Komplett pensumoversikt for privatrett ii ved UiO — med forklaringer, sentrale begreper, eksamenstips og vanlige fallgruver. Eksamensoptimalisert basert på tidligere eksamener.
Ikke juridisk rådgivning
Dette er studiemateriell for eksamensforberedelse på eksamenssett.no — ikke juridisk bistand i konkrete saker. Lover og forskrifter endres, og eldre løsningsforslag gjenspeiler rettstilstanden på eksamenstidspunktet. Sjekk alltid gjeldende rett på lovdata.no.
JUS1211 Privatrett II er et sentralt emne på andre semester av jusstudiet ved UiO, med 30 studiepoeng. Kurset dekker familierett (ektefellers formuesforhold), arverett (testamenter, arveoppgjør), fast eiendoms rettsforhold (servitutter, hevd, tinglysing, eiendomsrettens utstrekning) og juridisk metodelære (rettskildelære, lovtolkning, domsanalyse). Eksamen er en 6-timers skriftlig skoleeksamen med tilgang til Lovdata Pro i eksamensmodus.
Eksamen består alltid av to deler som vektes omtrent likt. Del I er en praktikumsoppgave (3-4 timer) der du får et omfattende faktum og skal drøfte og avgjøre rettsspørsmålene. Praktikum-temaet rullerer mellom de tre materielle hovedomradene: nyere eksamener har vekslet mellom familierett (skjevdeling, vederlag, forloddskrav, gjeldsavleggelse), arverett (testamenter, tolkning, tilbakekall) og fast eiendom (servitutter, hevd, ekstinksjon, allemannsrett). Del II er nesten alltid en teorioppgave i juridisk metode -- oftest en domsanalyse der du redegjør for og vurderer Høyesteretts rettskildebruk i et domsutdrag, men den kan også være en hybridoppgave (rettskildespørsmål knyttet til et faktum) eller en sammenligningsoppgave (f.eks. ektefellers vs. samboeres arverett).
Viktig: Sensor vektlegger juridisk metode tungt -- ikke bare i Del II, men også i praktikumssubsumsjonen. Det betyr at du må vise at du behersker rettskildelæren -- finne riktig hjemmel, tolke lovtekst, anvende rettspraksis og reelle hensyn. En besvarelse som bare gjengir konklusjoner uten begrunnelse vil score lavt. Strukturer besvarelsen etter den klassiske modellen: rettslig grunnlag, vilkår, subsumering, konklusjon. Bruk lovhenvisninger (paragrafnummer og ledd) presist.
Skjevdelingsreglene i ekteskapsloven 59 er blant de mest sentrale temaene på eksamen. Gjelder ektefellens rett til å holde verdier utenfor deling som klart kan føres tilbake til midler ektefellen hadde da ekteskapet ble inngått, eller senere har ervervet ved arv eller gave.
Hovedregelen ved skilsmisse er likedeling av ektefellenes samlede formue, jf. ekteskapsloven (el.) 58. Skjevdeling er et unntak hjemlet i el. 59 første ledd: ektefellen kan kreve at verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler vedkommende (1) hadde da ekteskapet ble inngått, (2) har ervervet ved arv, eller (3) har ervervet ved gave fra andre enn ektefellen, holdes utenfor delingen.
For det første må det foreligge et skjevdelingsgrunnlag: midler fra for ekteskapet, arv eller gave. For det andre er skjevdelingskravet et nettokrav -- det er bare den gjeldfrie andelen som kan skjevdeles. Høyesterett har bekreftet i Rt. 2002 s. 1596 at det kun er den gjeldfrie delen av verdien som kan gi grunnlag for skjevdeling. For det tredje må verdiene være i behold på skjæringstidspunktet (el. 60). Verdiene må eksistere, enten i sin opprinnelige form eller som en sporbar ombytningsverdi.
Et praktisk sporsmol er om verdistigning underveis i ekteskapet også kan skjevdeles. Forarbeidene åpner for at verdivekst som skyldes den alminnelige prisveksten (inflasjon) klart kan føres tilbake til de opprinnelige verdiene. Høyesterett har foreløpig ikke tatt eksplisitt stilling til om en boligprisvekst utøver inflasjonen også kan skjevdeles. I Rt. 2008 s. 769 nektet Høyesterett skjevdeling av den ytterligere boligprisveksten. Når spørsmålet er uklart, er det naturlig å falle tilbake på lovens hovedregel om likedeling, jf. el. 58.
Etter el. 59 andre ledd kan skjevdeling nektes dersom det vil være apenbart urimelig. Dette er en snever sikkerhetsventil. Momentene er blant annet ekteskapets varighet, ektefellenes økonomi og om den andre ektefellen har bidratt til å opprettholde verdiene.
Faktum: Peder kjøpte leilighet for 8 millioner for ekteskapet med 2 millioner i egenkapital og 6 millioner i lan. Ved skilsmissen er leiligheten verdt 16 millioner og gjelden nedbetalt.
Analyse: Hjemmel er el. 59 første ledd. Peder bragte inn nettoverdi på 2 millioner (egenkapital). Skjevdelingskravet er et nettokrav (Rt. 2002 s. 1596). Peder kan skjevdele 2 millioner. Spørsmålet er om verdistigningen også kan skjevdeles. Den forholdsmessige andelen av leiligheten som var skjevdelingsmidler var 1/4 (2 av 8 millioner). En skjevdeling av verdistigningen begrenses da til 1/4 av naverdi = 4 millioner. Uansett: skjevdelingskravet kan maksimalt bli 4 millioner, og 12 millioner av leilighetens verdi blir da delingsmidler.
Faktum: Marte arvet et hotell verdt 8 millioner med 6 millioner i forbruksgjeld. Ved skiftetidspunktet er hotellet verdt 9 millioner, men verdiøkningen skyldes Martes egne investeringer.
Analyse: Hjemmel er el. 59 første ledd -- arv. Skjevdelingskravet er nettoverdien: 8 millioner minus 6 millioner gjeld = 2 millioner. Verdiøkningen på 1 million skyldes innsats underveis i ekteskapet og øker ikke skjevdelingsmidlene. Konklusjon: Marte kan skjevdele 2 millioner, men det kan også problematiseres om de 2 millionene er i behold når hotellet er belant med 8 millioner på skiftetidspunktet.
Nøkkelformler
Vanlige feil
Eksamenstips
Laster...