Studieguide for KRIM1100 Innføring i kriminologi

Slik prøves temaet

• Begrepsoppgave: «Kriminalitet» (H2022) og «Konflikt/konsensus» (H2025) er gitt som begreper i oppgave 1.
• Grunnlag for langsvar: skillet mellom konsensus og konflikt brukes i nesten alle teorioppgavene, særlig når konfliktteori, stempling og straff drøftes (H2023, H2025).
• Det som trekker opp: å vise at svaret på «hva er kriminalitet?» avhenger av perspektivet, og å knytte perspektivet til et konkret eksempel på kriminalisering eller avkriminalisering.

Kriminologi som fag

Kriminologi er et samfunnsvitenskapelig fag som studerer lovbrudd, lovbrytere, ofre og samfunnets reaksjoner. En klassisk avgrensning er at faget studerer prosessene med å lage lover, å bryte lover og å reagere på lovbrudd (Sutherland). Strafferetten spør hva som er straffbart og hvordan straff skal utmåles; kriminologien spør hvorfor noe blir straffbart, hvorfor noen bryter loven, og hva reaksjonene gjør med mennesker og samfunn.

Fire måter å forstå kriminalitet på

Konsensus og konflikt

Begge perspektivene flytter oppmerksomheten fra lovbryteren til forholdet mellom lov, verdier og makt. Spørsmålet blir hvorfor bestemte handlinger blir kriminalisert.

• Konsensus: Durkheim (1893) så straffen som en reaksjon som samler fellesskapet om felles verdier. Han hevdet også at kriminalitet er normal: den finnes i alle samfunn, og reaksjonene på den viser hvor grensene går (Durkheim, 1895). Strafferetten uttrykker da det kollektive moralske fellesskapet.
• Konflikt: samfunnet består av grupper med ulike interesser og ulik makt. Lovgivning og håndheving speiler hvem som får gjennomslag. Eksempler som brukes, er løsgjengerlovene i England, som ble endret i takt med eiernes behov for arbeidskraft og vern av handel (Chambliss, 1964), og at vinningslovbrudd blant fattige blir hardere forfulgt enn økonomisk kriminalitet i næringslivet.
• Forholdet mellom dem: mange lovbrudd har bred støtte, mens andre forbud er omstridte og politisk skapt. Det er derfor vanlig å si at noen deler av strafferetten passer konsensusperspektivet best, og andre konfliktperspektivet.

Kriminalisering og avkriminalisering

Kriminalisering betyr at en handling blir gjort straffbar. Avkriminalisering betyr at en straffbar handling ikke lenger er straffbar, eller at den i praksis ikke straffes. Endringene viser at kriminalitet ikke er en fast størrelse.

• Nye straffebud: når nye handlinger blir straffbare, for eksempel ved deling av krenkende bilder på nett eller ved kjøp av seksuelle tjenester, øker registrert kriminalitet uten at atferden nødvendigvis har økt.
• Endret håndheving: politiets prioriteringer avgjør hvor mange saker som blir registrert. Narkotika- og trafikklovbrudd blir i stor grad oppdaget av politiet selv, så tallene følger innsatsen.
• Kriminalitet finnes ikke som egenskap ved handlingen: Christie formulerte poenget slik at handlinger ikke er kriminelle i seg selv; de blir det når de defineres slik, og hvor mye kriminalitet et samfunn har, er et valg (Christie, 2004).

Eksempler