Hva er universell utforming?

Universell utforming (UU) betyr at produkter og tjenester skal kunne brukes av alle mennesker, i sa stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning eller spesiell utforming. For digitale tjenester innebærer dette at nettsider, apper og systemer skal være tilgjengelige for personer med ulike funksjonsnedsettelser -- synshemming, horselshemming, motoriske vansker og kognitive utfordringer.

Universell utforming er viktig fordi det sikrer likeverdig tilgang til digitale tjenester. I Norge har ca. 15-20% av befolkningen en eller annen form for funksjonsnedsettelse. Når en offentlig tjeneste ikke er universelt utformet, ekskluderes disse menneskene fra å delta i samfunnet på lik linje med andre. UU handler ikke bare om funksjonshemmede -- det hjelper også eldre med nedsatt syn, personer med midlertidige skader, og brukere i krevende situasjoner (f.eks. sterkt sollys på mobilskjerm).

WCAG-standarden

WCAG (Web Content Accessibility Guidelines) er den internasjonale standarden for tilgjengelighet på nett, utviklet av W3C. WCAG 2.0 har fire prinsipper:

Mulig å oppfatte (Perceivable): Informasjon og brukergrensesnitt må presenteres slik at brukerne kan oppfatte det. Dette gjelder også for tidsbaserte medier som video og lyd. Eksempler: Tekstalternativer (alt-tekst) for bilder, undertekster for video, tilstrekkelig kontrast mellom tekst og bakgrunn, mulighet for å førstørre tekst.
Mulig å betjene (Operable): Brukergrensesnittet må være mulig å navigere og betjene. Eksempler: All funksjonalitet tilgjengelig via tastatur (viktig for blinde og motorisk funksjonshemmede), tilstrekkelig tid til å lese og bruke innhold, ingen innhold som kan forårsake epileptiske anfall (blinkende elementer).
Forstælig (Understandable): Informasjon og betjening av brukergrensesnittet må være forstælig. Eksempler: Tydelige og beskrivende feilmeldinger, konsistent navigasjon på tvers av sider, klart og enkelt språk, hjelp og instruksjoner tilgjengelig.
Robust: Innhold må være robust nok til å tolkes av ulike brukeragenter, inkludert hjelpemiddelteknologi som skjermlesere. Eksempler: Korrekt og velformet HTML-kode, bruk av ARIA-attributter for dynamisk innhold, kompatibilitet med ulike nettlesere og hjelpemidler.

WCAG har 12 retningslinjer fordelt på de fire prinsippene, og hvert suksesskriterium har nivær: A (minimum), AA (anbefalt/norsk lovkrav) og AAA (høyeste nivå). Norsk lov krever minimum nivå AA for alle IKT-løsninger rettet mot allmennheten.

Norsk lovverk

Likestillings- og diskrimineringsloven (2018) paragraf 18 krever at IKT-løsninger rettet mot allmennheten skal være universelt utformet. Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger (2013) konkretiserer dette med krav om WCAG 2.0 nivå AA. Loven gjelder både for offentlige og private virksomheter som retter sine tjenester mot allmennheten. Difi (nå Digitaliseringsdirektoratet) fører tilsyn med universell utforming av IKT i Norge. Brudd kan medføre sanksjoner, palegg om utbedring, og i verste fall dagboter.

Praktisk arbeid med UU

Informatikere kan jobbe med UU gjennom flere konkrete aktiviteter: brukertesting med personer med funksjonsnedsettelser, automatisert testing med verktøy som Lighthouse, axe eller WAVE, manuell sjekk av tastaturnavigasjon (kan alle funksjoner nås uten mus?), og kodegjennomgang av HTML-semantikk og ARIA-attributter. Det er viktig å kombinere automatiserte og manuelle metoder -- automatiserte verktøy fanger typisk bare opp ca. 30-40% av tilgjengelighetsfeil.

UU bør integreres i hele utviklingsprosessen, ikke bare legges til på slutten. Dette kalles 'shift left' -- a flytte UU-arbeidet tidlig i prosessen. Inkluder UU-krav i brukerhistorier, test tilgjengelighet i CI/CD-pipelinen, og inkluder personer med funksjonsnedsettelser i brukertesting.

Eksempel 1: Tidsfrister og UU (V2021)

Et system krever innlogging på under 15 sekunder for sikkerhet. Dette er problematisk for UU fordi WCAG-prinsippet 'Mulig å betjene' (retningslinje 2.2 -- 'Gi brukerne nok tid til å lese og bruke innhold') sier at brukere skal ha tilstrekkelig tid. Personer med motoriske vansker kan trenge lengre tid til å taste passord, og personer med kognitive utfordringer kan trenge mer tid til å forstå instruksjoner. Løsning: Gi mulighet til å forlenge tidsfristen (WCAG-suksesskriterium 2.2.1), eller bruk en annen sikkerhetsmekanisme som BankID med lengre tidsutlop.

Eksempel 2: E-valg og UU (V2021)

En nettside for elektronisk stemmegiving må være universelt utformet fordi alle stemmeberettigede skal kunne avgi stemme -- dette er et grunnleggende demokratisk prinsipp. Konsekvenser ved manglende UU for brukerne: Synshemmede kan ikke bruke skjermleser til å lese stemmeseddelen, motorisk funksjonshemmede kan ikke navigere med tastatur, eldre kan ha vanskeligheter med små knapper og lav kontrast, og personer med lese- og skrivevansker kan ha problemer med å forstå instruksjonene. For utviklerne: sanksjoner fra Digitaliseringsdirektoratet, krav om utbedring, negativ medieoppmerksomhet, og i verste fall kan valgresultatet utfordres juridisk.

Studieguide: Universell utforming og WCAG

Studieguide: Universell utforming og WCAG