Tilbakevirkningsforbudet – Grunnloven § 97

Grunnloven § 97 fastsetter at «ingen lov må gis tilbakevirkende kraft». Bestemmelsen er den mest testede av rettighetene i denne bolken – den forekommer i 6 av 18 sett i det moderne vinduet.

Sentralt er skillet mellom to former for tilbakevirkning:

Egentlig (sterk) tilbakevirkning: loven knytter nye byrder til handlinger og begivenheter som er avsluttet før loven trådte i kraft. Her er vernet sterkt, og terskelen for å godta tilbakevirkning er høy. På strafferettens område er forbudet nærmest absolutt, jf. også § 96 og EMK artikkel 7.
Uegentlig (svak) tilbakevirkning: loven griper inn i etablerte rettsposisjoner med virkning for fremtiden. Her er vurderingen om inngrepet er særlig urimelig eller urettferdig. Momenter er hvor sterkt beskyttelsesverdig forventningen var, hvor tyngende inngrepet er, hvilke samfunnsmessige hensyn som begrunner det, om det er gitt overgangsordninger, og om inngrepet rammer generelt eller vilkårlig.

Prøvingsintensiteten følger Kløfta-doktrinens andre kategori: § 97 verner i hovedsak økonomiske rettigheter, og lovgivers vurdering tillegges betydelig vekt.

Ekspropriasjonsvernet – Grunnloven § 105

Grunnloven § 105 fastsetter at den som må avgi sin eiendom fordi statens tarv krever det, skal ha full erstatning av statskassen. Tre spørsmål oppstår i praksis:

Foreligger avståelse? Bestemmelsen gjelder etter sin ordlyd formell avståelse av eiendom, men er i praksis anvendt analogisk på rådighetsinnskrenkninger som er så tyngende at de reelt fratar eieren de vesentlige utnyttelsesmulighetene. Terskelen er høy: alminnelige reguleringer, plan- og miljørestriksjoner gir normalt ikke erstatningsplikt.
Hva er «full erstatning»? Utgangspunktet er den økonomiske verdien for eieren, med reglene i ekspropriasjonserstatningsloven som utfylling – salgsverdi, bruksverdi eller gjenkjøpsverdi.
Forholdet til EMK. Første tilleggsprotokoll artikkel 1 verner eiendomsretten med tre regler: respekt for eiendom, vilkår for avståelse, og statens adgang til å regulere bruken. Merk at læringskravene i JUS2111 ikke særskilt lister opp retten til eiendom, og at denne rettigheten derfor er mindre sentral enn de øvrige.

Retten til et sunt miljø – Grunnloven § 112

Grunnloven § 112 første ledd gir enhver rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevnen og mangfoldet bevares, med et krav om at naturressursene disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne retten også for etterslekten. Annet ledd gir borgerne rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av inngrep. Tredje ledd pålegger statens myndigheter å iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetningene.

Den sentrale rettslige striden har vært om § 112 er en rettighetsbestemmelse som kan påberopes av borgere for domstolene, eller om den primært er en plikt- og målsettingsbestemmelse rettet mot lovgiver og forvaltning. Høyesterett i plenum tok stilling til dette i klimasøksmålet (HR-2020-2472-P). Domstolen la til grunn at § 112 kan påberopes for domstolene, men at prøvingsadgangen er svært begrenset der Stortinget har tatt stilling til spørsmålet: terskelen er at Stortinget har forsømt sine plikter etter tredje ledd i grovt kvalifisert grad. Domstolen prøvde også saksbehandlingen, herunder om konsekvensutredningen var forsvarlig.

Prøvingsintensiteten er dermed svært lav når det gjelder de politiske avveiningene – ikke fordi § 112 hører til Kløfta-doktrinens tredje kategori, som gjelder bestemmelser om statsmaktenes innbyrdes kompetanse og arbeidsmåte, men fordi avgjørelser i grunnleggende miljøspørsmål etter Høyesteretts syn «ofte [innebærer] politiske avvegingar og breiare prioriteringar», slik at § 112 må forstås som en «tryggingsventil», jf. HR-2020-2472-P avsnitt 141–142. Saksbehandlingskravene prøves derimot fullt ut.

Lovkravet i strafferetten – Grunnloven § 96

Grunnloven § 96 første ledd fastsetter at ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom. Annet ledd gir uskyldspresumsjonen, og tredje ledd verner mot inndragning av fast eiendom og annen formue ut over det som er straffbart. Kravet omfatter ikke bare formell lovhjemmel, men også at straffebudet er tilstrekkelig klart og forutsigbart. EMK artikkel 7 gir et parallelt vern, med et autonomt straffebegrep: en sanksjon som formelt er administrativ, kan være «straff» i konvensjonens forstand.

Rettferdig rettergang – Grunnloven § 95

Grunnloven § 95 første ledd gir enhver rett til å få sin sak avgjort av en uavhengig og upartisk domstol innen rimelig tid, med rett til rettergang som er rettferdig og offentlig. Annet ledd fastsetter at statens myndigheter skal sikre domstolenes og dommernes uavhengighet og upartiskhet. Bestemmelsen er den internrettslige parallellen til EMK artikkel 6, og gir grunnlag for å prøve blant annet søksmålsbegrensninger, saksbehandlingstid og domstolenes uavhengighet.

Bevegelsesfrihet, urfolk og øvrige bestemmelser

Grunnloven § 106 første ledd gir enhver som oppholder seg lovlig i riket rett til å bevege seg fritt innenfor rikets grenser og velge sitt bosted der. Annet ledd verner retten til å forlate riket – som bare kan begrenses av hensyn til effektiv rettsforfølgelse eller avtjening av verneplikt – og fastsetter at norske statsborgere ikke kan nektes adgang til riket. Grunnloven § 108 pålegger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv (ordlyden endret ved grunnlovsvedtak 15. mai 2023); bestemmelsen leses sammen med SP artikkel 27 og ILO-konvensjon nr. 169. Grunnloven §§ 109 og 110 gjelder utdanning og arbeid med medbestemmelse. Odels- og åsetesretten står etter renummereringen i 2014 i § 117 (tidligere § 107), mens §§ 107 og 111 nå er tomme – innholdet i tidligere § 111 står i § 120 om det norske flagg. Grunnloven har i dag ingen bestemmelse om næringsfrihet. Grunnloven § 113 gir legalitetsprinsippet.

Disse bestemmelsene er lavfrekvente på eksamen – §§ 106, 109 og 110 forekommer hver i ett av de 18 settene, og § 108 i ingen. Lær derfor hovedinnholdet og hvor de står, men bruk studietiden på de høyfrekvente temaene.

Studieguide: Øvrige grunnlovsrettigheter