Gjennomforing av EMK i norsk rett

EMK er gjennomfort i norsk rett gjennom menneskerettsloven av 1999. Lovens ss 2 fastslar at EMK (med protokoller) gjelder som norsk lov. Lovens ss 3 gir konvensjonen forrang ved motstrid med annen norsk lovgivning. Dette innebarer at EMK i praksis staar over vanlig lov, men under Grunnloven i normhierarkiet. I tillegg fastslar Grl. ss 92 at «Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.»

Tolkning av grunnlovsrettighetene i lys av EMK

Etter grunnlovsreformen i 2014 er mange grunnlovsrettigheter utformet med EMK som forbilde. Hoyesterett har i flere avgjorelser fastslaatt at grunnlovsrettighetene skal tolkes i lys av EMDs praksis, men at Grunnloven er en selvstendig rettskilde som kan gi et sterkere vern enn EMK. Hvilken rolle Grl. ss 100 spiller i Hoyesteretts ytringsfrihetspraksis er et relevant tema (jf. artikkelen av Anine Kierulf paa pensum).

Den sentrale metodiske utfordringen er at EMK tolkes autonomt av EMD (den europeiske menneskerettsdomstolen) etter folkerettslig metode, mens Grunnloven tolkes etter norsk statsrettslig metode. Paa eksamen maa du vise at du behersker begge tolkningsmetodene og kan anvende dem paa det aktuelle sporsmalet.

Statens tredelte forpliktelse

Baade etter Grunnloven og EMK har staten tre typer forpliktelser: (1) Respektere - ikke selv krenke rettighetene. (2) Beskytte - beskytte individer mot inngrep fra tredjeparter. (3) Sikre - aktivt legge til rette for at rettighetene kan utoves. Denne tredelte forpliktelsen er saerlig relevant naar private aktorer (f.eks. pressen) griper inn i andre individers rettigheter.

Eksempel 1 - Samspillet mellom Grl. ss 100 og EMK art. 10 (H2024)

I H2024-eksamen matte studentene drofte SkandalNytts ytringsfrihet baade etter Grl. ss 100 og EMK art. 10. Grl. ss 100 tredje ledd har en saerlig bestemmelse om at «frimoedige ytringer om statstyrelsen og hvilken som helst annen gjenstand er tillatte for enhver» - dette kan gi et sterkere vern for politiske ytringer enn EMK art. 10. Sensorveiledningen fremhever at gode besvarelser viser forstaaelse for at Grunnloven kan gi et selvstendig, og potensielt sterkere, vern enn EMK, men at EMDs praksis gir viktig veiledning for tolkningen av begge.

Eksempel 2 - Statens positive forpliktelse ved miljotrussel (V2025)

I V2025-eksamen hevdet miljovernorganisasjonen «Det gronne valg» at staten hadde en plikt etter EMK art. 2 (retten til liv) og art. 8 (retten til privatliv) til aa gripe inn mot «skyggeflaten» som utgjorde miljorisiko. Dette reiser sporsmaal om statens positive forpliktelse: staten kan vaere forpliktet til aa treffe tiltak for aa beskytte borgernes liv og helse mot miljoforurensning, ogsaa naar trusselen kommer fra utenlandske aktorer. EMDs praksis i saker som Oneryildiz mot Tyrkia og Budayeva mot Russland gir veiledning.

Studieguide: EMK og Grunnloven

Studieguide: EMK og Grunnloven