Legalarv -- arv etter loven

Arveloven kapittel 2-4 regulerer hvem som arver etter loven. Arvingene er delt i tre arveklasser: (1) Arvelaterens barn og deres etterkommere (livsarvinger), (2) Arvelaterens foreldre og deres etterkommere (sosken mv.), (3) Arvelaterens besteforeldre og deres etterkommere. Ektefellen har særlige arverettigheter etter al. kapittel 3.

Ektefellens arverett

Den nye arveloven (2019, i kraft 1.1.2021) skiller mellom to situasjoner, og det er en hyppig feil å samle alt under al. 9. Ektefelle med livsarvinger arver etter al. 8: en firedel (1/4) av arven, men med en garantert minstearv på 4 ganger folketrygdens grunnbelop (4G). Ektefelle uten livsarvinger reguleres av al. 9: når de nærmeste slektsarvingene er arvelaterens foreldre eller deres etterkommere (arvinger i andre arvegangsklasse), arver ektefellen halvparten (1/2), med en garantert minstearv på 6G. Er det ingen arvinger i første eller andre arvegangsklasse, arver ektefellen alt (al. 9 andre ledd). Minstearven kan slå ut hele eller deler av livsarvingenes/slektsarvingenes arv når boet er lite.

Samboeres arverett

Samboere med felles barn (har, har hatt eller venter barn med arvelateren) har etter al. 12 en legalarverett tilsvarende 4G. Samboere uten felles barn har ingen legalarverett. Etter al. 13 kan arvelateren imidlertid i testament fastsette at den han eller hun har vært samboer med i de siste fem arene for dodsfallet, har rett til arv på inntil 4G -- og denne retten går foran livsarvingenes pliktdel så langt 4G-grensen rekker. Øvrige samboere er henvist til alminnelig testament innenfor pliktdelsreglene.

Pliktdelsreglene

Etter al. 50 er pliktdelen for livsarvinger 2/3 av arven. Pliktdelen kan imidlertid begrenses til et beløp på 15G (folketrygdens grunnbelop) per barn eller barnets linje. Pliktdelsreglene begrenser testasjonsfriheten: arvelateren kan ikke ved testament disponere over mer enn den frie tredjedelen når det er livsarvinger.

Forholdet mellom pliktdel og testament

Arvelateren kan ved testament bestemme at pliktdelsarven skal bestå av bestemte eiendeler, jf. al. 51. Han kan også sette vilkår for pliktdelsarven, men vilkårene kan ikke være urimelige eller stride mot arvingens rett til å disponere over arven. Testamentariske disposisjoner som krenker pliktdelen, er ikke automatisk ugyldige -- de kan settes til side dersom arvingene gjør gjeldende sin pliktdelsrett.

Eksamenseksempel 1 (typisk praktikum)

Faktum: Ole eier et landsted verdt 5 millioner og har forøvrig 1 million i bankinnskudd. Han har tre barn. Ole testamenterer landstedet til sin venn Lars.

Analyse: Totalboet er 6 millioner. Pliktdelen er 2/3 = 4 millioner. 15G-begrensningen (ca. 1,9 millioner per linje i 2025) gir maks pliktdel på ca. 5,7 millioner totalt -- her er 4 millioner lavere, så pliktdelen er 4 millioner. Den frie tredjedelen er 2 millioner. Testamentet disponerer over 5 millioner til Lars, som overstiger den frie tredjedelen med 3 millioner. Barna kan gjøre gjeldende sin pliktdelsrett og få landstedet redusert eller omgjort. Lars kan maksimalt få 2 millioner.

Eksamenseksempel 2 (gjensidig testament mellom samboere)

Faktum: Peder og Marte er samboere uten felles barn. Peder har en bror Lars. De oppretter gjensidig testament der lengstlevende arver alt, og ved lengstlevendes død deles boet mellom Lars og Martes kusine Kari.

Analyse: Samboere uten felles barn har ingen legalarverett (al. 12 krever felles barn). Peder har ingen livsarvinger, så det er ingen pliktdel som begrenser testasjonsfriheten. Marte har heller ingen livsarvinger. Testamentet er dermed fullt ut gyldig. Lars er Peders nærmeste legalearving (andre arveklasse), men testamentet går foran legalarvereglene.

Studieguide: Arverett: Pliktdel og legalarving

Studieguide: Arverett: Pliktdel og legalarving