Komplett pensumoversikt for statsforfatningsrett og folkerett ved UiO — med forklaringer, sentrale begreper, eksamenstips og vanlige fallgruver. Eksamensoptimalisert basert på tidligere eksamener.
Ikke juridisk rådgivning
Dette er studiemateriell for eksamensforberedelse på eksamenssett.no — ikke juridisk bistand i konkrete saker. Lover og forskrifter endres, og eldre løsningsforslag gjenspeiler rettstilstanden på eksamenstidspunktet. Sjekk alltid gjeldende rett på lovdata.no.
Denne studieguiden dekker de atte sentrale temaene i JUS2111 Statsforfatningsrett, folkerett og menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. Emnet er på 20 studiepoeng og består av tre delfag: statsforfatningsrett (10 sp), folkerett (5 sp) og internasjonale menneskerettigheter (5 sp). Eksamen er en 6-timers skriftlig skoleeksamen med tilgang til Lovdata Pro i eksamensmodus (uten fritekstmerknader fra H2024).
Eksamen er typisk en praktikumsoppgave med et sammenhengende, fiktivt faktum som reiser rettslige spørsmål fra alle tre fagområdene. Oppgaven har normalt to deler, der del I og del II kan ha ulik faglig tyngde. Sensorveiledningene understreker at oppgavene tilstreber noenlunde lik vekting mellom fagene.
De siste årenes eksamener viser et tydelig monster: Del I reiser typisk statsrettslige og folkerettslige spørsmål (regjeringens myndighet, Stortingets samtykke, traktatinngåelse, maktbruk, havrett), mens Del II ofte tester menneskerettigheter (ytringsfrihet, retten til privatliv, forsamlingsfrihet). Grunnlovstolkning og folkerettslig metode går igjen i nær sagt alle eksamener. Det avgjørende for god uttelling er at du klarer å identifisere de rettslige problemstillingene, finne riktig hjemmel i Grunnloven, EMK eller relevante traktater, og foreta en selvstendig og konkret drøftelse.
Grunnlovens system for maktfordeling mellom Stortinget, regjeringen og domstolene - den største delen av JUS2111 med 10 studiepoeng.
Statsforfatningsretten handler om statsmaktenes oppgaver og kompetanse etter Grunnloven, og om forholdet mellom den lovgivende makt (Stortinget), den utøvende makt (regjeringen/Kongen) og den dømmende makt (domstolene). Utgangspunktet er Grunnloven ss 3 («den utøvende makt er hos Kongen»), ss 49 («Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget») og ss 88 (domstolenes uavhengighet). På eksamen er det sentrale å vite hvem som har kompetanse til å treffe beslutninger, hvilke prosedyrer Grunnloven krever, og hva som er konsekvensen av brudd på disse reglene.
Statsrådet er regjeringens formelle beslutningsorgan, jf. Grl. ss 28. Saker av viktighet skal behandles i statsråd, og statsrådet ledes av Kongen, jf. Grl. ss 12 og ss 31 om kontrasignatur. Et sentralt eksamensspørsmål er hva som skjer når Kongen ikke er til stede. Grl. ss 13 åpner for statsråd uten Kongen når han «reiser innen riket», mens ss 41 regulerer tilfellet der Kongen er utenlands eller syk. Etter ss 32 kan regjeringen fatte beslutninger «under kongens fravær» i kongens navn. Konstitusjonell praksis viser at statsrådet kan avholdes på Statsministerens kontor når verken Kongen eller tronarvingen er tilgjengelig.
Grl. ss 26 annet ledd krever Stortingets samtykke for inngåelse av traktater av «særlig stor viktighet» eller som krever ny lov eller stortingsbeslutning. Dette er et gjengangertema på eksamen. Vurderingstemaet er om den aktuelle avtalen er en «traktat» i grunnlovens forstand, og om den er av «særlig stor viktighet». Stortingets bevilgningsmyndighet (Grl. ss 75 og ss 76) kan også være relevant når regjeringen disponerer over budsjettmidler på måter som ikke er forutsatt.
Grl. ss 82 pålegger regjeringen en plikt til å opplyse Stortinget om saker som er nødvendige for behandlingen av de saker den fremlegger. Den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen (DUUFK) har en særlig rolle etter Stortingets forretningsorden ss 16: regjeringen skal rådføre seg med DUUFK for viktige beslutninger i utenriks- og sikkerhetspolitikk fattes.
Tenk deg at Kongen er innlagt på sykehus, og kronprinsen oppholder seg i utlandet på et offisielt statsbesøk. Regjeringen mener en hastesak må avgjøres samme dag og avholder statsråd på Statsministerens kontor uten verken Kongen eller kronprinsen til stede. Spørsmålene blir: (1) Kreves Kongens eller tronarvingens nærvær etter Grl. ss 31? (2) Åpner Grl. ss 13 (Kongen reiser innen riket) eller ss 41 (Kongen er syk eller utenlands) for statsråd uten monark? (3) Utgjør kronprinsens utenlandsopphold «gyldig forfall»? Det sentrale er å drøfte om ss 41 kan tolkes utvidende slik at regjeringen kan treffe vedtak alene når både Kongen og tronarvingen har gyldig forfall. Sensorveiledningene godtar her flere konklusjoner så lenge tolkningen er forankret i ordlyd og konstitusjonell praksis.
Tenk deg at regjeringen beslutter å bidra med jagerfly til en alliert militæroperasjon. Beslutningen tas av statsministeren og utenriksministeren på et digitalt møte, og DUUFK kontaktes først etter at flyene allerede er sendt. Spørsmålene blir: (1) Krevde beslutningen statsrådbehandling som «sak av viktighet» etter Grl. ss 28? (2) Krevde Grl. ss 26(2) Stortingets samtykke? (3) Hadde regjeringen plikt til å rådføre seg med DUUFK etter Stortingets forretningsorden ss 16 før beslutningen ble fattet? Poenget er at regjeringens utenriksprerogativ (Grl. ss 26 første ledd) er utgangspunktet, men at det begrenses både av samtykkekravet ved saker av særlig stor viktighet og av konsultasjonsplikten overfor DUUFK.
Nøkkelformler
Vanlige feil
Eksamenstips
Laster...