Grunnlovens maktfordelingssystem

Statsforfatningsretten handler om statsmaktenes oppgaver og kompetanse etter Grunnloven, og om forholdet mellom den lovgivende makt (Stortinget), den utovende makt (regjeringen/Kongen) og den dommende makt (domstolene). Utgangspunktet er Grunnloven ss 3 («den utovende makt er hos Kongen»), ss 49 («Folket utover den lovgivende makt ved Stortinget») og ss 88 (domstolenes uavhengighet). Paa eksamen er det sentrale aa vite hvem som har kompetanse til aa treffe beslutninger, hvilke prosedyrer Grunnloven krever, og hva som er konsekvensen av brudd paa disse reglene.

Statsraadet er regjeringens formelle beslutningsorgan, jf. Grl. ss 28. Saker av viktighet skal behandles i statsraad, og statsraadet ledes av Kongen, jf. Grl. ss 12 og ss 31 om kontrasignatur. Et sentralt eksamenssporsmaaal er hva som skjer naar Kongen ikke er til stede. Grl. ss 13 aapner for statsraad uten Kongen naar han «reiser innen riket», mens ss 41 regulerer tilfellet der Kongen er utenlands eller syk. Etter ss 32 kan regjeringen fatte beslutninger «under kongens fravaer» i kongens navn. Konstitusjonell praksis viser at statsraadet kan avholdes paa Statsministerens kontor naar verken Kongen eller tronarvingen er tilgjengelig.

Stortingets samtykke ved traktater

Grl. ss 26 annet ledd krever Stortingets samtykke for inngaaelse av traktater av «saerlig stor viktighet» eller som krever ny lov eller stortingsbeslutning. Dette er et gjengangertema paa eksamen. Vurderingstemaet er om den aktuelle avtalen er en «traktat» i grunnlovens forstand, og om den er av «saerlig stor viktighet». Stortingets bevilgningsmyndighet (Grl. ss 75 og ss 76) kan ogsaa vaere relevant naar regjeringen disponerer over budsjettmidler paa mater som ikke er forutsatt.

Regjeringens opplysningsplikt

Grl. ss 82 palegger regjeringen en plikt til aa opplyse Stortinget om saker som er nodvendige for behandlingen av de saker den fremlegger. Den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen (DUUFK) har en saerlig rolle etter Stortingets forretningsorden ss 16: regjeringen skal raadfoere seg med DUUFK for viktige beslutninger i utenriks- og sikkerhetspolitikk fattes.

Eksempel 1 - Statsraad uten Kongen (H2024)

I H2024-eksamen var Kongen syk og Kronprinsen paa naeringslivskonferanse. Regjeringen avholdt statsraad paa Statsministerens kontor uten noen av dem. Sporsmaalene var: (1) Kraeves Kongens eller tronarvingens naarvaer etter Grl. ss 31? (2) Aapner Grl. ss 13 (Kongen reiser innen riket) eller ss 41 (Kongen er syk/utenlands) for statsraad uten monark? (3) Kan Kronprinsens deltakelse paa konferanse regnes som «gyldig forfall»? Sensorveiledningen fremhever at ss 41 kan tolkes utvidende slik at statsraadet kan gjore vedtak alene naar baade Kongen og tronarvingen har gyldig forfall, og at begge konklusjoner kan godtas.

Eksempel 2 - Stortingets samtykke og DUUFK (H2023)

I H2023-eksamen besluttet regjeringen norsk deltakelse i en militaeroperasjon uten aa konsultere DUUFK for beslutningen var fattet. Statsministeren informerte DUUFK-lederen foerst etter at militaerfly hadde ankommet Oerlandet. Sporsmaalene var: (1) Krevde Grl. ss 26(2) Stortingets samtykke for aa sende militaere styrker? (2) Hadde regjeringen plikt til aa raadfoere seg med DUUFK etter Stortingets forretningsorden ss 16? Sensorveiledningen fremhever at regjeringens prerogativ i utenrikspolitikken er utgangspunktet (Grl. ss 26 forste ledd), men at Stortingets samtykke kan kreves ved saker av saerlig stor viktighet.

Studieguide: Statsforfatningsrett

Studieguide: Statsforfatningsrett