Hva er DevOps?

DevOps er en praksis og kultur som kombinerer softwareutvikling (Dev) og IT-drift (Ops) for å forkorte systemutviklingens livssyklus og levere hyppige oppdateringer med høy kvalitet. Tradisjonelt har utviklere og driftsfolk jobbet i separate team med ulike mål -- utviklere vil levere ny funksjonalitet raskt, mens drift vil ha stabilitet. DevOps bror ned denne silotenkningen.

Hovedprinsippene i DevOps er: automatisering av bygg-, test- og utrullingsprosesser, kontinuerlig tilbakemelding fra brukere og systemer, samarbeid mellom utviklere og driftsfolk, delt ansvar for systemets kvalitet og tilgjengelighet, og kontinuerlig forbedring av prosesser og verktøy.

DevOps henger tett sammen med Code Management (versjonskontroll). Uten et velfungerende versjonskontrollsystem (som Git) er det umulig å gjennomføre CI/CD effektivt. Versjonskontroll gir sporbarhet, mulighet for branching og merging, og et felles repository for hele teamet.

CI/CD-pipeline

En CI/CD-pipeline automatiserer stegene fra kode til produksjon. Det er tre nivær:

Continuous Integration (CI): Utviklere integrerer kode i et felles repository flere ganger daglig. Hver integrasjon utløser automatiserte bygge- og testprosesser (enhetstester, linting, statisk kodeanalyse). Formålet er å oppdage integrasjonsfeil sa tidlig som mulig -- 'fail fast'. Jo lenger man venter med å integrere, jo vanskeligere blir det å finne og fikse feil.
Continuous Delivery (CD): Koden er alltid i en tilstand som KAN deployes til produksjon. Etter CI kjøres ytterligere tester (integrasjonstester, akseptansetester) i et staging-miljø som ligner produksjon. Selve utrullingen til produksjon krever en manuell godkjenning -- typisk fra produkteier eller tech lead.
Continuous Deployment: Koden deployes automatisk til produksjon etter at alle tester er bestatt. Ingen manuell godkjenning. Dette krever svært høy testdekning og tillit til testene. Ikke alle organisasjoner bruker Continuous Deployment -- mange stopper ved Continuous Delivery.

Typiske steg i en CI/CD-pipeline

1. Utvikleren oppretter en feature branch fra hovedbranchen og committer kode. 2. Automatiserte enhetstester og linting kjøres på feature branchen. 3. Koden bygges (kompilering, bundling). 4. Pull request opprettes og kollegaer gjør kode-review. 5. Etter godkjenning merges koden til hovedbranch (main/master). 6. Integrasjonstester og akseptansetester kjøres automatisk i staging-miljø. 7. Deployment til produksjon (automatisk ved Continuous Deployment, manuell godkjenning ved Continuous Delivery).

Versjonskontroll og branching

Branching betyr å opprette en ny kodeline (gren) fra en versjon i en eksisterende codeline. På eksamen V2017 ble dette testet som flervalg -- branching er 'oppretting av en ny codeline fra en versjon i en eksisterende codeline'. Merging betyr å flette endringer fra en branch tilbake til en annen (typisk hovedbranchen). En baseline er en godkjent og fastlast versjon av koden. En codeline er en sekvens av versjoner som utvikler seg over tid.

DevOps og smidige prinsipper

DevOps understotter og muliggjor flere smidige prinsipper. På eksamen V2020 og V2021 ble du bedt om å velge smidige prinsipper og koble dem til DevOps. De mest relevante koblingene er: hyppige leveranser (prinsipp 1 og 3), teknisk kvalitet gjennom automatiserte tester (prinsipp 9), og kontinuerlig forbedring (prinsipp 12). CI/CD er det tekniske fundamentet som muliggjor den hyppige leveransen av fungerende programvare som det smidige manifestet forfekter.

Eksempel 1: CI/CD for E-valg.no (V2021)

Steg for automatisk produksjonssetting av funksjonalitet fra en feature branch: 1. Utvikleren committer kode til feature branch i Git-repositoriet. 2. CI-serveren (f.eks. GitHub Actions, Jenkins) kjører automatisk enhetstester, linting og statisk kodeanalyse. 3. Utvikleren oppretter en pull request, og kollegaer gjør code review. 4. Etter godkjenning merges koden til main branch. 5. CD-pipelinen bygger applikasjonen, kjører integrasjonstester og akseptansetester i et staging-miljø. 6. Etter vellykkede tester i staging deployes applikasjonen til produksjon. Kobling: Continuous Integration dekker steg 1-4 (hyppig integrasjon med automatiserte tester). Continuous Delivery legger til steg 5-6 med manuell godkjenning for produksjonsdeploy. Continuous Deployment gjør steg 6 automatisk uten manuell godkjenning.

Eksempel 2: DevOps og smidige prinsipper (V2020/V2021)

Tre smidige prinsipper tett koblet til DevOps: Prinsipp 3 ('Lever fungerende programvare hyppig, med et par ukers til et par maneders mellomrom. Jo oftere, desto bedre.') -- CI/CD-pipeline automatiserer hele leveranseprosessen sa den kan skje daglig eller til og med flere ganger daglig. Prinsipp 9 ('Kontinuerlig fokus på fremragende teknisk kvalitet og godt design fremmer smidighet.') -- Automatiserte tester, code review og statisk kodeanalyse i CI/CD-pipelinen sikrer høy kodekvalitet. Teknisk gjeld oppdages tidlig. Prinsipp 1 ('Tilfredsstille kunden gjennom tidlige og kontinuerlige leveranser av programvare som har verdi.') -- DevOps muliggjor tidlige prototyper som kan produksjonssettes og testes av reelle brukere, noe som gir rask tilbakemelding og mulighet til å justere kursen.

Studieguide: DevOps og CI/CD

Studieguide: DevOps og CI/CD