Slutninger fra lovtekst

Lovtolkning starter alltid med ordlyden. Slutningen fra ordlyd innebærer å ta utgangspunkt i den alminnelige spraklige forståelsen av lovtekstens uttrykk (Mæhle/Aarli s. 279-282, Skoghoy s. 59-63). Ordlyden kan være klar eller uklar. Når ordlyden er klar, må det foreligge sterke grunner for å fravike den. Når ordlyden er uklar, har andre rettskilder større spillerom.

Slutninger fra forarbeider

Forarbeidene (proposisjoner, NOU-er, innstillinger) gir uttrykk for lovgivers vilje. Forarbeidene har størst vekt når de er nære i tid til loven, når uttalelsene er klare og presise, og når de gjelder det konkrete spørsmålet som skal loses. Eldre forarbeider har generelt lavere vekt. Merk at en forarbeidsuttalelse om at bestemmelsen er ment å kodifisere gjeldende rett, bevarer prejudikatverdien av eldre rettspraksis (Prop. 107 L (2017-2018) s. 296 om al. 40).

Prejudikatlæren

En prejudikat er en høyesterettsdom som er retningsgivende for lignende saker i fremtiden. Prejudikatlæren sier at Høyesteretts tolkninger av rettsregler skal følges av lavere domstoler og av Høyesterett selv. Prejudikatverdien kan svekkes ved: (1) Regelendring (ny lov endrer rettstilstanden), (2) Prejudikatsfravik (Høyesterett fraviker sin tidligere tolkning), (3) Distinguishing (saken skiller seg faktisk fra prejudikatet).

Forholdet mellom ulovfestet og lovfestet rett

Når en ulovfestet regel lovfestes, kan det spørres om lovfestingen endrer rettstilstanden. Dersom forarbeidene uttrykkelig sier at bestemmelsen er ment å kodifisere gjeldende rett, bevares i utgangspunktet den tidligere rettstilstanden. Men lovfestingen kan likevel endre rettstilstanden fordi: (1) Ordlyden i lovbestemmelsen blir det nye utgangspunktet for tolkningen -- strammere enn en ulovfestet regel. (2) Lovteksten kan presisere eller avgrense den ulovfestede regelens virkeomrade. (3) Formuleringene i lovteksten kan gi holdepunkter for ny rettsutvikling.

Eksamenseksempel 1 (H2023 -- al. 40 og livs-/dodsdisposisjoner)

Oppgave: Kan lovfestingen av den ulovfestede regelen i al. 40 tenkes å endre rettstilstanden?

Analyse: Forarbeidene (Prop. 107 L s. 296) uttaler at al. 40 er ment å kodifisere gjeldende rett. Men lovfestingen gir en ordlyd som blir utgangspunktet: 'som snart skal dø, og som vet det'. Denne formuleringen favner allerede situasjoner med planlagt selvmord. Men den gir et strammere vurderingstema enn den ulovfestede regelen, der rettspraksis bygde på en bredere realitetsvurdering (HR-2017-716-A). Lovfestingen kan dermed sette snevrere rammer for videreutvikling av regelen. Samtidig gir al. 40 tredje ledd konkrete holdepunkter for regelens innhold som den ulovfestede regelen ikke gå.

Eksamenseksempel 2 (V2025 -- Rt. 2003 s. 198 og ordlydsargumentasjon)

Oppgave: Vurder Høyesteretts bruk av ordlyden i al. 61 om vitnehabilitet. (Merk: dommen gjaldt arvelova 1972 § 61; vitnehabilitet er i dag videreført i al. 44.)

Analyse: Høyesterett starter med ordlyden i al. 61 andre ledd: 'i teneste hos' (avsnitt 30). En isolert ordlydsfortolkning tilsier at vitnet var 'i teneste hos' selskapet, ikke hos testamentsarvingen personlig. Høyesterett på peker at dette er en 'gammelmodig formulering' som i seg selv er et argument for å ikke tolke utvidende (avsnitt 34). Videre viser Høyesterett at lovgiver siden 1937 har hatt regler om styremedlemmer, noe som indikerer at lovgiver har vært oppmerksom på selskapsforhold uten å utvide inhabiliteten (avsnitt 35). Ordlyden gis stor vekt, støttet av reelle hensyn om klarhet og forutsigbarhet.

Studieguide: Juridisk metode: Lovtolkning og prejudikatlæren

Studieguide: Juridisk metode: Lovtolkning og prejudikatlæren