Komplett pensumoversikt for examen facultatum (jus) ved UiO — med forklaringer, sentrale begreper, eksamenstips og vanlige fallgruver. Eksamensoptimalisert basert på tidligere eksamener.
Ikke juridisk rådgivning
Dette er studiemateriell for eksamensforberedelse på eksamenssett.no — ikke juridisk bistand i konkrete saker. Lover og forskrifter endres, og eldre løsningsforslag gjenspeiler rettstilstanden på eksamenstidspunktet. Sjekk alltid gjeldende rett på lovdata.no. Slik lages og kvalitetssikres innholdet
Examen facultatum, rettsvitenskapelig variant, prøver to ting. Den analytiske halvdelen handler om rettens språk: hva slags utsagn, definisjoner og normer en lovtekst inneholder, hvor den er vag eller flertydig, og hvordan juridiske argumenter er bygd opp. Den normative og kritiske halvdelen handler om hvordan retten kan vurderes: med utilitaristiske og kantianske argumenter, ut fra rettsstatens verdier, som intern eller ekstern kritikk, og i lys av synet på forholdet mellom rett og moral.
Eksamen er en fire timers skoleeksamen med Lovdata Pro i eksamensmodus, og bedømmes med karakter A–F. Et typisk sett har to–tre hovedoppgaver, ofte med oppgitt vekting (1/3 og 2/3, 1/4 og 3/4, eller likt), og kombinerer én analytisk oppgave – gjerne på en vedlagt lovbestemmelse – med én normativ eller kritisk drøfting.
Guiden er bygd på 41 eksamenssett fra V2006 til V2026 og 38 sensorveiledninger. Alle frekvenser er talt i settene: «berørt i 7 av 12 sett siden H2020» betyr at temaet var med i 7 av de 12 settene fra og med H2020 til og med V2026. Sensorveiledningene er brukt til å vise hva som skiller gode besvarelser fra middels: forståelse og selvstendig bruk av begrepene, ikke gjengivelse.
UiO reviderte emnebeskrivelsen med virkning fra høsten 2026: naturrett, rettspositivisme og rettsrealisme, rettslige standarder, logisk gyldig argumentasjon, folkerettens legitimitet, trusler mot rettsstaten, begrunnelser for menneskerettighetene (også ytringsfriheten) og miljøperspektiver står nå uttrykkelig, mens utilitarisme og Kant ikke lenger nevnes ved navn – men de har vært med i 7 av 12 sett siden H2020 og er fortsatt de viktigste redskapene når du skal vurdere en regel moralsk.
Berørt i 5 av 12 sett siden H2020 og 3 av de 6 siste (21 av 41 i alt). Kjernen er skillet mellom uttrykk og betydning: vaghet sitter i betydningen, flertydighet i formuleringen – og det skillet må du kunne bruke på en lovtekst du ikke har sett før.
Språkteori er berørt i 5 av 12 sett siden H2020, i 3 av de 6 siste og i 21 av 41 sett siden 2006. Temaet kommer i tre former:
Sensor H2024 belønner kandidater som setter vage uttrykk opp mot uttrykk som ikke er vage – et tall eller en tidsangivelse mot en skjønnsmessig skyldform, og krever at du begrunner hvorfor en formulering er flertydig i stedet for bare å påstå det. Sensor V2022 forventer at alle deler av en vedlagt tekst blir kommentert, og godtar ulike tolkninger så lenge de ikke er søkte. Terminologien er fri: sensor H2024 sier uttrykkelig at det ikke spiller noen rolle hvilke navn du bruker på typene flertydighet.
Nesten alt i temaet hviler på ett skille: et uttrykk (en term, et ord, en formulering) er noe annet enn den betydningen uttrykket har (begrepet). Ordet «bank» er ett uttrykk med minst to begreper knyttet til seg; uttrykkene «ektemann» og «gift mann» er to uttrykk med samme begrep. Det uttrykket viser til i verden – de konkrete bankene, ektemennene – kalles referansen eller ekstensjonen. Når du analyserer en lovtekst, må du vite hvilket av de tre nivåene du uttaler deg om.
Et deskriptivt utsagn sier hvordan noe er, og kan være sant eller usant. Et normativt utsagn sier hvordan noe bør eller skal være – det påbyr, forbyr, tillater, verdsetter – og kan ikke avgjøres ved å sjekke fakta. En nyttig prøve er å spørre hva som skjer ved avvik: stemmer ikke et deskriptivt utsagn med virkeligheten, er det utsagnet som er feil; stemmer ikke virkeligheten med et normativt utsagn, er det virkeligheten (handlingen) som kritiseres.
Poenget eksamen tester, er at språklig form og funksjon kan spille fra hverandre. «Loven gjelder avtaler om bruksrett til husrom mot vederlag» (husleieloven § 1-1) har indikativ form, men fastsetter lovens virkeområde; den er normativ. Omvendt kan en fortale eller en formålsparagraf inneholde rene beskrivelser av hva lovgiver har ment. Skill også mellom saksinnhold (det utsagnet handler om: «at døren lukkes») og modalitet (hvordan saksinnholdet legges fram: påstått, befalt, ønsket, spurt). Samme saksinnhold kan bære ulike modaliteter.
Sannhet brukes om deskriptive utsagn; kjenn hovedtanken i korrespondanse-, koherens- og konsensusteorien (stemmer med virkeligheten / passer i et helhetlig system / det som ville samlet enighet).
Et begrep er vagt når det har en randsone: tilfeller der det verken er klart at begrepet passer eller at det ikke passer. «Voksen», «skog», «hensynsfull» og «rimelig» har en klar kjerne og en uklar kant. Vaghet er en egenskap ved betydningen. Den kan ikke fjernes ved å velge mellom alternativer, bare ved å trekke en grense (presisere). Noen begreper er vage langs én skala (alder), andre langs flere dimensjoner samtidig.
Vaghet er uunngåelig i naturlig språk og ofte villet i lovgivning: en vag standard lar retten tilpasse seg tilfeller lovgiver ikke kunne forutse. Prisen er redusert forutberegnelighet. Her ligger en bro til normteorien (rettslige standarder og avveiningsnormer) og til rettsstaten (forutberegnelighet og likhet).
Et uttrykk er flertydig når det kan forstås på to eller flere atskilte måter. Flertydighet er en egenskap ved formuleringen, og tolkeren må velge. Tre typer:
Flertydighet kan i prinsippet unngås ved bedre formulering; vaghet kan bare reduseres. Å velge mellom to betydninger er dessuten et mer forpliktende tolkningsvalg enn å avgjøre om et tilfelle ligger innenfor et vagt begrep.
Vaghet og flertydighet er ikke de eneste. Ordknapphet (teksten sier for lite), taushet (tilfellet er ikke regulert), motstrid (to bestemmelser gir ulike svar) og uforutsette tilfeller (teksten passer ordlydsmessig, men treffer noe lovgiver ikke tenkte på) er alle kilder til tvil.
Svaret avhenger av hva du legger i «norm». Er normen betydningen av en lovformulering (et normativt utsagn), kan den være vag – den kan ha en randsone – men neppe flertydig, for flertydigheten er ryddet bort når tolkningen er gjort. Er normen lovteksten selv, slik vi ofte sier i dagligtale («§ 2 er en norm»), kan den være både vag og flertydig. Det sensor ser etter, er at du ser at spørsmålet står og faller med normbegrepet, og at du velger et standpunkt og holder deg til det.
Oppgave (øvingsformat, ca. 1 time): Vurder om friluftsloven § 2 første og annet ledd inneholder eksempler på vaghet og flertydighet. Bestemmelsen lyder (hentet fra Lovdata):
«I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.
Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet, såfremt ikke kommunen med samtykke av eieren eller brukeren har forbudt slik ferdsel på nærmere angitte strekninger.»
Svar: Bestemmelsen er gjennomgående vag – særlig «hensynsfullt», «tilbørlig varsomhet», «liknende» og «på fjellet» – og vagheten er langt på vei villet for å gi rom for skjønn. Den inneholder i tillegg en syntaktisk flertydighet i annet ledd (hvor «på fjellet» hører hjemme) og to pragmatiske flertydigheter («det samme», «slik ferdsel»), mens den ikke har noen opplagt semantisk flertydighet.
Den vanligste feilen er å kalle et vagt ord flertydig («rimelig kan bety mange ting»). Se også listen under.
Nøkkelformler
Vanlige feil
Eksamenstips
Laster...