Rettslig utgangspunkt

Ved separasjon eller skilsmisse skal ektefellenes samlede formue som hovedregel likedeles etter at hver av dem har gjort fradrag for gjeld, jf. ekteskapsloven (el.) § 58 første ledd. Skjevdeling etter el. § 59 er det praktisk viktigste unntaket. Etter § 59 første ledd kan en ektefelle kreve at verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler ektefellen hadde da ekteskapet ble inngått, eller senere har ervervet ved arv eller ved gave fra andre enn ektefellen, holdes utenfor delingen.

Tre presiseringer bør sitte før du begynner å drøfte. For det første er skjevdeling et verdikrav, ikke et krav på en bestemt gjenstand: ektefellen krever at et beløp holdes utenfor delingsgrunnlaget, ikke at hun får hytta. For det andre er skjevdeling ikke det samme som særeie — skjevdelingsmidlene er felleseie, men de kan kreves unntatt fra likedelingen. For det tredje er skjevdeling en rett, ikke en plikt: kravet må gjøres gjeldende av den ektefellen som eier midlene, og hver ektefelle vurderes for seg.

De tre skjevdelingsgrunnlagene

Førekteskapelige midler — verdier ektefellen eide da ekteskapet ble inngått. Samboertid før ekteskapet regnes ikke med; skjæringspunktet er vigselen, og verdier som er bygget opp i et forutgående samboerforhold er derfor «hadde da ekteskapet ble inngått».
Arv — både arv etter loven og testamentsarv, og uavhengig av om arven kom før eller under ekteskapet.
Gave fra andre enn ektefellen — typisk forskudd på arv fra foreldre. Gaver fra ektefellen gir ikke skjevdelingsrett; slike gaver krever dessuten ektepakt, jf. el. § 50.

Vilkåret «klart kan føres tilbake til»

Kravet inneholder både et sporbarhetskrav og en bevisbyrderegel. Ektefellen som krever skjevdeling, må sannsynliggjøre sammenhengen mellom det opprinnelige ervervet og en verdi som finnes på skjæringstidspunktet, og tvil går ut over den som krever skjevdeling — ved uklarhet faller man tilbake på hovedregelen om likedeling i el. § 58. Ombytting bryter ikke sammenhengen: arvede aksjer som selges og reinvesteres i en hytte, kan fortsatt skjevdeles. Men verdien må være i behold. Arv som er brukt på ferier, mat og løpende forbruk er borte, og gir ikke noe krav. Blandes arven inn i en felles økonomi uten spor, står ektefellen bevismessig svakt. Høyesterett har i flere avgjørelser presisert hvor strengt sporbarhetskravet skal forstås, blant annet i Rt. 2015 s. 710 og i HR-2023-2420-A, som er brukt som domsanalyseoppgave på eksamen.

Skjevdeling er et nettokrav

Rt. 2002 s. 1596 slår fast at det bare er den gjeldfrie delen av verdien som kan skjevdeles. Bragte ektefellen inn en eiendel med tilhørende lån, er skjevdelingsgrunnlaget nettoverdien:

\[ S_{0} = V_{0} - G_{0} \]

der \(V_{0}\) er bruttoverdien ved inngangen og \(G_{0}\) gjelden som var knyttet til den. Er gjelden større enn verdien, er skjevdelingskravet null — et negativt skjevdelingskrav kan ikke trekkes fra delingsmidlene.

Verdistigning, verdifall og forholdsmessighet

Spørsmålet som skiller de gode besvarelsene fra de middelmådige, er hva som skjer med verdiendringer underveis. Forarbeidene forutsetter at alminnelig prisvekst kan føres tilbake til det opprinnelige ervervet, slik at beløpet kan justeres for inflasjon. Er hele objektet finansiert med skjevdelingsmidler, taler gode grunner for at også markedsstigningen følger objektet. Er objektet derimot delvis finansiert med lån som er nedbetalt med felleseiemidler, er den vanlige løsningen en forholdsmessig fordeling etter innskuddsbrøken:

\[ S = \frac{S_{0}}{V_{0}} \cdot V_{1} \]

der \(V_{1}\) er verdien på skjæringstidspunktet. Verdistigning som skyldes ektefellenes egen innsats eller nedbetaling med felleseiemidler, tilhører derimot delingsgrunnlaget. Høyesterett gikk ikke lenger enn nødvendig i Rt. 2008 s. 769, og siden rettstilstanden er omdiskutert, bør du drøfte begge løsninger og vise at tvil trekker mot likedeling. Verdifall rammer på sin side skjevdelingskravet: er verdien ikke i behold, er kravet tilsvarende redusert, jf. el. § 60 om at oppgjøret bygger på forholdene ved skjæringstidspunktet.

Sikkerhetsventilen: «åpenbart urimelig»

Etter el. § 59 andre ledd kan skjevdeling nektes helt eller delvis dersom den vil føre til et åpenbart urimelig resultat. Terskelen er høy, og momentene er ekteskapets varighet, ektefellenes økonomi etter oppgjøret, om den andre har bidratt til å bevare eller øke verdien, og om den ene blir stående uten bolig. Tredje ledd åpner for det motsatte: utvidet skjevdeling, der en ektefelle etter omstendighetene kan holde utenfor mer enn det som følger av første ledd, typisk i korte ekteskap uten barn. Drøft § 59 andre og tredje ledd bare når faktum gir konkrete holdepunkter.

Gjennomregnet eksempel 1 — bolig med lån og verdistigning

Faktum: Peder Ås kjøpte leilighet for 8 000 000 kroner to år før han giftet seg med Marte Kirkerud. Egenkapitalen på 2 000 000 kom fra arv etter faren, resten var lån på 6 000 000. Under ekteskapet ble lånet nedbetalt i sin helhet med lønnsinntekter. På skjæringstidspunktet er leiligheten verdt 16 000 000 kroner. Peder har i tillegg 400 000 på konto, Marte har bil verdt 200 000 og 300 000 i banken. Ingen har gjeld.

Trinn 1 — grunnlaget. Peder eier leiligheten alene, og formuesordningen er felleseie fordi det ikke er opprettet ektepakt, jf. el. § 56. Skjevdelingsgrunnlaget er nettoverdien han bragte inn: \(8\,000\,000 - 6\,000\,000 = 2\,000\,000\) kroner, jf. Rt. 2002 s. 1596.

Trinn 2 — verdistigningen. Innskuddsbrøken er \(2\,000\,000 / 8\,000\,000 = 1/4\). Forholdsmessig skjevdeling gir \(0{,}25 \cdot 16\,000\,000 = 4\,000\,000\) kroner. Den alternative løsningen er at bare det nominelle beløpet på 2 000 000 skjevdeles, eventuelt inflasjonsjustert. Drøft begge; her legges 4 000 000 til grunn.

Trinn 3 — delingen. Peders delingsmidler: \(16\,000\,000 + 400\,000 - 4\,000\,000 = 12\,400\,000\). Martes delingsmidler: \(200\,000 + 300\,000 = 500\,000\). Delingsmassen blir \(12\,900\,000\), og hver har krav på \(6\,450\,000\) kroner. Marte har selv 500 000 og skal ha \(5\,950\,000\) kroner utbetalt fra Peder. Peder sitter igjen med \(4\,000\,000 + 6\,450\,000 = 10\,450\,000\) kroner. Kontroll: \(10\,450\,000 + 6\,450\,000 = 16\,900\,000\), som er samlet nettoformue.

Trinn 4 — urimelighet. Ekteskapet varte fem år, Marte kommer ut med nesten 6,5 millioner, og det er ikke åpenbart urimelig å la Peder beholde skjevdelingsbeløpet. § 59 andre ledd fører ikke til noe annet resultat.

Gjennomregnet eksempel 2 — arv som delvis er forbrukt

Faktum: Marte arvet 1 200 000 kroner i 2019. Av dette brukte hun 500 000 på reiser, oppussing av hyttas kjøkken som mannen eier, og løpende forbruk. De øvrige 700 000 gikk til ekstraordinær nedbetaling av lånet på boligen som Marte eier alene. Boligen er verdt 5 000 000 på skjæringstidspunktet, og restgjelden er 1 000 000.

Analyse: Grunnlaget er arv, jf. el. § 59 første ledd. De 500 000 som er forbrukt, er ikke i behold og gir ikke skjevdelingsrett — heller ikke de kronene som gikk inn i mannens hytte, men de kan i stedet aktualisere et vederlagskrav. De 700 000 kan spores til en verdiøkning i Martes egen bolig ved at gjelden er redusert, og kan skjevdeles. Nettoverdien av boligen er \(5\,000\,000 - 1\,000\,000 = 4\,000\,000\) kroner, som er mer enn nok til at kravet er i behold. Martes delingsmidler blir \(4\,000\,000 - 700\,000 = 3\,300\,000\) kroner. Poenget sensor ser etter, er at du skiller mellom forbrukte og sporbare kroner — ikke at du regner ut arven på nytt.

Fremgangsmåte på praktikum

Fastslå formuesordningen (felleseie eller særeie) og hvem som eier hva.
Identifiser skjevdelingsgrunnlaget for hver ektefelle for seg.
Regn ut nettoverdien ved ervervet, og vis regnestykket.
Vurder sporbarhet og om verdien er i behold på skjæringstidspunktet.
Ta stilling til verdiendringer, med begrunnelse for valgt løsning.
Drøft § 59 andre eller tredje ledd bare hvis faktum gir grunn til det.
Sett opp delingsoppgjøret med tall og konkluder i kroner.

Studieguide: Familierett: Skjevdeling

Studieguide: Familierett: Skjevdeling