFFEKTEN paa tilhoreren (overbeviser, skremmer).
•Tro at en ytring bare kan vaere EN type talehandling. Mange ytringer har trekk fra flere kategorier ('Jeg tilstaar...' er baade representative og expressive).
•Glemme at declarations krever institusjonell autoritet. 'Jeg doeper deg' fungerer bare naar en prest sier det i riktig kontekst.
•Blande positivt og negativt ansikt. Positivt = oenske om aa bli LIKT. Negativt = oenske om FRIHET. Begge kan trues av talehandlinger.
Deiksis og kontekst
•Forveksle character og content. Character er REGELEN (fast), content er RESULTATET av regelen i en spesifikk kontekst (variabelt).
•Glemme at deiksis ikke bare er pronomen -- tids- og stedsuttrykk som 'naaa', 'her', 'i morgen' er ogsaa deiktiske.
•Blande de tre typene kontekstuell avklaring. Fysisk kontekst = omgivelsene; ko-tekst = andre ytringer; omverdenskunnskap = bakgrunnskunnskap.
•Overse at ny/gitt-informasjon henger sammen med bestemt/ubestemt form paa norsk. Bestemt form = gitt, ubestemt = ny.
Proposisjoner og setningsbetydning
•Tro at alle ytringer uttrykker proposisjoner. Imperativsettninger ('Lukk doera!'), sporssmaal og utrop uttrykker ikke proposisjoner i tradisjonell forstand.
•Forveksle entailment med implikatur. Entailment er logisk noedvendig og ukansellerbart. Implikatur er kontekstuell og kansellerbar.
•Glemme at entailment er asymmetrisk. Sjekk alltid BEGGE retninger: entailer p q, OG entailer q p?
•Blande setning og ytring. Setning = abstrakt grammatisk enhet. Ytring = konkret bruk i kontekst med taler, tid og sted.
Eksamenstips
Referanse og betydningsteori
•Referanse og betydningsteori kommer paa H22 Sp. 1 og H24 Topic 1. Husk aa forklare BEGGE tilnaermingene og kontrastere dem.
•Naar oppgaven ber om 'referring vs. non-referring expressions', gi alltid konkrete eksempler paa begge typer.
•Linguistic Relativity Hypothesis vs. Language of Thought Hypothesis kan komme (H24). Sapir-Whorf hevder spraak pavirker tanke; Fodors 'mentalese' hevder tanke er uavhengig av spraak.
Leksikalske relasjoner
•Leksikalske relasjoner er paa ALLE eksamener (H21 Sp. 3, H22 Sp. 6-7, H24 Topic 2). Vaer klar til aa gi egne eksempler paa alle fem motsetningstyper.
•Sensor verdsetter at du forklarer FORSKJELLEN mellom typene, ikke bare ramser dem opp. Vis at du forstaar hvorfor graderbare antonymer er annerledes enn komplementaere.
•Komponentanalyse dukket opp paa H24 -- ov paa aa bryte ned ord i [SEMANTISKE KOMPONENTER] og forklare relasjonen mellom dem.
•Entailment vs. presupposisjon: bruk negasjonstesten! Det er den viktigste diagnostikken.
Pragmatikk og Grices implikaturer
•Implikaturer er det VIKTIGSTE temaet -- det er paa H21 Sp. 9, H22 Sp. 3-4, H24 Topic 3. Ha minst 3-4 egne eksempler klare.
•Naar du forklarer en implikatur, vis alltid: (1) hva som er sagt, (2) hvilken maksime som tilsynelatende brytes, (3) hva implikaturen er, og (4) at den er kansellerbar.
•Horn-skalaer: ov paa aa lage egne eksempler med skalaen . Forklar Q-basert implikatur steg for steg.
•Kansellerbarhet er noekkelen til aa skille implikaturer fra entailment. Ha alltid et kansellerings-eksempel klart.
Formell semantikk og logikk
•Sannhetsbetingelser for de fem konnektivene er spurt direkte paa H22 Sp. 5. Kunne dem utenat.
•Analytisk/syntetisk-oppgaver (H21 Sp. 5) krever at du forklarer HVORFOR -- ikke bare klassifiser, men begrunn.
•Modell-evaluering (H24 Topic 4) krever at du sjekker systematisk om ordnede par er i relasjonsmengen. Jobb steg for steg.
•Predikatlogikk-oversetting: bruk kvantorer korrekt og pass paa rekkefoolgen av universelle og eksistensielle kvantorer.
Situasjonstyper og aspekt
•Situasjonstyper er paa ALLE eksamener (H21 Sp. 7, H22 Sp. 6, H24 Topic 5). Ha eksempler klare for alle fire klasser.
•Vis at du kan BEGRUNNE klassifiseringen ved aa referere til trekkene (statisk/dynamisk, durativ/punktuell, telisk/atelisk), ikke bare navngi klassen.
•Avgrenset/uavgrenset (bounded/unbounded) er en viktig tilleggsdimensjon som Saeed trekker inn -- nevn dette naar du forklarer klassene.
•Fra H24: bruk diagnostiske tester eksplisitt i svaret ditt. Sensor vil se at du kan TESTE, ikke bare klassifisere etter intuisjon.
Tematiske roller
•Tematiske roller er paa ALLE eksamener (H21 Sp. 8, H22 Sp. 7, H24 Topic 5). Kunne alle rollene og ha egne eksempler klare.
•Actor-rollen spors om paa H21 Sp. 8 og H22 Sp. 7. Bruk kontrasten mellom menneskelig Agent og naturkraft-subjekt for aa forklare behovet.
•Dowtys proto-roller og linking: ov paa aa liste Proto-Agent-egenskaper og Proto-Patient-egenskaper, og forklar linking-prinsippet (flest Agent-egenskaper = subjekt).
•Jackendoffs konseptuelle teori kan komme (H24 Topic 5). Ov paa aa tegne trestukturer for enkle bevegelsessetninger.
Talehandlinger
•Talehandlinger er paa H21 Sp. 4, H22 Sp. 8. Vaer klar til aa klassifisere 4-6 setninger med Searles kategorier.
•Start alltid med Austins performativ/konstativ-skille, forklar hvorfor det er problematisk, og gaa deretter videre til Searles system.
•Hoeflighetsteori: vis at du forstaar sammenhengen mellom talehandlingstype og ansiktstrussel. Gi eksempler paa hvordan vi bruker indirekthet.
•Naar oppgaven gir deg setninger aa klassifisere, begrunn alltid valget. Ikke bare si 'dette er en directive' -- forklar HVORFOR.
Deiksis og kontekst
•Deiksis er paa H22 Sp. 2 og H24 Topic 3. Forklar character/content-skillet med EGNE eksempler -- ikke bare gjenta boka.
•Spraaklig underbestemthet: lag eksempler paa alle tre typer kontekst (fysisk, ko-tekst, omverdenskunnskap). H21 Sp. 1 ber eksplisitt om dette.
•Ny/gitt-informasjon: pass paa aa forklare HVORFOR et uttrykk er ny eller gitt med referanse til den foregaaende diskursen.
•Miscommunication-oppgaver (H24): analyser systematisk HVORFOR misforstaelsen oppstaar med referanse til pragmatiske prinsipper.
Proposisjoner og setningsbetydning
•Setning/ytring-skillet og spraaklig betydning/pragmatisk mening er paa H21 Sp. 1. Vaer presis i forklaringen og bruk konkrete eksempler.
•Entailment-oppgaver (H21 Sp. 6): test SYSTEMATISK ved aa spoerre: 'Kan p vaere sann mens q er usann?' Hvis ja, ingen entailment.
•Proposisjons-oppgaver: vaer forberedt paa grensetilfeller som 'Broed!' og performativer. Diskuter nyansert.
•Entailment vs. presupposisjon: husk negasjonstesten. Dette kan kombineres med dette temaet paa eksamen.