Eksamenssett logo
eksamenssett.noTren målrettet
  • Ungdomsskole/VGS
  • Høyskole
  • Ressurser
  • Privatundervisning
  • Kontakt
eksamenssett.noTren målrettet

Komplett samling av eksamensoppgaver og løsninger for norsk skole.

Om ossPrivatundervisningPriserSlik bruker du sidenFAQPersonvernVilkårAngrerettKontaktKI-deklarasjon

© 2026 Eksamenssett.no · Alle rettigheter forbeholdt

Innholdet er utviklet med KI og kvalitetssikres kontinuerlig – av modellene, og ved at våre tusenvis av brukere kan melde fra om feil. Slik jobber vi med kvalitet →

Eksamenssett.no eies og drives av Studenthjelp Privatundervisning AS

Org.nr. 913 117 387 (Foretaksregisteret) · Aksel Olsens vei 10B, 1597 Moss · Ikke MVA-registrert

Eksamenssett logo
eksamenssett.noTren målrettet
  • Ungdomsskole/VGS
  • Høyskole
  • Ressurser
  • Privatundervisning
  • Kontakt
eksamenssett.noTren målrettet

Komplett samling av eksamensoppgaver og løsninger for norsk skole.

Om ossPrivatundervisningPriserSlik bruker du sidenFAQPersonvernVilkårAngrerettKontaktKI-deklarasjon

© 2026 Eksamenssett.no · Alle rettigheter forbeholdt

Innholdet er utviklet med KI og kvalitetssikres kontinuerlig – av modellene, og ved at våre tusenvis av brukere kan melde fra om feil. Slik jobber vi med kvalitet →

Eksamenssett.no eies og drives av Studenthjelp Privatundervisning AS

Org.nr. 913 117 387 (Foretaksregisteret) · Aksel Olsens vei 10B, 1597 Moss · Ikke MVA-registrert

Eksamenssett logo
eksamenssett.noTren målrettet
  • Ungdomsskole/VGS
  • Høyskole
  • Ressurser
  • Privatundervisning
  • Kontakt
eksamenssett.noTren målrettet

Komplett samling av eksamensoppgaver og løsninger for norsk skole.

Om ossPrivatundervisningPriserSlik bruker du sidenFAQPersonvernVilkårAngrerettKontaktKI-deklarasjon

© 2026 Eksamenssett.no · Alle rettigheter forbeholdt

Innholdet er utviklet med KI og kvalitetssikres kontinuerlig – av modellene, og ved at våre tusenvis av brukere kan melde fra om feil. Slik jobber vi med kvalitet →

Eksamenssett.no eies og drives av Studenthjelp Privatundervisning AS

Org.nr. 913 117 387 (Foretaksregisteret) · Aksel Olsens vei 10B, 1597 Moss · Ikke MVA-registrert

IN1020

Cheat Sheet

Formler, begreper og oppsummering
Introduksjon til datateknologi
eksamenssett.no

Formler

Tallsystemer

  • •Binaert til desimalt: summer siffer * 2^posisjon
  • •Hex til desimalt: siffer * 16^posisjon (A=10, B=11, ..., F=15)
  • •Oktalt til desimalt: siffer * 8^posisjon
  • •Desimalt til binaert: del pa 2, noter rest, les fra bunnen
  • •2-er-komplement: inverter alle bit, legg til 1
  • •n bit signed: -(2^(n-1)) til 2^(n-1)-1. Unsigned: 0 til 2^n - 1

Logiske porter

  • •AND: F=AB (flat inngang, rund utgang)
  • •OR: F=A+B (buet inngang, spiss utgang)
  • •NOT: F=A' (boble pa utgang)
  • •NAND: F=(AB)'. NOR: F=(A+B)'. XOR: F=A xor B
  • •De Morgan: (AB)'=A'+B' og (A+B)'=A'B'
  • •Idempotens: AA=A, A+A=A. Komplement: AA'=0, A+A'=1

LMC-instruksjoner

  • •INP=901, OUT=902, OTC=922, HLT=000
  • •LDA xx = 5xx, STA xx = 3xx

Nøkkelformler per tema

Digital logikk

  • •AND: F = AB (1 bare nar begge er 1)
  • •OR: F = A+B (1 nar minst en er 1)
  • •NOT: F = A' (inverterer)
  • •NAND: F = (AB)' -- universalport
  • •XOR: F = A xor B (1 nar ulike)
  • •De Morgan: (AB)' = A'+B' og (A+B)' = A'B'

Binaer aritmetikk

  • •Hex-sifre: A=10, B=11, C=12, D=13, E=14, F=15
  • •2-er-komplement av N: inverter alle bit, legg til 1
  • •8 bit signed: -128 til 127. Unsigned: 0 til 255.
  • •1 byte = 8 bit = 256 ulike verdier
  • •RGB-fargekoder: 0xRRGGBB, to hex-sifre per farge

Assemblersprak (LMC)

  • •INP (901): les input til akkumulator
  • •OUT (902): skriv akkumulator som tall
  • •OTC (922): skriv akkumulator som ASCII-tegn
  • •

Vanlige feil å unngå

Digital logikk

  • •Forveksle AND- og OR-symboler. AND har flat inngang og avrundet utgang. OR har buet inngang.
  • •Glemme at en boble pa utgangen betyr NOT. NAND = AND + boble, NOR = OR + boble.
  • •Feil bruk av De Morgans lover. Husk: break the bar, change the sign. (AB)' = A' + B', IKKE A'B'.
  • •Tro at XOR med to like innganger gir 1. XOR gir 0 nar inngangene er like (det er XNOR som gir 1).

Binaer aritmetikk

  • •Glemme at 1 byte = 8 bit og bare har 256 verdier, IKKE 512.
  • •Forveksle konverteringsretning. Fra binaert: multipliser og summer. Til binaert: del og noter rest.
  • •Glemme a legge til 1 etter inversjon i 2-er-komplement. Bare a invertere gir 1-er-komplement.
  • •Blande megabyte (MB) og megabit (Mb) i overforingshastighetsoppgaver. 1 byte = 8 bit.

Assemblersprak (LMC)

  • •Forveksle OUT og OTC. OUT (902) skriver tallet, OTC (922) skriver ASCII-tegnet.
  • •Glemme at BRZ hopper bare nar akkumulator er EKSAKT 0, ikke bare positiv.
  • •Forvirring om adresser vs. verdier. LDA 5 laster verdien som er LAGRET pa adresse 5, ikke tallet 5.
  • •

Eksamenstips

Digital logikk

  • •Porter-oppgaver (identifiser porten fra diagrammet) gir 1-3 poeng og er rene gratispoeng hvis du kan symbolene. Det gis ofte bonuspoeng for a fa alle portene riktig, og XOR-porten er den vanligste fellen.
  • •Ved kretsanalyse: skriv uttrykket steg for steg fra venstre (innganger) til hoyre (utgang). Ikke prove a gjore alt i hodet. Merk at flere ekvivalente uttrykk kan vaere riktige samtidig (f.eks. F=A+BC og F=A+C dersom de er logisk like) -- kryss av for alle.
  • •Sannhetstabeller kan brukes til a verifisere svaret ditt -- sett inn 0 og 1 for alle kombinasjoner og sjekk mot alternativene.
  • •Karnaugh-diagrammer (K-map) og fullstendig boolsk forenkling var pensum i de tidligste eksamenene, men er nyere ar tatt UT av pensum. Sjekk pensumlisten din -- ofte far du en egen oppgave som ber deg skille hva som er innenfor arets pensum (Karnaugh, Decoder, Multiplexor kan vaere utenfor).

Binaer aritmetikk

  • •Tallsystemkonvertering kommer ALLTID pa eksamen. Lag deg en tabell over potenser av 2 (1,2,4,8,16,32,64,128,256,512,1024) pa ark.
  • •For hex-til-desimal: del opp i to-siffer-grupper. 0xA07CD1: A0=160, 7C=124, D1=209 (nyttig for RGB).
  • •2-er-komplement: sjekk svaret ved a addere det negative og positive tallet -- summen skal bli 0 (med overflow).

Assemblersprak (LMC)

  • •LMC-oppgaver utgjor typisk 8-13 poeng i seksjonen. Spor programmet steg for steg pa kladd -- det er den sikreste metoden.
  • •Ved maskinkode-oppgaver: husk at forste siffer er operasjon (5=LDA, 3=STA, 1=ADD, 2=SUB). 901=INP, 902=OUT.
eksamenssett.no · IN1020 Introduksjon til datateknologi
  • •ADD xx = 1xx, SUB xx = 2xx
  • •BRA xx = 6xx, BRZ xx = 7xx, BRP xx = 8xx
  • •DAT xx = reserver minnecelle med verdi xx
  • Maskinvare

    • •Von Neumann: kode og data i samme minne
    • •Minnehierarki: Register > Cache > RAM > SSD/HDD
    • •Cache-tid = hits*hit-tid + misses*miss-tid
    • •n-bits ALU = n stk 1-bits ALU-er
    • •Halvadder: sum=A XOR B, mente=A AND B
    • •Full-adder: 3 innganger (A, B, Cin), 2 utganger (S, Cout)

    Sikkerhet

    • •Sikkerhetsmal: Konfidensialitet, Integritet, Tilgjengelighet
    • •Symmetrisk: en felles nokkel for kryptering/dekryptering
    • •Asymmetrisk: privat + offentlig nokkel per person
    • •Signering: senders private nokkel. Verifisering: senders offentlige.
    • •Kryptering: mottakers offentlige. Dekryptering: mottakers private.
    • •Autentiseringsfaktorer: noe du vet, noe du har, noe du er

    Nettverk

    • •TCP/IP: Linklag -> Nettverkslag -> Transportlag -> Applikasjonslag
    • •TCP: tilkobling, palitelig, flytkontroll, rekkefolge
    • •UDP: tilkoblingslost, raskt, kun sjekksum
    • •Verter i subnett = 2^(32-prefiks) - 2
    • •Overforingstid = filstorrelse_bit / hastighet_bit_per_sek
    • •1 MB = 8 Mbit. CIDR /24 = 255.255.255.0 = 254 verter
    LDA xx (5xx): last fra minne til akkumulator
  • •STA xx (3xx): lagre akkumulator i minne
  • •ADD xx (1xx) / SUB xx (2xx): regneoperasjoner
  • •BRA xx (6xx): ubetinget hopp. BRZ (7xx): hopp hvis akk=0. BRP (8xx): hopp hvis akk>=0
  • •DAT xx: reserverer minnecelle med startverdi xx
  • Datamaskinarkitektur

    • •Von Neumann: kode og data i SAMME minne
    • •Cache-tid = instruksjoner * (hit-rate*hit-tid + miss-rate*miss-tid)
    • •ALU: matematiske OG logiske operasjoner, inne i CPU
    • •Full-adder: 3 innganger (A, B, mente-inn), 2 utganger (sum, mente-ut)
    • •Halvadder: 0+1 gir 1 i sum, 0 i mente-ut. 1+1 gir 0 i sum, 1 i mente-ut

    Sikkerhet

    • •Sikkerhetsmal: Konfidensialitet, Integritet, Tilgjengelighet (KIT)
    • •Symmetrisk: en felles nokkel, brukes til kryptering
    • •Digital signatur: signer med PRIVAT, verifiser med OFFENTLIG
    • •Kryptering: krypter med mottakers OFFENTLIGE, dekrypter med PRIVAT
    • •Autentiseringsfaktorer: noe du vet, har, er
    • •GDPR: dataansvarlig er juridisk ansvarlig, brukere har innsynsrett
    • •Hash-algoritme: sjekker integritet (ikke kryptering)
    • •PKI: sikrer ekthet av offentlige nokler. Sertifikat = nokkel + identitet
    • •Risiko = sannsynlighet x konsekvens
    • •Skadevaremal: DDoS/losepenge=tilgjengelighet, spion=konfidensialitet, MITM/DNS-endring=integritet, identitetstyveri=autentisitet

    Datanettverk

    • •TCP/IP-lag: Linklag -> Nettverkslag -> Transportlag -> Applikasjonslag
    • •TCP: tilkoblingsorientert, palitelig, flytkontroll, rekkfolge
    • •Overforingstid = filstorrelse_i_bit / hastighet_i_bit_per_sek
    • •1 MB = 8 Mbit. Megabyte vs. megabit!
    • •CIDR: tell 1-ere i nettverksmasken for prefikslengde
    • •Broadcast: alle vertsbiter = 1. Subnettadresse: alle vertsbiter = 0 (IP AND maske)
    • •IPv6-motivasjon: flere globalt adresserbare IP-adresser
    • •TCP: HTTP, IMAP, FTP. UDP: DHCP. DNS: begge
    • •ARP kobler IP (nettverkslag) til MAC (linklag). Switch = videresending i linklaget

    Tegnkoding og datarepresentasjon

    • •ASCII: 7 bit, 128 tegn (0-127)
    • •ASCII -> UTF-8: sett overste bit til 0 (totalt 8 bit)
    • •RGB: 0xRRGGBB, hvert par er 00-FF (0-255 desimalt)
    • •'A'=65, 'a'=97, '0'=48, mellomrom=32
    • •1 byte = 8 bit = 256 verdier
    • •Vektorgrafikk: skalerbar, matematisk. Raster: piksler, foto.

    Personvern og trusselmodellering

    • •Behandlingsansvarlig = juridisk ansvarlig, selv med ekstern leverandor
    • •Innsynsrett: brukere kan kreve a se persondata om seg selv
    • •Personopplysningsloven krever: konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet
    • •DDoS -> truer tilgjengelighet
    • •MITM -> truer konfidensialitet OG integritet
    • •Rootkit/skadevare -> truer alle tre (K, I, T)
    • •HTTP = ukryptert, HTTPS = kryptert (TLS)
    Glemme at DAT reserverer en minnecelle. 'a DAT 32' betyr at variabelen a starter med verdien 32 og ligger pa en bestemt adresse.

    Datamaskinarkitektur

    • •Tro at cache-miss betyr at minnet er odelagt. Det betyr bare at dataen ikke var i cachen.
    • •Tro at sekundaerminne (HDD/SSD) er flyktig. Det er RAM som er flyktig (mister data uten strom).
    • •Tro at ALU ligger utenfor CPU-en. ALU er en sentral del av CPU-en.
    • •Si at en 64-bits ALU krever 65 1-bits ALU-er. Det krever eksakt 64.

    Sikkerhet

    • •Tro at brannmur eller tofaktor-autentisering er sikkerhetsmal. De er sikkerhetstiltak, ikke mal.
    • •Forveksle noklene ved signering vs. kryptering. Signering = din private nokkel. Kryptering = mottakers offentlige.
    • •Tro at symmetrisk kryptering kan gi digital signatur eller uavviselighet. Det kan den ikke -- begge parter har samme nokkel.
    • •Tro at organisasjonen ikke er juridisk ansvarlig for persondata hvis de bruker ekstern IT-leverandor.

    Datanettverk

    • •Blande megabyte (MB) og megabit (Mbit). Hastighet oppgis ofte i Mbit/s, filstorrelse i MB. Multipliser MB med 8.
    • •Glemme a trekke fra 2 (nettverksadresse og broadcast) nar du beregner antall gyldige verter.
    • •Tro at NAT oversetter mellom MAC-adresser og IP-adresser. NAT oversetter mellom private og offentlige IP-adresser. ARP kobler IP til MAC.
    • •Si at UDP leverer data i riktig rekkefolge. Bare TCP garanterer rekkefolge.

    Tegnkoding og datarepresentasjon

    • •Si at en byte kan representere 512 verdier. 1 byte = 8 bit = 2^8 = 256 verdier.
    • •Tro at ASCII har 256 tegn. ASCII bruker 7 bit og har 128 tegn. Extended ASCII bruker 8 bit.
    • •Si at vektorgrafikk er egnet for smarttelefonbilder. Foto fra kamera er rastergrafikk.
    • •Forveksle OTC (skriver tegn) med OUT (skriver tall) i LMC. 'S' skrives med OTC nar akkumulator=83.

    Personvern og trusselmodellering

    • •Tro at en organisasjon ikke er ansvarlig for personvern fordi de bruker ekstern IT-leverandor.
    • •Forveksle trusler mot integritet og tilgjengelighet. DDoS truer tilgjengelighet, MITM truer integritet.
    • •Tro at kryptert WiFi beskytter hele kommunikasjonen. Det beskytter bare strekningen fra enhet til ruter.
    • •Anta at ikke-konfidensiell informasjon ikke trenger HTTPS. Selv offentlig informasjon trenger integritetsbeskyttelse.
  • •Selvmodifiserende kode: programmet endrer sine egne instruksjoner under kjoring. Folg adressen noyaktig.
  • Datamaskinarkitektur

    • •Cache-beregninger (3-7 poeng) kommer pa nesten hver eksamen. Sett opp regnestykket systematisk: total = hits*hit-tid + misses*miss-tid.
    • •Sann/usann-oppgaver om maskinvare gir 5-8 poeng. Les pastanden noyaktig -- ofte er det ett ord som gjor den usann.
    • •Abstraksjonsnivaer: husk rekkfolgen transistor (lavest) -> porter -> registre -> pipeline -> instruksjoner (hoyest).

    Sikkerhet

    • •Sikkerhetsmal-oppgaven kommer pa HVER eksamen (2+ poeng). Husk KIT som kjerne, men sjekk om oppgaven ogsa godtar uavviselighet/sporbarhet/autentisitet. Distraktorene er alltid tiltak (brannmur, kryptering, tofaktor) og trusler (orm).
    • •Nokkel-oppgaver (3-5 poeng): tegn et diagram med sender og mottaker, og skriv hvilken nokkel som brukes for hver operasjon. Det gis ofte minuspoeng for feil avkrysning.
    • •Trusselmodellering: les scenarioet noyaktig og koble hver trussel til riktig sikkerhetsmal. DDoS=tilgjengelighet, MITM=integritet+konfidensialitet, spionprogram=konfidensialitet.
    • •Lar deg skadevaretabellen utenat (orm/virus/bakdor/tastelogger/logisk bombe/trojaner) og begrepene hash, PKI, nulldagssarbarhet og risiko -- de gir lette poeng som matching- eller sann/usann-oppgaver.

    Datanettverk

    • •Overforingshastighet og subnetting-oppgaver gir 5-8 poeng (ofte 2-4 poeng hver) og krever bare enkel regning. Ikke glem MB vs. Mbit-konverteringen! Bruk ALLTID nedlastingshastigheten nar du laster ned en fil.
    • •Sann/usann om TCP vs. UDP er vanlig. Husk: TCP = palitelig men tregere (flytkontroll, metningskontroll, rekkefolge), UDP = raskt men upalitelig (kun sjekksum). UDP egner seg IKKE for store filer.
    • •CIDR-oppgaver: konverter nettverksmasken til binaert, tell 1-ere for prefikslengde. 255.255.255.248 = /29 (29 enere). For subnett-/broadcastadresse: regn IP og maske til binaert, AND for subnett, inverter maske + OR for broadcast.
    • •Matching-oppgaver gar igjen: applikasjonsprotokoll -> TCP/UDP (HTTP/IMAP/FTP=TCP, DHCP=UDP, DNS=begge), og nettverkstopologier (stjerne/ring/mesh er topologier; klient/server og hash er det IKKE).
    • •Begrepsoppgaver om NAT, ARP, switch, DHCP (en per LAN), CDN, DNS-prefetching og IPv6 gir lette poeng -- pugg en kort definisjon for hver.

    Tegnkoding og datarepresentasjon

    • •RGB-oppgaven (1-2 poeng) er rene gratispoeng. Del hex-koden i tre par og konverter hvert par.
    • •Sann/usann om ASCII/UTF-8 gir 1-2 poeng. Husk: ASCII = 7 bit = 128 tegn, UTF-8 er bakoverkompatibel.
    • •OTC-oppgaver i LMC: sla opp ASCII-tabellen (den er gjerne oppgitt). Husk at OTC skriver tegnet, ikke tallet.

    Personvern og trusselmodellering

    • •Personvern-oppgaven gir 4-9 poeng og er ren leseforsaelse. Les scenarioet noyaktig og vurder hver pastand separat.
    • •Koble alltid trusler til sikkerhetsmal. Spor deg selv: truer dette Konfidensialitet, Integritet eller Tilgjengelighet?
    • •Husk at GDPR gjelder uansett -- man kan aldri 'se bort fra' personopplysningsloven.