God oversikt over pensum med forklaringer, formler, vanlige feil og eksamenstips.
LING1100 Semantikk og pragmatikk 1 er et innforingskurs i spraaklig betydningslaere ved Universitetet i Oslo. Emnet dekker to hovedomraader: semantikk (spraaklig betydning) og pragmatikk (betydning i kontekst). Pensum er basert paa laereboker av John Saeed (Semantics), Paul Elbourne (Meaning) og Yan Huang (Pragmatics).
Eksamen er skriftlig (4 timer) og bestaar typisk av 8-9 essaysporssmaal der du svarer paa alle eller velger blant alternativer. Fra og med 2024 er eksamen delt i 5 temaer med 3 sporssmaal per tema, der du besvarer 2 av 3. Ingen hjelpemidler er tillatt. Det er mulig aa bestaa selv om du ikke svarer paa alt, men du bor svare saa godt du kan paa saa mye som mulig.
De mest gjennomgaaende temaene paa tvers av eksamener er: Grices konversasjonelle implikaturer (paa alle eksamener), leksikalske relasjoner og motsetninger (paa alle eksamener), tematiske roller (paa alle eksamener), situasjonstyper/Vendler-klassifisering (paa alle eksamener), og talehandlinger (Austin/Searle, paa nesten alle eksamener). Eksamen legger stor vekt paa at du gir egne eksempler -- dette presiseres i oppgaveteksten og er helt avgjoerende for aa faa god karakter.
Hva er spraaklig betydning? Referensiell vs. internalistisk betydningsteori, sense vs. reference (Frege), referring vs. non-referring uttrykk, denotasjon vs. representasjon. Et grunnleggende tema som rammer inn hele kurset.
Det mest grunnleggende sporsmaalet i semantikken er: Hva er spraaklig betydning? To hovedtilnaerminger har dominert debatten. Den ene plasserer betydningen 'ute i verden' (referensiell/denotasjonell tilnaerming), den andre plasserer den 'inne i hodet' (internalistisk/representasjonell tilnaerming). Saeed omtaler disse som 'the referential approach' og 'the representational approach', mens Elbourne bruker begrepene 'the referential theory of meaning' og 'the internalist theory of meaning'.
Ifoolge den referensielle teorien er betydningen til et spraaklig uttrykk det objektet eller fenomenet i verden som uttrykket refererer til (denoterer). Ordet 'hund' betyr det fordi det viser til faktiske hunder i verden. Denne tilnaermingen har intuitive fordeler -- den knytter spraak direkte til virkeligheten. Men den har ogsaa alvorlige problemer: Hva med ord som 'enhjoerning' eller 'ingenting' som ikke refererer til noe virkelig? Og hva med to uttrykk som refererer til det samme objektet men 'betyr' ulikt?
Gottlob Frege foreslo et avgjoerende skille mellom Sinn (sense, 'Sinn') og referanse (reference, 'Bedeutung'). Referansen er det objektet i verden uttrykket peker paa. Sinnet er den maaten referansen presenteres paa -- den kognitive veien til referansen. Det klassiske eksempelet er 'Morgenstjernen' og 'Aftenstjernen': begge refererer til planeten Venus, men de har ulikt sinn fordi de presenterer planeten paa ulike maater (den stjernen du ser om morgenen vs. den du ser om kvelden).
Den internalistiske teorien hevder at betydning primaert er mentale representasjoner -- konsepter og ideer i hodene vaare. Naar du horer ordet 'hund', aktiverer det et mentalt konsept. Denne tilnaermingen haandterer enkelt ord som 'enhjoerning' (vi har et mentalt konsept selv uten reell referanse), men har egne utfordringer: Hvordan sikrer vi at to personer har det samme konseptet?
Ikke alle spraaklige uttrykk refererer. Referring expressions (refererende uttrykk) peker ut entiteter i verden: egennavn ('Oslo'), bestemte beskrivelser ('statsministeren'), pronomen ('hun'). Non-referring expressions inkluderer predikater ('er rodt'), konnektiver ('og', 'eller'), og kvantorer ('alle', 'noen'). Det er viktig aa skille mellom konstant referanse (egennavn som 'Oslo' refererer alltid til samme by) og variabel referanse (pronomen som 'hun' skifter referanse etter kontekst).
En referent er det spesifikke objektet et uttrykk peker paa i en gitt kontekst ('katten min' refererer til en bestemt katt). Ekstensjonen til et uttrykk er mengden av alle entiteter det kan brukes om -- ekstensjonen til 'katt' er mengden av alle katter. Denne distinksjonen er viktig i formell semantikk.
Scenario: Tenk paa uttrykkene 'forfatteren av Harry Potter' og 'J.K. Rowling'. Begge har samme referanse -- de peker paa samme person. Men de har ulikt sinn: det foerste presenterer personen gjennom hennes forfatterskap, det andre gjennom navnet hennes. Setningen 'J.K. Rowling er forfatteren av Harry Potter' er informativ nettopp fordi uttrykkene har ulikt sinn, selv om de har samme referanse.
Scenario: Uttrykket 'Barack Obama' er et refererende uttrykk med konstant referanse -- det peker alltid paa samme person. Uttrykket 'presidenten i USA' er ogsaa refererende, men med variabel referanse: i 2015 refererte det til Obama, i 2024 til Biden. Derimot er uttrykket 'ingen' non-referring -- det peker ikke ut noen entitet i verden. Likeledes er predikatet 'er hoey' non-referring; det beskriver en egenskap uten aa referere til noe bestemt.
Vanlige feil
Eksamenstips
Laster...