Komplett pensumoversikt for forvaltningsrett og eøs-rett ved UiO — med forklaringer, sentrale begreper, eksamenstips og vanlige fallgruver. Eksamensoptimalisert basert på tidligere eksamener.
Ikke juridisk rådgivning
Dette er studiemateriell for eksamensforberedelse på eksamenssett.no — ikke juridisk bistand i konkrete saker. Lover og forskrifter endres, og eldre løsningsforslag gjenspeiler rettstilstanden på eksamenstidspunktet. Sjekk alltid gjeldende rett på lovdata.no. Slik lages og kvalitetssikres innholdet
JUS2211 Forvaltningsrett og EØS-rett er et sentralt emne på masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Emnet bygger på den juridiske metoden fra første studieår og lærer deg å løse sammensatte praktikumsoppgaver der forvaltningsrettslige og EØS-rettslige spørsmål ofte opptrer side om side i samme faktum. Du skal kunne identifisere rettsspørsmål i en uoversiktlig sakssituasjon, finne riktig hjemmel, tolke forvaltningsloven og spesiallovgivningen, vurdere gyldigheten av forvaltningsvedtak, og avgjøre hvor langt domstolene og klageorganene kan prøve forvaltningens skjønn. På EØS-siden må du beherske de fire friheter, forholdet mellom EØS-retten og norsk rett, og hvordan en sak kommer inn for EFTA-domstolen.
Eksamen er nesten alltid en omfattende praktikumsoppgave (én eller flere deler) der du blir bedt om å «drøfte og ta stilling til de prinsipale og subsidiære rettsspørsmålene oppgaven reiser». Oppgavene er typisk lagt til en kommune (gjengangerne Lillevik, Grusby og Storevika med Peder Ås og Marte Kirkerud) og kombinerer et velferdsrettslig eller næringsrettslig vedtak med saksbehandlingsfeil, ugyldighetsspørsmål, klage/omgjøring og minst ett EØS-rettslig element. Denne studieguiden er bygget tematisk etter de spørsmålene som faktisk går igjen, slik at du både forstår jussen og vet hvordan den brukes i den konkrete drøftingen.
Den alminnelige forvaltningsretten: forvaltningens organisering, kompetansegrunnlag, skjønnsutøvelse og rammene domstolene setter for kontrollen med forvaltningen.
Forvaltningsretten regulerer den offentlige forvaltningens virksomhet: hvilken kompetanse forvaltningen har, hvordan den skal opptre, og hvilke rettigheter borgeren har overfor den. Den alminnelige forvaltningsretten (forvaltningsloven, ulovfestede prinsipper og forvaltningsrettslig sedvane) gjelder ved siden av spesiallovgivningen i den enkelte sektor (helse- og omsorgstjenesteloven, plan- og bygningsloven, akvakulturloven, petroleumsloven, folketrygdloven mv.). I praktikum må du alltid avklare hvilken lov som regulerer det aktuelle vedtaket, og deretter supplere med den alminnelige forvaltningsretten.
For å treffe en bindende avgjørelse må forvaltningen ha kompetanse. Vi skiller mellom personell kompetanse (hvem som kan treffe avgjørelsen – riktig organ), prosessuell kompetanse (at saksbehandlingsreglene er fulgt) og materiell kompetanse (at avgjørelsen ligger innenfor lovens rammer). Feil ved noen av disse kan lede til ugyldighet.
Mange hjemler gir forvaltningen et skjønn («kan», «når særlige grunner foreligger», «forsvarlig»). Vi skiller mellom rettsanvendelsesskjønnet (lovtolking og subsumsjon, som domstolene kan prøve fullt ut) og det frie skjønnet / hensiktsmessighetsskjønnet (som domstolene bare prøver i begrenset grad). Selv det frie skjønnet er rammet inn av myndighetsmisbrukslæren: forbudet mot usaklig forskjellsbehandling, utenforliggende hensyn, vilkårlighet og grov urimelighet.
Eksempel: En kommune avslår søknad om sykehjemsplass og begrunner det dels med at søkeren «ikke er tilstrekkelig hjelpetrengende» (rettsanvendelse/subsumsjon under lovens vilkår), dels med at «kommunen ikke har økonomi». Domstolen kan prøve fullt ut om vilkåret om hjelpetrengende er korrekt tolket og anvendt. Spørsmålet om kommuneøkonomi kan derimot bare trekkes inn dersom loven åpner for det – brukes det som avgjørende argument for å avslå en rettighet borgeren ellers har krav på, er det et utenforliggende hensyn som rammes av myndighetsmisbrukslæren.
Ved statlig overprøving av kommunale vedtak skal klageinstansen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret der kommunen utøver fritt skjønn (forvaltningsloven § 34 andre ledd). Dette er en tilbakeholdenhet i prøvingen, ikke en avskjæring – ved rene rettsanvendelsesspørsmål gjelder ingen slik tilbakeholdenhet.
Nøkkelformler
Vanlige feil
Eksamenstips
Laster...