•EOS-avtalen art. 6 - Homogenitetsmaalsetningen: EOS-regler tolkes i samsvar med EU-domstolens praksis
•EOS-avtalen art. 11-13 - Fri varebevegelighet og rettferdiggjoringsgrunnlag
•EOS-avtalen art. 123 - Sikkerhetsunntak fra avtalens forpliktelser
•EOS-loven ss 1 - EOS-avtalens hoveddel gjelder som norsk lov
•Dualistisk system: Folkerettslige forpliktelser maa transformeres til norsk lov for aa faa intern virkning
•Grl. ss 26(2) - Stortingets samtykke ved innlemmelse av EOS-rettsakter som kraever lovendring
Vanlige feil å unngå
Statsforfatningsrett
•Blander Grl. ss 26 forste ledd (regjeringens utenriksprerogativ) med ss 26 annet ledd (Stortingets samtykke) - det er kun annet ledd som krever samtykke, og bare for traktater av saerlig stor viktighet
•Glemmer aa drofte om vilkaarene for statsraad uten Kongen er oppfylt etter ss 13, ss 32 eller ss 41 - disse bestemmelsene har ulike anvendelsesomraader
•Antar at alle internasjonale avtaler krever Stortingets samtykke - utgangspunktet er at regjeringen kan inngaa avtaler alene etter ss 26 forste ledd
•Overser regjeringens opplysningsplikt og DUUFK-konsultasjonsplikten - dette er et selvstendig sporsmaal som ofte gir god uttelling
Stortingets myndighet
•Glemmer aa skille mellom lovvedtak (Grl. ss 75-76) og stortingsbeslutning (f.eks. budsjettvedtak) - dette er to ulike beslutningsformer med ulike krav
•Blander DUUFK-konsultasjon med formelt samtykke etter Grl. ss 26(2) - DUUFK er et raadgivende organ, ikke et vedtaksorgan
•Overser at regjeringen har et utenriksprerogativ etter Grl. ss 26 forste ledd som gir selvstendig handlefrihet i utenrikspolitikken
•Skriver generelt om parlamentarisme uten aa forankre det i de konkrete grunnlovsbestemmelsene som er relevante for oppgaven
Regjeringens myndighet
•Blander regjeringskonferanse (uformelt) med statsraad (formelt) - beslutninger som kraever formell statsraadbehandling kan ikke bare treffes i regjeringskonferanse
•Overser sammenhengen mellom Grl. ss 13, ss 32 og ss 41 - disse bestemmelsene utfyller hverandre og maa sees i sammenheng
•Glemmer aa drofte Wienkonvensjonen art. 46 naar oppgaven reiser sporsmaal om folkerettslige virkninger av brudd paa intern rett
•Tar for gitt at alle regjeringsbeslutninger kraever statsraadbehandling - det er kun saker av «viktighet» etter Grl. ss 28 som kraever dette
Domstolskontroll
•Blander domstolenes provingsrett (konkret normkontroll) med abstrakt normkontroll - norske domstoler proever bare grunnlovmessigheten i konkrete saker
•Glemmer at domstolene ogsaa proever konvensjonsmessigheten (EMK) via menneskerettsloven ss 3, ikke bare grunnlovmessigheten
•Skriver om provingsretten som om den er absolutt - glemmer aa nevne at domstolene viser tilbakeholdenhet overfor Stortingets vurderinger
•Overser Grl. ss 92 som bro mellom intern rett og internasjonale menneskerettigheter
Menneskerettigheter
•Glemmer aa anvende den treledda testen (lov, legitimt formaal, noedvendighet) systematisk - hopper rett til en generell vurdering av om inngrepet er 'rimelig'
•Blander absolutte rettigheter (som torturforbudet) med relative rettigheter (som ytringsfrihet) - bare relative rettigheter kan begrenses etter en proporsjonalitetsvurdering
•Noeyer seg med aa vise til Grunnloven uten ogsaa aa drofte EMK, eller omvendt - paa eksamen forventes det at begge rettighetskatalogene anvendes
•Overser statens positive forpliktelse til aa beskytte rettigheter - forsamlingsfriheten palegger politiet en plikt til aa legge til rette, ikke bare aa la vaere aa forby
EMK og Grunnloven
•Behandler EMK og Grunnloven som identiske rettighetskatalog - Grunnloven er en selvstendig rettskilde som kan gi sterkere vern
•Glemmer menneskerettsloven ss 3 om forrang - dette er avgjorende for forholdet mellom EMK og vanlig norsk lov
•Anvender kun den ene rettskilden (bare EMK eller bare Grunnloven) naar begge er relevante
•Overser statens positive forpliktelse - mange studenter tenker bare paa forbud mot inngrep (negativ forpliktelse)
Folkerett
•Blander maktforbudet (FN-pakten art. 2(4)) med selvforsvarsretten (art. 51) - maktforbudet er hovedregelen, selvforsvar er unntaket
•Glemmer aa vurdere om vilkaarene for selvforsvar er oppfylt - det kraeves et 'armed attack', ikke bare en trussel
•Behandler uskyldig gjennomfart som en absolutt rett uten aa drofte unntakene i UNCLOS art. 19(2)
•Anvender folkerettslige regler uten aa forankre tolkningen i Wienkonvensjonens metode (ordlyd, kontekst, formaal)
EU/EOS-rett
•Behandler EOS-retten som om den har direkte virkning i norsk rett - Norge har et dualistisk system der EOS-rettsakter maa gjennomfores
•Glemmer homogenitetsmaalsetningen - EOS-regler skal tolkes ensartet med tilsvarende EU-regler
•Overser at EOS-avtalen er en folkerettslig avtale som tolkes etter folkerettslig metode, ikke etter EU-rettslig metode
•Blander EU-medlemskap med EOS-tilknytning - Norge er ikke medlem av EU og har ikke stemmerett i EU-organer
Eksamenstips
Statsforfatningsrett
•Start alltid med aa identifisere hvilken statsmakt som har kompetanse, og underbygg med konkret grunnlovsbestemmelse
•Sensorveiledningene understreker at metoden for grunnlovstolkning er like viktig som konklusjonen - vis at du tar utgangspunkt i ordlyden og supplerer med konstitusjonell praksis
•Ved sporsmaal om statsraadets gyldighet: gaa systematisk gjennom ss 28 (sak av viktighet), ss 31 (kontrasignatur), og deretter unntakene i ss 13/ss 32/ss 41
•DUUFK-sporsmaal kan virke perifere, men gir ofte god uttelling fordi mange studenter overser dem
Stortingets myndighet
•Naar oppgaven handler om regjeringens disposisjoner av budsjettmidler, start med Grl. ss 75 og bevilgningsvedtaket - sporsmalet er alltid om regjeringen har gatt utover Stortingets forutsetninger
•DUUFK-sporsmaal er et selvstendig tema som ofte overses - droeft det aktivt naar oppgaven gir grunnlag for det
•Sensorveiledningene viser at studenter som klarer aa identifisere sammenhengen mellom Stortingets samtykke (ss 26(2)) og budsjettforutsetninger faar saerlig god uttelling
•Konklusjonen paa om Stortingets samtykke var paakrevd er ofte tvilsom - det viktigste er kvaliteten paa droftelsen
Regjeringens myndighet
•Naar oppgaven beskriver en uvanlig beslutningsprosess i regjeringen, sjekk alltid: (1) Er det en sak av viktighet som kraever statsraad? (2) Var Kongen/tronarvingen til stede? (3) Er unntakene oppfylt?
•Wienkonvensjonen art. 46 er et gjengangertema - oev paa aa koble den statsrettslige analysen (var prosedyrene fulgt?) med den folkerettslige (er avtalen likevel bindende?)
•Sensorveiledningene gir uttelling for studenter som viser systemforstaaelse - at ss 13, ss 32 og ss 41 henger sammen som et system for aa sikre regjeringens handleevne naar Kongen er fraavaerende
•Ikke overdriv med aa gjengi grunnlovsbestemmelsene ordrett - vis heller at du forstaar innholdet og anvender dem paa faktum
Domstolskontroll
•Provingsretten er sjelden et selvstendig sporsmaal, men ligger som bakgrunn for menneskerettighetssporsmalene - vis at du forstaar at domstolene proever baade grunnlovmessighet og konvensjonsmessighet
•Naar oppgaven reiser sporsmaal om inngrep i rettigheter, bruk proporsjonalitetsvurderingen aktivt: hjemmel -> legitimt formaal -> noedvendighet -> forholdsmessighet
•Grl. ss 92 og menneskerettsloven ss 3 er viktige aa nevne naar du kobler grunnlovsrettigheter og EMK-rettigheter
•Sensorveiledningene gir uttelling for at studenter viser forstaaelse for samspillet mellom Grunnloven og EMK, ikke bare den ene eller den andre
Menneskerettigheter
•Menneskerettighetssporsmal har normalt denne strukturen: (1) Er rettigheten aktualisert? (2) Foreligger et inngrep? (3) Er inngrepet rettferdiggjort? - bruk denne systematikken konsekvent
•Naar oppgaven reiser avveiningen mellom ytringsfrihet og privatliv, bruk Von Hannover-kriteriene: offentlig interesse, offentlig person, innhold og form, konsekvenser
•Vis at du kjenner EMDs praksis ved aa nevne relevante dommer - men forklar kort hva dommen fastslar, ikke bare navnet
•Sensorveiledningene understreker at studenter som klarer aa koble Grl. ss 100/101/102 med EMK art. 8/10/11 og EMD-praksis faar best uttelling
EMK og Grunnloven
•Paa eksamen forventes det at du drfter baade Grunnloven og EMK - start typisk med Grunnloven og supplement med EMK og EMD-praksis
•Vis at du forstaar normhierarkiet: Grunnlov > EMK (via menneskerettsloven ss 3) > vanlig lov > forskrift
•Naar oppgaven reiser sporsmaal om statens ansvar for handlinger begaatt av private, er det den positive sikringsplikten som er relevant
•Sensorveiledningene gir god uttelling for studenter som viser metodisk bevissthet om forskjellen mellom folkerettslig og statsrettslig tolkningsmetode
Folkerett
•Folkerettslig metode er avgjorende: start alltid med ordlyden i den relevante traktaten, tolket etter Wienkonvensjonen art. 31
•Ved sporsmaal om maktbruk: strukturer droftelsen som (1) foreligger brudd paa maktforbudet? (2) kan noe unntak paberopes (selvforsvar, Sikkerhetsraadets autorisasjon)?
•UNCLOS er tilgjengelig paa Lovdata i eksamensmodus - bruk den aktivt og siter bestemmelsenes ordlyd
•Sensorveiledningene viser at studenter som anvender folkerettslig metode konsekvent faar bedre uttelling enn de som bare refererer til regler uten tolkning
EU/EOS-rett
•EU/EOS-rett er sjeldnere paa eksamen enn de andre temaene, men naar det dukker opp er det ofte i samspill med folkerett eller statsforfatningsrett
•Vis at du forstaar det dualistiske systemet og homogenitetsmaalsetningen - dette er kjernen i EOS-rettens stilling i norsk rett
•Koble alltid EOS-sporsmaal tilbake til Grl. ss 26(2) naar det er sporsmaal om Stortingets samtykke
•Ikke skriv lange redegjorelser om EU-rett generelt - fokuser paa det konkrete sporsmalet oppgaven reiser