Studieguide for JUS1211 Privatrett II

Rettslig utgangspunkt

Ved separasjon eller skilsmisse skal ektefellenes samlede formuer som utgangspunkt deles likt etter fradrag for gjeld, jf. ekteskapsloven (el.) § 58 første ledd. Skjevdeling etter el. § 59 er det praktisk viktigste unntaket. Etter § 59 første ledd kan «verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen», kreves holdt utenfor delingen. Skjevdeling var del I-tema i blant annet H2016, H2017, V2019, V2021, V2022, H2023 og V2025, og Rt. 2008 s. 769 ble gitt som domsanalyse i V2024.

Fire presiseringer bør sitte før drøftelsen begynner. Skjevdeling er et verdikrav, ikke et krav på en bestemt gjenstand: ektefellen krever at et beløp holdes utenfor delingsgrunnlaget — hvem som får tingen, avgjøres av §§ 66–67. Skjevdelingsmidler er felleseie, ikke særeie; de unntas bare fra likedelingen. Skjevdeling er en rett, ikke en plikt, og hver ektefelle vurderes for seg. Og retten kan bare utøves i egen rådighetsdel: er de arvede kronene brukt på en eiendel den andre ektefellen eier, er skjevdelingskravet tapt, jf. Ot.prp. nr. 28 (1990–91) s. 121, Rt. 2001 s. 1434 og Rt. 2008 s. 769. Da må kravet eventuelt forfølges som vederlag.

De tre skjevdelingsgrunnlagene

• Midler ektefellen hadde da ekteskapet ble inngått. Skjæringspunktet er vigselen. Verdier bygd opp i et forutgående samboerforhold hører hit.
• Arv — både legalarv og testamentsarv, mottatt før eller under ekteskapet.
• Gave fra andre enn ektefellen, typisk forskudd på arv fra foreldre. Gavealternativet gjelder gaver ervervet etter ekteskapsinngåelsen; en gave mottatt i samboertiden skjevdeles eventuelt som noe ektefellen «hadde da ekteskapet ble inngått». Gaver fra ektefellen gir ikke skjevdelingsrett og krever dessuten ektepakt, jf. el. § 50.

Beviskravet «klart kan føres tilbake til»

Ordene rommer både et sporbarhetskrav og et skjerpet beviskrav. Den som krever skjevdeling, må vise sammenhengen mellom det opprinnelige ervervet og en verdi som finnes på skjæringstidspunktet. Tvil går ut over kravshaveren — ved uklarhet faller man tilbake på likedeling etter § 58 første ledd.

Ombytting bryter ikke uten videre sammenhengen: arvede aksjer som selges og reinvesteres, kan fortsatt skjevdeles. Grensen er trukket i Rt. 2015 s. 710, der Høyesterett presiserte beviskravet til et krav om «tilstrekkelig økonomisk identitet» mellom det som finnes på skjæringstidspunktet og de opprinnelige midlene. Midler som gikk gjennom mange transaksjoner på en aksjehandelskonto, blandet med lånte midler, ble ansett gradvis fortrengt av likedelingsmidler (avsnitt 49–52), og verdiøkningen som skyldtes selve aksjehandelen, skulle likedeles (avsnitt 48). Dette er en presiserende tolkning av lovteksten — et poeng som gir uttelling når dommen brukes i domsanalyse.

Verdien må dessuten være i behold. Arv brukt på ferier, mat og løpende forbruk er borte og gir intet krav. Det samme gjelder kroner lagt inn i en eiendel den andre ektefellen eier alene.

Skjevdeling er et nettokrav — tidspunktet avgjør hvilken gjeld som teller

Skjevdeling gjelder «verdien av formue», altså nettoverdier, jf. Rt. 2002 s. 1596. Hvilken gjeld som reduserer kravet, beror på når midlene kom inn:

Grunnlag	Hva som er skjevdelingsgrunnlaget
Midler ektefellen hadde ved vigselen	Nettoformuen på dette tidspunktet. Også gjeld uten tilknytning til den innbrakte eiendelen — for eksempel studiegjeld — reduserer kravet krone for krone.
Arv eller gave mottatt etter vigselen	Nettoverdien av det som faktisk ble mottatt. Gjeld ektefellen hadde fra før, reduserer ikke kravet, selv om hun var i underbalanse ved vigselen. Gjeld som overtas sammen med arven, reduserer derimot kravet — også når det er ren forbruksgjeld.

Er gjelden større enn verdien, er kravet null; et negativt krav trekkes ikke fra delingsmidlene. Det gjøres normalt ikke fradrag for utgifter til alminnelig vedlikehold på eiendelen, jf. NOU 1987:30 s. 83 — da opprettholdes bare verdier.

Verdiendringer: markedsskapt, innsatsskapt og inflasjon

Her skilles de gode besvarelsene fra de middelmådige. Utgangspunktet er et kausalitetskrav: etter Ot.prp. nr. 28 (1990–91) s. 121 holdes stigningen utenfor delingen «dersom den skyldes innsats med midler som ellers er unntatt fra deling». Av dette følger tre linjer:

• Markedsskapt verdistigning på et objekt som i sin helhet er skjevdelingsmiddel, følger objektet. Stiger en arvet bolig i verdi på grunn av markedet, kan nåverdien føres tilbake til arven.
• Innsatsskapt verdistigning tilhører delingsgrunnlaget. Verdiøkning som skyldes ektefellenes arbeid, egne investeringer under ekteskapet eller nedbetaling med felleseiemidler, er ikke skjevdelingsmidler.
• Inflasjonsjustering er tillatt. Skjevdelingsretten omfatter verdistigning som følger av den alminnelige prisstigningen, jf. Ot.prp. nr. 28 (1990–91) s. 121, Rt. 2004 s. 108 avsnitt 19 og Rt. 2008 s. 769 avsnitt 78: lovens utgangspunkt er nåverdien av formuen.

De to sentrale dommene løser ulike typetilfeller og må holdes fra hverandre:

Dom	Typetilfelle	Løsning
Rt. 2002 s. 1596	Eiendelen var delvis lånefinansiert da ekteskapet ble inngått; skjevdelingsmidlene var egenkapitalen	Kravet gjelder den forholdsmessige andelen av verdien på skjæringstidspunktet — den andelen som ikke var lånefinansiert ved vigselen
Rt. 2008 s. 769	Skjevdelingsmidler brukt til å nedbetale gjeld på en eiendom partene alt hadde kjøpt	Markedsstigningen kan ikke skjevdeles — den kan ikke føres tilbake til nedbetalingen (avsnitt 74 og 76) — men beløpet skal inflasjonsjusteres (avsnitt 78)

Rt. 2008 s. 769 åpner i avsnitt 73–75 for en nyanse: var lånet bare en mellomfinansiering i påvente av en arv partene konkret regnet med, kan sammenhengen med anskaffelsen være til stede likevel. Brukes arv som egenkapital ved et kjøp under ekteskapet, er det samme årsakssynspunktet som bærer den forholdsmessige løsningen: arven var med på å bestemme hva som ble kjøpt.

Om en realverdivekst utover inflasjonen kan skjevdeles, er ikke avklart av Høyesterett. En problematisering premieres: forankret i ordlyden «klart kan føres tilbake til», i Rt. 2008 s. 769 mot skjevdeling, eller i at uklarhet trekker mot hovedregelen om likedeling i § 58. Verdifall rammer kravet: er verdien ikke i behold på skjæringstidspunktet etter § 60, er kravet tilsvarende redusert.

Ektepakt om unntak fra skjevdeling — el. § 44

Ved ektepakt kan ektefellene bestemme at § 59 første og/eller tredje ledd ikke skal gjelde ved et senere oppgjør. Avtalen kan begrenses til den ene ektefellens formue eller deler av den, gjøres betinget av felles livsarvinger eller av at skifte skjer etter et bestemt tidspunkt, og begrenses til oppgjør ved død. Andre ledd kan ikke avtales bort. Nevner faktum en ektepakt, er spørsmålet om den kan tolkes slik at skjevdelingsretten er gitt opp. Terskelen er streng: normalt kreves en klar avtale, og formkravene tilsier forsiktighet med å innfortolke noe teksten ikke sier, jf. Rt. 2008 s. 769.

Sikkerhetsventilene i andre og tredje ledd

Etter § 59 andre ledd kan skjevdelingsretten falle helt eller delvis bort dersom den vil føre til et åpenbart urimelig resultat. Loven nevner ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien; forutgående samboerskap regnes med i varigheten. Ektefellenes økonomiske stilling framover står også sentralt — typetilfellet er at den ene bringer inn boligen, paret derfor ikke har spart, og den andre går tomhendt ut av et langt ekteskap. Skyld er uten betydning. Høyesterett har kalt bestemmelsen en snever unntaksregel (Rt. 2002 s. 1596, se også Rt. 1999 s. 137), men den brukes i praksis ganske ofte, typisk ved at en brøk av skjevdelingsformuen likedeles. Tredje ledd åpner for utvidet skjevdeling av felleseie utenfor første ledd «dersom sterke grunner taler for det» — vilkåret er nesten alltid avvist på eksamen. Drøft andre og tredje ledd bare når faktum gir konkrete holdepunkter, og aldri i stedet for første ledd.

Fremgangsmåte på praktikum

1. Fastslå formuesordningen og eierforholdene. Er en eiendel i sameie, skjevdeler hver sin eierandel — sameie utelukker ikke skjevdeling.
2. Identifiser grunnlaget for hver ektefelle for seg, og fastslå om midlene kom før eller etter vigselen.
3. Regn ut nettoverdien ved ervervet, og vis regnestykket.
4. Vurder sporbarhet, økonomisk identitet og om verdien er i behold i egen rådighetsdel.
5. Ta stilling til verdiendringene som et eget spørsmål, med begrunnelse.
6. Sjekk om en ektepakt avskjærer skjevdelingsretten, jf. el. § 44.
7. Drøft § 59 andre eller tredje ledd bare hvis faktum gir grunn til det, og etter at kravets størrelse er fastlagt.
8. Sett opp delingsoppgjøret med tall og konkluder i kroner. Er det både felleseie og særeie i boet, si at det er et sammensatt skifte.