Informasjonssikkerhet

Sikkerhet i systemutvikling handler om a beskytte tre grunnleggende egenskaper, kjent som CIA-triaden:

Konfidensialitet (Confidentiality): Bare autoriserte personer og systemer far tilgang til data. Eksempel: Pasientjournaler skal kun vaere tilgjengelige for helsepersonell med tjenstlig behov.
Integritet (Integrity): Data er korrekte, fullstendige og ikke uautorisert endret. Eksempel: Stemmer i et valgsystem kan ikke endres etter at de er avgitt.
Tilgjengelighet (Availability): Systemet er tilgjengelig nar det trengs. Eksempel: E-valg.no ma vaere oppe under hele valgperioden uten nedetid.

Sikkerhetskrav er typisk ikke-funksjonelle krav av typen produktkrav eller eksterne krav. Eksempler pa testbare sikkerhetskrav: 'All kommunikasjon skal krypteres med TLS 1.2 eller nyere', 'Passord skal lagres med bcrypt-hashing med minimum 10 runder', 'Systemet skal ha tofaktor-autentisering for alle administrative funksjoner', 'Systemet skal ha automatisk lockout etter 5 mislykkede innloggingsforsok'.

Sikkerhet i praksis

Viktige sikkerhetstiltak i systemutvikling som du bor kjenne til:

Autentisering: Bekrefte identiteten til brukeren. Metoder: passord (svakest), tofaktor-autentisering (passord + SMS/app), BankID (sterk), biometri (fingeravtrykk, ansiktsgjenkjenning). Sterkere autentisering gir bedre sikkerhet men darligere brukervennlighet.
Autorisasjon: Kontrollere hva en allerede autentisert bruker har tilgang til. Rollebasert tilgangskontroll (RBAC) er vanlig: en administrator har tilgang til statistikk, en vanlig kunde har ikke det.
Kryptering: Beskytte data under overføring (TLS/HTTPS for data i transitt) og under lagring (AES for data i ro, bcrypt for passord). Data som ikke er kryptert er sarbar for avlytting og tyveri.
Logging og revisjon: Registrere alle sikkerhetskritiske hendelser (innlogging, datatilgang, endringer) for revisjon, feilsoking og oppdagelse av uautorisert aktivitet.
Penetrasjonstesting: Teste systemet for sarbarheter ved a simulere angrep for det produksjonssettes. Bor gjores jevnlig, ikke bare ved lansering.

Etiske problemstillinger

Informatikere ma ta stilling til etiske sporsmål ved utvikling av digitale tjenester. Sentrale etiske spenninger:

Personvern vs. funksjonalitet: Hvor mye data er det forsvarlig a samle inn? Mer data gir bedre tjeneste, men oker personvernrisikoen. GDPR krever dataminimering.
Inkludering vs. effektivitet: Universell utforming koster tid og penger a implementere, men ekskludering av funksjonshemmede er bade uetisk og ulovlig.
Sikkerhet vs. brukervennlighet: Sterke sikkerhetstiltak (lange passord, tofaktor, tidsfrister) gjor systemet vanskeligere a bruke. Det ma finnes en balanse.
Transparens vs. forretningshemmeligheter: Brukere bor vite hvordan systemet fungerer og hva som skjer med deres data, men virksomheter vil beskytte sine algoritmer og forretningslogikk.
Demokrati vs. teknologi: Ved elektronisk stemmegiving (V2021-casen) ma man sikre at teknologien ikke undergraver demokratiske prinsipper som hemmelig valg og fritt valg.

Spesielle sikkerhetshensyn: E-valg

For systemer som E-valg.no (V2021) er det tre tilsynelatende motstridende krav: (1) man ma kunne verifisere at en bestemt stemmeberettiget person har stemt (autentisering med BankID), (2) det skal vaere umulig a vite hva personen stemte (anonymitet/hemmelig valg), og (3) man ma kunne revidere at opptellingen var korrekt (revisjon/etterprorvbarhet). Losningen innebærer typisk kryptografiske teknikker: stemmen krypteres og frakobles identiteten slik at enkeltpersoners stemme ikke kan avslores, men den samlede opptellingen kan verifiseres.

Eksempel 1: Sikkerhet i E-valg.no (V2021)

Tre motstridende krav og losninger: Autentisering: Bruker logger inn med BankID for a bevise at de er stemmeberettigede. Anonymitet: Etter autentisering frakobles identiteten fra stemmen gjennom kryptografisk anonymisering -- stemmen lagres kryptert uten kobling til avsenderen. Revisjon: Stemmene kan dekrypteres samlet for opptelling av en uavhengig valgkommisjon, uten at enkeltpersoners stemme avslores. Utfordring med tvang: Nar stemmegiving sker hjemme kan noen presses eller tvinges til a stemme pa et bestemt parti (av ektefelle, arbeidsgiver osv.). Tiltak: Mulighet til a stemme flere ganger elektronisk der kun siste stemme teller (man kan stemme 'riktig' nar tvangspersonen er til stede og stemme pa nytt nar man er alene), eller mulighet til a overstyre den elektroniske stemmen ved fysisk oppmote i valglokalet pa valgdagen.

Eksempel 2: Etiske avveininger og relevante lover (V2017/V2021)

Relevante lover informatikere ma kjenne til: 1. Personopplysningsloven/GDPR -- regulerer innsamling, lagring og behandling av persondata. Gjelder for alle systemer som behandler personopplysninger. 2. Likestillings- og diskrimineringsloven -- krav om universell utforming av IKT-losninger rettet mot allmennheten. Gjelder bade offentlige og private virksomheter. 3. Åndsverkloven -- opphavsrett til programvare, bilder, tekst og annet innhold. Viktig for gjenbruk av kode og innhold. 4. E-handelsloven -- krav til netthandel, inkludert informasjonsplikt og angrerett. Pa eksamen V2017 ble du bedt om a nevne minst to lover som er viktige for informatikere og forklare hvorfor det er viktig a ha kjennskap til dem. Argumentet er at informatikere utvikler systemer som behandler personopplysninger (GDPR), som brukes av alle (UU), og som selger varer/tjenester (e-handel), og ma derfor kjenne de juridiske rammene.

Studieguide: Sikkerhet og etikk

Studieguide: Sikkerhet og etikk