Valg av lov: kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven?

Første steg i enhver kjøpsrettslig drøftelse er å identifisere hvilken lov som gjelder. Forbrukerkjøpsloven (fkjl.) gjelder når en forbruker kjøper en ting av en næringsdrivende, jf. fkjl. ss 1. Kjøpsloven (kjl.) gjelder for øvrige kjøp - mellom næringsdrivende, mellom privatpersoner, eller når en forbruker selger til næringsdrivende, jf. kjl. ss 1. Et avgjørende grensespørsmål er om kjøper handler «hovedsakelig» som ledd i næringsvirksomhet, jf. fkjl. ss 1 tredje ledd - i så fall gjelder kjøpsloven. Kjøpsloven er deklaratorisk (fravikelig), jf. kjl. ss 3; forbrukerkjøpsloven er preseptorisk (ufravikelig til ulempe for forbruker), jf. fkjl. ss 3.

Forsinkelse

Forsinkelse foreligger når tingen ikke leveres til rett tid, jf. kjl. ss 22 / fkjl. ss 19. Første spørsmål er når levering skal skje: etter avtalen, eller «innen rimelig tid etter kjøpet», jf. kjl. ss 9(1). Kjøpers beføyelser ved forsinkelse er å fastholde kjøpet og kreve oppfyllelse (kjl. ss 23), heve ved vesentlig kontraktsbrudd (kjl. ss 25, jf. ss 22), og kreve erstatning (kjl. ss 27). Heving krever at forsinkelsen utgjør et vesentlig kontraktsbrudd - vurderingen beror på om kjøper har «rimelig grunn til å si seg lost fra avtalen» (rettspraksis). Sentrale momenter er forsinkelsens lengde, betydningen for kjøper, og om selger er å bebreide.

Kontrollansvaret ved forsinkelse

Kjl. ss 27 fastsetter kontrollansvaret: selger er erstatningsansvarlig med mindre forsinkelsen skyldes en hindring utenfor selgers kontroll som selger ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden, eller å unngå eller overvinne følgene av. Fire kumulative vilkår for fritak: (1) hindring, (2) utenfor selgers kontroll, (3) ikke rimelig å ha tatt i betraktning, (4) ikke rimelig å overvinne følgene. Selger svarer også for underleverandorer (kjl. ss 27 tredje ledd) - såkalt dobbelt hindringsfritak.

Eksempel 1 - Forsinkelse, kontrollansvar og dobbelt force majeure (H2023)

Peder bestilte en Vesla el-bil fra bilforhandleren Tut&Kjor. Leveransen ble forsinket seks uker fordi et skip hadde gått på grunn i Suez-kanalen og sperret all skipstransport. Peder krevde erstatning for tapt oppstartstidspunkt for taxivirksomhet. Sensorveiledningen fremhever at dette reiser spørsmål om dobbelt hindringsfritak, jf. kjl. ss 27(1) og (2). Hindringen (Suez-sperringen) rammet både Tut&Kjors leverandor Vesla Ltd. og transporten direkte. Det sentrale spørsmålet er om hindringen var «utenfor selgers kontroll» og om følgene med rimelighet kunne ventes overvunnet. Agurkpinnedommen (Rt. 2004 s. 675) er sentral for tolkningen av kontrollvilkåret.

Mangler

En mangel foreligger når tingen ikke samsvarer med det som er avtalt (kjl. ss 17 første ledd) eller med det kjøper med rimelighet kunne forvente (kjl. ss 17 annet ledd). Selgers opplysninger er sentrale: uriktige opplysninger utgjør mangel (kjl. ss 18 / fkjl. ss 16(1)c), og mangelfull opplysningsplikt kan også utgjøre mangel (kjl. ss 19 / fkjl. ss 16(1)b). Kjl. ss 20 regulerer kjøpers undersøkelsesplikt: kjøper kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe kjøper «kjente eller måtte kjenne til».

Eksempel 2 - Mangel og avtaletolkning ved bruktskokjøp (V2024)

Peder kjøpte sjeldne brukte joggesko for kr 4500. Etter avtaleinngåelse oppdaget han at fargen på en sko hadde begynt å flekke av. Spørsmålet var om dette utgjorde en mangel. Sensorveiledningen peker på at utgangspunktet er hva som «følger av avtalen», jf. kjl. ss 17 første ledd. Skoene var seks år gamle, men annonsert som «tilnærmet ubrukt». Prisen (kr 5000 for sko med butikkpris kr 1500) tilsier at skoene var nært knyttet til feilfrihet. Flekken var knapt synlig og utgjorde et kosmetisk forhold, men partene var enige om at et prisavslag på kr 2000 var riktig dersom det var en mangel. Avtaletolkningen - hva «tilnærmet ubrukt» tilsier om feilfrihet - ble det avgjørende. Sensorveiledningen viser også til spørsmålet om kjøper hadde undersøkelsesplikt etter kjl. ss 20: det fremgar at flekken var synlig på bildene i annonsen dersom man zoomet inn. Hovedregelen er at det ikke gjelder noen alminnelig undersøkelsesplikt etter kjøpsloven, men dersom selger gir en oppfordring til å undersøke, kan kjl. ss 20 annet ledd komme til anvendelse.

Studieguide: Kjøpsrett

Studieguide: Kjøpsrett