•EOS-avtalen art. 6 - Homogenitetsmålsetningen: EOS-regler tolkes i samsvar med EU-domstolens praksis
•EOS-avtalen art. 11-13 - Fri varebevegelighet og rettferdiggjøringsgrunnlag
•EOS-avtalen art. 123 - Sikkerhetsunntak fra avtalens forpliktelser
•EOS-loven ss 1 - EOS-avtalens hoveddel gjelder som norsk lov
•Dualistisk system: Folkerettslige forpliktelser må transformeres til norsk lov for å få intern virkning
•Grl. ss 26(2) - Stortingets samtykke ved innlemmelse av EOS-rettsakter som krever lovendring
•«Lite inngripende»-læren - Stortinget kan etter Grl. ss 26(2) bare samtykke til lite inngripende myndighetsoverføring; ellers Grl. ss 121 (grunnlovsendring) eller ss 115 (3/4 flertall, organisasjon Norge er tilsluttet)
Riksrett og konstitusjonelt ansvar
•Grl. ss 86 - Riksretten dømmer saker Stortinget reiser mot statsråder, stortingsrepresentanter og høyesterettsdommere for brudd på konstitusjonelle plikter; Stortinget reiser tiltalen
•Grl. ss 87 - Nærmere regler om Riksrettens sammensetning og saksbehandling
•Grl. ss 82 første punktum - Positiv plikt til å gi Stortinget nødvendige opplysninger i saker regjeringen fremlegger
•Grl. ss 82 annet punktum - Forbud mot å fremlegge uriktige eller villedende opplysninger for Stortinget eller dets organer
•Ansvarlighetsloven ss 9(2) jf. ss 4 - Skyldkrav (normalt uaktsomhet) for riksrettsansvar
•Grl. ss 63 - Representantenes møteplikt (relevant for at det ikke gjelder habilitetsregler ved riksrettsvotering)
Diskrimineringsvern
•Grl. ss 98(2) - Forbud mot usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling; selvstendig (ikke-aksessorisk) og uten opplistede diskrimineringsgrunnlag
•EMK art. 14 - Diskrimineringsforbud, aksessorisk: forutsetter at saken faller innenfor en annen konvensjonsrettighet
•EMK TP12 - Frittstående diskrimineringsforbud (Norge har ikke ratifisert protokollen)
•CRPD art. 9 - Tilgjengelighet og universell utforming (CRPD ratifisert, men ikke inkorporert; virker via presumsjonsprinsippet og Grl. ss 92)
•Likestillings- og diskrimineringsloven ss 17 - Plikt til universell utforming, med unntak ved 'uforholdsmessig byrde' (tredje ledd)
•Test for saklig forskjellsbehandling: forskjellsbehandling -> usaklig (mangler saklig formål)? -> uforholdsmessig (manglende forholdsmessighet mellom mål og middel)?
Frihetsberøvelse og barns rettigheter
•Grl. ss 94 - Forbud mot frihetsberøvelse uten hjemmel i lov; inngrepet må være nødvendig og ikke uforholdsmessig
•EMK art. 5 - Retten til personlig frihet; uttømmende liste over lovlige frihetsberøvelser, art. 5(1)(c) ved straffbare forhold
•Grl. ss 104 - Barns menneskeverd, barnets beste som grunnleggende hensyn, og rett til personlig integritet
•Barnekonvensjonen art. 1 - Barn er enhver under 18 år
•Barnekonvensjonen art. 37(b) - Frihetsberøvelse av barn bare som siste utvei og for kortest mulig tid
•Barnekonvensjonen art. 37(c) - Barn som er frihetsberøvet har rett til kontakt med familien
•Grl. ss 109 - Retten til utdanning (relevant når frihetsberøvelsen rammer skolegang)
Øvrige grunnlovsrettigheter
•Grl. ss 97 - Forbud mot tilbakevirkende lover (skill egentlig/genuin vs. uegentlig tilbakevirkning; uegentlig vurderes etter 'klart urimelig eller urettferdig')
•EMK art. 7 - Forbud mot tilbakevirkende straff (supplerer ss 97 på strafferettens område)
•Grl. ss 100 fjerde ledd - Forbud mot forhåndssensur og forebyggende forholdsregler; unntak for vern av barn mot skadelige levende bilder og for brevsensur i anstalter
•Skillet materiell (ss 100(2)(3)) vs. formell (ss 100(4)) ytringsfrihet
•Grl. ss 112 - Rett til et helsefremmende miljø; begrenset rettighetsbestemmelse, jf. HR-2020-2472-P (klimasøksmålet)
Vanlige feil å unngå
Statsforfatningsrett
•Blander Grl. ss 26 første ledd (regjeringens utenriksprerogativ) med ss 26 annet ledd (Stortingets samtykke) - det er kun annet ledd som krever samtykke, og bare for traktater av særlig stor viktighet
•Glemmer å drøfte om vilkårene for statsråd uten Kongen er oppfylt etter ss 13, ss 32 eller ss 41 - disse bestemmelsene har ulike anvendelsesområder
•Antar at alle internasjonale avtaler krever Stortingets samtykke - utgangspunktet er at regjeringen kan inngå avtaler alene etter ss 26 første ledd
•Overser regjeringens opplysningsplikt og DUUFK-konsultasjonsplikten - dette er et selvstendig spørsmål som ofte gir god uttelling
Stortingets myndighet
•Glemmer å skille mellom lovvedtak (Grl. ss 75-76) og stortingsbeslutning (f.eks. budsjettvedtak) - dette er to ulike beslutningsformer med ulike krav
•Blander DUUFK-konsultasjon med formelt samtykke etter Grl. ss 26(2) - DUUFK er et rådgivende organ, ikke et vedtaksorgan
•Overser at regjeringen har et utenriksprerogativ etter Grl. ss 26 første ledd som gir selvstendig handlefrihet i utenrikspolitikken
•Skriver generelt om parlamentarisme uten å forankre det i de konkrete grunnlovsbestemmelsene som er relevante for oppgaven
Regjeringens myndighet
•Blander regjeringskonferanse (uformelt) med statsråd (formelt) - beslutninger som krever formell statsrådbehandling kan ikke bare treffes i regjeringskonferanse
•Overser sammenhengen mellom Grl. ss 13, ss 32 og ss 41 - disse bestemmelsene utfyller hverandre og må sees i sammenheng
•Glemmer å drøfte Wienkonvensjonen art. 46 når oppgaven reiser spørsmål om folkerettslige virkninger av brudd på intern rett
•Tar for gitt at alle regjeringsbeslutninger krever statsrådbehandling - det er kun saker av «viktighet» etter Grl. ss 28 som krever dette
Domstolskontroll
•Blander domstolenes prøvingsrett (konkret normkontroll) med abstrakt normkontroll - norske domstoler prøver bare grunnlovmessigheten i konkrete saker
•Glemmer at domstolene også prøver konvensjonsmessigheten (EMK) via menneskerettsloven ss 3, ikke bare grunnlovmessigheten
•Skriver om prøvingsretten som om den er absolutt - glemmer å nevne at domstolene viser tilbakeholdenhet overfor Stortingets vurderinger
•Overser Grl. ss 92 som bro mellom intern rett og internasjonale menneskerettigheter
Menneskerettigheter
•Glemmer å anvende den treledda testen (lov, legitimt formål, nødvendighet) systematisk - hopper rett til en generell vurdering av om inngrepet er 'rimelig'
•Blander absolutte rettigheter (som torturforbudet) med relative rettigheter (som ytringsfrihet) - bare relative rettigheter kan begrenses etter en proporsjonalitetsvurdering
•Nøyer seg med å vise til Grunnloven uten også å drøfte EMK, eller omvendt - på eksamen forventes det at begge rettighetskatalogene anvendes
•Overser statens positive forpliktelse til å beskytte rettigheter - forsamlingsfriheten pålegger politiet en plikt til å legge til rette, ikke bare å la være å forby
EMK og Grunnloven
•Behandler EMK og Grunnloven som identiske rettighetskatalog - Grunnloven er en selvstendig rettskilde som kan gi sterkere vern
•Glemmer menneskerettsloven ss 3 om forrang - dette er avgjørende for forholdet mellom EMK og vanlig norsk lov
•Anvender kun den ene rettskilden (bare EMK eller bare Grunnloven) når begge er relevante
•Overser statens positive forpliktelse - mange studenter tenker bare på forbud mot inngrep (negativ forpliktelse)
Folkerett
•Blander maktforbudet (FN-pakten art. 2(4)) med selvforsvarsretten (art. 51) - maktforbudet er hovedregelen, selvforsvar er unntaket
•Glemmer å vurdere om vilkårene for selvforsvar er oppfylt - det kreves et 'armed attack', ikke bare en trussel
•Behandler uskyldig gjennomfart som en absolutt rett uten å drøfte unntakene i UNCLOS art. 19(2)
•Anvender folkerettslige regler uten å forankre tolkningen i Wienkonvensjonens metode (ordlyd, kontekst, formål)
•Tror at brudd på diplomatens plikter (VCDR art. 41) opphever immuniteten - immuniteten består, men vedkommende kan erklæres persona non grata
•Blander immunitetens ulike personkretser - diplomater, administrativt/teknisk personale og tjenestepersonale har ulik rekkevidde av immunitet (VCDR art. 37)
EU/EOS-rett
•Glemmer å drøfte om myndighetsoverføringen er «lite inngripende» - ved mer enn lite inngripende overføring holder ikke samtykke etter Grl. ss 26(2) med alminnelig flertall
•Behandler EOS-retten som om den har direkte virkning i norsk rett - Norge har et dualistisk system der EOS-rettsakter må gjennomføres
•Glemmer homogenitetsmålsetningen - EOS-regler skal tolkes ensartet med tilsvarende EU-regler
•Overser at EOS-avtalen er en folkerettslig avtale som tolkes etter folkerettslig metode, ikke etter EU-rettslig metode
•Blander EU-medlemskap med EOS-tilknytning - Norge er ikke medlem av EU og har ikke stemmerett i EU-organer
Riksrett og konstitusjonelt ansvar
•Blander parlamentarisk ansvar (politisk mistillit) med konstitusjonelt ansvar (rettslig pliktbrudd via riksrett) - dette er to forskjellige ansvarsformer som håndheves ulikt
•Skiller ikke mellom Grl. ss 82 første punktum (positiv opplysningsplikt i egne saker) og annet punktum (forbud mot uriktige/villedende opplysninger generelt) - de to punktumene gjelder ulike situasjoner
•Plasserer skyldkravet i Grl. ss 82 - skyldkravet (uaktsomhet) hører hjemme i ansvarlighetsloven ss 9 jf. ss 4, mens ss 82 angir den objektive normen
•Antar at en statsråd har plikt etter ss 82 til å oppdatere Stortinget av eget tiltak om ny informasjon - vurderingen knytter seg til om opplysningen var uriktig/villedende på det tidspunktet den ble gitt
•Tror det gjelder habilitetsregler for representantene ved votering om riksrettstiltale - det gjør det ikke; representantene er representative og har møteplikt etter ss 63
Diskrimineringsvern
•Behandler Grl. ss 98 som identisk med EMK art. 14 - ss 98 er selvstendig (ikke-aksessorisk) og er ikke knyttet til bestemte diskrimineringsgrunnlag, mens art. 14 er aksessorisk
•Går rett på EMK art. 14 når oppgaven uttrykkelig spør om Grl. ss 98 - les anførselen og ta utgangspunkt i den påberopte hjemmelen
•Glemmer at art. 14 er aksessorisk og må knyttes til en annen konvensjonsrettighet (f.eks. art. 5 eller art. 8) - og at TP12 ikke gjelder for Norge
•Antar at CRPD gjelder som norsk lov - CRPD er ratifisert, men ikke inkorporert, og virker via presumsjonsprinsippet og Grl. ss 92
•Tillegger CRPD-komiteens generelle kommentarer bindende virkning - de er et tolkningsmoment med begrenset, men ikke ubetydelig, vekt
Frihetsberøvelse og barns rettigheter
•Behandler bare Grl. ss 94 eller bare EMK art. 5 - begge regelsett verner mot frihetsberøvelse og bør trekkes inn (gjerne ved å tolke ss 94 i lys av EMK)
•Lar komfortnivået under oppholdet (mat, underholdning) avgjøre forholdsmessigheten - vurderingen gjelder selve den fysiske frihetsberøvelsen, ikke forholdene under den
•Glemmer det skjerpede vernet for barn - Grl. ss 104 og barnekonvensjonen art. 37 (siste utvei, kortest mulig tid) må trekkes inn når de frihetsberøvede er under 18
•Hopper over hjemmelskravet når faktum er taust om lovhjemmel - da må man enten konstatere at frihetsberøvelsen er ulovlig, eller uttrykkelig forutsette hjemmel og gå videre til nødvendighet/forholdsmessighet
•Behandler ytringsfrihet, familiekontakt og frihetsberøvelse helt adskilt - de henger sammen, og barnerettighetene bør få vekt i forholdsmessighetsvurderingen
Øvrige grunnlovsrettigheter
•Skiller ikke mellom egentlig (genuin) og uegentlig tilbakevirkning etter ss 97 - de vurderes etter ulike normer (streng vs. 'klart urimelig eller urettferdig')
•Skriver lange redegjørelser for inngangsvilkårene i ss 97 selv når anvendelsen er klar - det viktigste er en konkret subsumsjon
•Forveksler materiell og formell ytringsfrihet - ss 100 fjerde ledd gjelder forhåndskontroll (formell), ikke retten til selve ytringen (materiell)
•Glemmer de minimis-terskelen i ss 100 fjerde ledd - ethvert praktisk hinder for en ytring er ikke uten videre 'forhåndssensur'
•Behandler ss 112 som en absolutt rettighet domstolene kan bygge direkte på - etter klimasøksmålet kan man bare i begrenset grad bygge rett direkte på bestemmelsen
Eksamenstips
Statsforfatningsrett
•Start alltid med å identifisere hvilken statsmakt som har kompetanse, og underbygg med konkret grunnlovsbestemmelse
•Sensorveiledningene understreker at metoden for grunnlovstolkning er like viktig som konklusjonen - vis at du tar utgangspunkt i ordlyden og supplerer med konstitusjonell praksis
•Ved spørsmål om statsrådets gyldighet: gå systematisk gjennom ss 28 (sak av viktighet), ss 31 (kontrasignatur), og deretter unntakene i ss 13/ss 32/ss 41
•DUUFK-spørsmål kan virke perifere, men gir ofte god uttelling fordi mange studenter overser dem
Stortingets myndighet
•Når oppgaven handler om regjeringens disposisjoner av budsjettmidler, start med Grl. ss 75 og bevilgningsvedtaket - spørsmålet er alltid om regjeringen har gått utøver Stortingets forutsetninger
•DUUFK-spørsmål er et selvstendig tema som ofte overses - drøft det aktivt når oppgaven gir grunnlag for det
•Sensorveiledningene viser at studenter som klarer å identifisere sammenhengen mellom Stortingets samtykke (ss 26(2)) og budsjettforutsetninger får særlig god uttelling
•Konklusjonen på om Stortingets samtykke var påkrevd er ofte tvilsom - det viktigste er kvaliteten på drøftelsen
Regjeringens myndighet
•Når oppgaven beskriver en uvanlig beslutningsprosess i regjeringen, sjekk alltid: (1) Er det en sak av viktighet som krever statsråd? (2) Var Kongen/tronarvingen til stede? (3) Er unntakene oppfylt?
•Wienkonvensjonen art. 46 er et gjengangertema - øv på å koble den statsrettslige analysen (var prosedyrene fulgt?) med den folkerettslige (er avtalen likevel bindende?)
•Sensorveiledningene gir uttelling for studenter som viser systemforståelse - at ss 13, ss 32 og ss 41 henger sammen som et system for å sikre regjeringens handleevne når Kongen er fraværende
•Ikke overdriv med å gjengi grunnlovsbestemmelsene ordrett - vis heller at du forstår innholdet og anvender dem på faktum
Domstolskontroll
•Når oppgaven reiser at domstolen skal være «bundet» av Stortingets grunnlovstolkning, drøft prøvingsintensiteten konkret: domstolene viser større tilbakeholdenhet ved Stortingets arbeidsmåte og økonomiske vurderinger, mindre ved inngrep i individets frihet
•Prøvingsretten er sjelden et selvstendig spørsmål, men ligger som bakgrunn for menneskerettighetsspørsmålene - vis at du forstår at domstolene prøver både grunnlovmessighet og konvensjonsmessighet
•Når oppgaven reiser spørsmål om inngrep i rettigheter, bruk proporsjonalitetsvurderingen aktivt: hjemmel -> legitimt formål -> nødvendighet -> forholdsmessighet
•Grl. ss 92 og menneskerettsloven ss 3 er viktige å nevne når du kobler grunnlovsrettigheter og EMK-rettigheter
•Sensorveiledningene gir uttelling for at studenter viser forståelse for samspillet mellom Grunnloven og EMK, ikke bare den ene eller den andre
Menneskerettigheter
•Menneskerettighetsspørsmål har normalt denne strukturen: (1) Er rettigheten aktualisert? (2) Foreligger et inngrep? (3) Er inngrepet rettferdiggjort? - bruk denne systematikken konsekvent
•Når oppgaven reiser avveiningen mellom ytringsfrihet og privatliv, bruk Von Hannover-kriteriene: offentlig interesse, offentlig person, innhold og form, konsekvenser
•Vis at du kjenner EMDs praksis ved å nevne relevante dommer - men forklar kort hva dommen fastslår, ikke bare navnet
•Sensorveiledningene understreker at studenter som klarer å koble Grl. ss 100/101/102 med EMK art. 8/10/11 og EMD-praksis får best uttelling
EMK og Grunnloven
•På eksamen forventes det at du drfter både Grunnloven og EMK - start typisk med Grunnloven og supplement med EMK og EMD-praksis
•Vis at du forstår normhierarkiet: Grunnlov > EMK (via menneskerettsloven ss 3) > vanlig lov > forskrift
•Når oppgaven reiser spørsmål om statens ansvar for handlinger begått av private, er det den positive sikringsplikten som er relevant
•Sensorveiledningene gir god uttelling for studenter som viser metodisk bevissthet om forskjellen mellom folkerettslig og statsrettslig tolkningsmetode
Folkerett
•Folkerettslig metode er avgjørende: start alltid med ordlyden i den relevante traktaten, tolket etter Wienkonvensjonen art. 31 (ordlyd i god tro + kontekst + formål) - dette er det aller hyppigste folkerettstemaet og testes i nær sagt hver eksamen
•Rene metodeoppgaver (f.eks. diplomatisk immunitet etter VCDR) belonner systematisk ordlyds-, kontekst- og formålstolkning fremfor utenatlæring - vis at du behersker verktøyene, ikke bare resultatet
•Ved spørsmål om maktbruk: strukturer drøftelsen som (1) foreligger brudd på maktforbudet? (2) kan noe unntak påberopes (selvforsvar, Sikkerhetsrådets autorisasjon)?
•UNCLOS er tilgjengelig på Lovdata i eksamensmodus - bruk den aktivt og siter bestemmelsenes ordlyd
•Sensorveiledningene viser at studenter som anvender folkerettslig metode konsekvent får bedre uttelling enn de som bare refererer til regler uten tolkning
EU/EOS-rett
•EU/EOS-rett er sjeldnere på eksamen enn de andre temaene, men når det dukker opp er det ofte i samspill med folkerett eller statsforfatningsrett
•Vis at du forstår det dualistiske systemet og homogenitetsmålsetningen - dette er kjernen i EOS-rettens stilling i norsk rett
•Koble alltid EOS-spørsmål tilbake til Grl. ss 26(2) når det er spørsmål om Stortingets samtykke
•Ikke skriv lange redegjørelser om EU-rett generelt - fokuser på det konkrete spørsmålet oppgaven reiser
Riksrett og konstitusjonelt ansvar
•Når en statsråd har gitt opplysninger til Stortinget, start alltid med å avklare om ss 82 første eller annet punktum er aktuelt - det avhenger av om regjeringen selv hadde fremlagt saken
•Skill konsekvent mellom den objektive normen (ss 82) og det subjektive straffvilkåret (ansvarlighetsloven ss 9 jf. ss 4) - du kan godt konkludere med at ss 82 er brutt objektivt, men at riksrettsansvar likevel ikke foreligger
•Sensorveiledningene gir pluss til kandidater som leser grunnlovsteksten nøye og får frem at ss 82 har to punktum med ulikt anvendelsesområde
•Inhabilitet og politiske hensyn ved tiltalevedtak er typiske 'kontrollspørsmål' - det riktige er å fastslå at det ikke finnes konstitusjonelle habilitetsregler, og at politiske vurderinger er rettslig uten betydning
•Husk hvem som kan stilles for riksrett (statsråder, stortingsrepresentanter, høyesterettsdommere) og at det er Stortinget som reiser tiltalen, jf. ss 86
Diskrimineringsvern
•Start med den hjemmelen oppgaven faktisk påberoper: spør den om Grl. ss 98, skal du drøfte ss 98 - ikke skifte til EMK art. 14 uten grunn
•Bruk den toleddede strukturen etter ss 98 konsekvent: (1) foreligger forskjellsbehandling? (2) er den usaklig eller uforholdsmessig?
•Vis at du kjenner forskjellen mellom det selvstendige vernet i ss 98 og det aksessoriske vernet i EMK art. 14 - og at TP12 ikke er ratifisert av Norge
•Ved CRPD-/universell utforming-oppgaver: forankre i Grl. ss 92 og presumsjonsprinsippet, og behandle generelle kommentarer som tolkningsmoment - sensorveiledningene vektlegger metoden mer enn konklusjonen
•Diskrimineringsvurderingen overlapper ofte med en forholdsmessighetsvurdering du allerede har gjort (f.eks. under privatliv eller frihetsberøvelse) - vis sammenhengen i stedet for å gjenta
Frihetsberøvelse og barns rettigheter
•Strukturer drøftelsen etter de tre kravene: (1) hjemmel i lov, (2) nødvendighet, (3) forholdsmessighet - og anvend forholdsmessighetskravet strengt fordi fysisk frihet er i rettsstatens kjerne
•Tolk gjerne Grl. ss 94 i lys av EMK art. 5 - dette er ofte den mest effektive og elegante metoden, og du slipper å gjenta vurderingen to ganger
•Når de frihetsberøvede er barn: trekk inn Grl. ss 104 og barnekonvensjonen art. 37, og la 'siste utvei / kortest mulig tid' skjerpe forholdsmessighetsvurderingen
•Er faktum taust om lovhjemmel, vis romslighet: konstater enten ulovlighet pga. manglende hjemmel, eller forutsett hjemmel uttrykkelig og kom deg videre til realitetsvurderingen
•Bind drøftelsen til den mest tungtveiende hjemmelen (slik Maria-saken gjør), og vis hvordan barnerettighetene påvirker avveiningen - ikke list opp rettigheter uten sammenheng
Øvrige grunnlovsrettigheter
•Disse tre rettighetene kommer ofte som avgrensede delspørsmål i del II - hold svaret konkret og unngå generelle utlegninger oppgaven ikke ber om
•Ved ss 97: avklar først om det er egentlig eller uegentlig tilbakevirkning, deretter subsumer - det er sjelden behov for lange drøftelser av inngangsvilkårene
•Ved ss 100 fjerde ledd: presiser at det gjelder formell (ikke materiell) ytringsfrihet, og at ordlyden gir et tydeligere sensurforbud enn EMK art. 10
•Ved ss 112: bruk HR-2020-2472-P (klimasøksmålet) til å vise at bestemmelsen har et visst rettslig innhold, men at domstolene viser tilbakeholdenhet og bare i begrenset grad kan bygge rett direkte på den
•Sensorveiledningene belonner kandidater som viser kunnskap om variasjoner i domstolenes prøvingsintensitet - koble gjerne ss 112 og ss 97 mot domstolskontroll-seksjonen